AnonymBruker Skrevet 30. april 2016 Skrevet 30. april 2016 Jeg har ganske mye å gjøre på jobben for tiden men jeg trives og elsker jobben. Jeg har søkt på studier til høsten. Ellers er livet mitt rolig, jeg har ingen konflikter med mine nærmeste og alt er på plass og rolig. Likevel har det satt seg en knyttneve i magen på meg som er umulig å bli kvitt. Har forsøkt trening, pusteøvelser, og å snu tanker som kan stresse meg. Jeg lurer på hvorfor jeg har så sterk reaksjon på stress? Akkurat som om jeg har veldig kort vei fra tilstand av ro og til jeg går i krisemodus. Jeg kjenner igjen følelsen av angst fra jeg var barn. En voksen familiemedlem som bodde hjemme hos oss var noen ganger voldelig mot mine foreldre, jeg husker ikke hvor hyppig dette var, men husker frykten for at moren min skulle dø. hun ble aldri alvorlig skadet, men det ble kastet møbler og litt sånne lyder av basketak da jeg gjemte meg i et annet rom. Jeg hadde fluktplan klar, jeg hadde mye mareritt om denne personen og var redd for å bli alene hjemme med denne personen. Dette pågikk da jeg var rundt fem til jeg ble rundt 12 og familiemedlemmet flyttet fra oss. Kan denne opplevelsen ha påvirket kroppen min til å gå raskt inn i alarmberedskap? Eller tror du jeg bare en medfødt følsomhet? Anonymkode: 9ea1c...484 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.