NHD: Kjenne på følelser

[AnonymBruker]

Mitt største problem er å kjenne på følelser og i sær følelser som er negative. Jeg har sperret følelsene i ca. 20 år, unngått vanskelig situasjoner og latt være å ta ting innover meg. Nærhet og tillitt er også et problem. Dette har nå i en alder av 36 år begynt å skape problemer for meg og jeg har fått diagnosene depresjon og kompleks PTSD.

Jeg går til terapeuten en gang i uka og i tillegg har jeg gått på Escitalopram 20 mg i 4 måneder.

Nå har jeg kommet til det punktet at jeg er nødt til å kjenne på følelser og å snakke om følelser noe som er utrolig vanskelig for meg. I tillegg så må jeg prøve å bearbeide ting som har skjedd tidligere i livet.

Alt dette tapper meg for energi og kroppen min føles tung og trett, og jeg føler jeg trenger veldig mye søvn. Jeg føler også at medisin ikke har så stor virkning på meg lenger. Uro, mareritt, selvmordstanker og lyst til å skade meg har også kommet tilbake.

Jeg spør meg selv om jeg kommer til å klare disse følelsene, går det virkelig å forandre på ting som har vært sånn i så mange år...

Håpet mitt er jo å bli frisk og klare å leve et normalt liv, så jeg kommer til å jobbe hardt med meg selv, selv om det er aldri så vanskelig.

Finnes det kanskje andre medisiner som ville hjulpet meg bedre?

Noe jeg kan gjøre selv for å få en bedre hverdag?

 

 

Anonymkode: 3da24...35c

[AnonymBruker]

Hmm er det ingen som har vært bort i dette før?

Anonymkode: 3da24...35c

[AnonymBruker]

Hei. Det du beskriver om at du ikke har klart å kjenne på negative og vonde følelser er vel vanlig når man sliter psykisk.

Man har så store smerter og plager psykisk, at man er redd for å få det enda vondere. Det er jo en slags overlevelsemekanisme du har vil jeg tro. Men hvis jeg skal gi deg et godt råd, så må du prøve å få ut følelsene dine. Du blir dessverre ikke bedre av å gå rundt å holde avstand til følelsene. Det med bearbeiding av ting er viktig for deg og vil jeg tro. Har selv bort i å holde følelsene mine lukket, det var ganske tøft å gå sånn, så fikk jeg hjelp til å få ut følelsene mine, og ja det var et helvete. Men tårene og smertene jeg hadde da var verdt det. Kroppen og sjelen får en reaksjon når man får ut følelsene sine, og det er helt normalt. Vi mennesker er laget for å tåle både positive og negative følelser. Vi vil jo helst kjenne på de gode følelsene, men av og til er det nødvendig å kjenne på de vonde følelsene også. Du har sikkert masse følelser inni deg som du trenger hjelp til for å få ut, er klart det vil påvirke deg både psykisk og fysisk når du kjenner på følelsene. Men du har behandler som hjelper deg til dette og støtter deg. Det må du prøve å benytte deg av. Jeg forstår du er livredd for dette, men for din egen del så må du prøve å ta steget og få hjelp til å få ut følelsene dine.

 

Anonymkode: 6fa55...e69

[Stormwind]

Er du redd for at hvis du kommer til å begynne å kjenne på følelsene dine, enten de er positive eller negative, at du blir overveldet av dem?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Stormwind skrev:

Er du redd for at hvis du kommer til å begynne å kjenne på følelsene dine, enten de er positive eller negative, at du blir overveldet av dem?

Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere på det og det er jo bare noe jeg må lære meg for at jeg kanskje skal bli bedre, men når du har levd nesten hele livet med å sperre for følelser så klarer jeg ikke helt å se for meg hvordan jeg skal få det til.

Har gått en stund i terapi nå og har jo blitt litt flinkere å snakke om det som er vanskelig, kanskje det løsner etter hvert.

Anonymkode: 3da24...35c

[AnonymBruker]

Hva betyr det egentlig å "kjenne på" følelser? Da jeg var på DPS var dette noe kjerringene snakket mye om. Men jeg mener at det er en skala fra 0->100% følelser, og at det ikke er sånn at man kan "egentlig" ha følelser selv om man ikke føler dem.

Anonymkode: 41c64...9f9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr det egentlig å "kjenne på" følelser? Da jeg var på DPS var dette noe kjerringene snakket mye om. Men jeg mener at det er en skala fra 0->100% følelser, og at det ikke er sånn at man kan "egentlig" ha følelser selv om man ikke føler dem.

Anonymkode: 41c64...9f9

Det er vel en slags forsvarsmekanisme kroppen har. For min del så har dette skjedd meg etter at jeg flere gang ble seksuelt misbrukt som barn, noe som visst nok kan skje for at man skal "overleve". Jeg har klart meg ganske greit helt til for 2 år siden da alt begynte å gå galt, jeg mistet kontrollen over kroppen min å måtte søke hjelp hos lege. Har aldri snakket med noen om dette tidligere.

Jeg prøver ennå å forstå dette, men det er ikke så enkelt.

Anonymkode: 3da24...35c

[AnonymBruker]

Hvordan "kjenner" man på følelser? Er det det som er å "jobbe" med seg selv?

Anonymkode: e149e...8cc

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan "kjenner" man på følelser? Er det det som er å "jobbe" med seg selv?

Anonymkode: e149e...8cc

Tror man kan "jobbe" med seg selv på mange måter. Alle har forskjellige problemer.

 Jeg "jobber" med følelser og tillegg så må jeg "jobbe" med å holde meg i aktivitet og å få i meg nok mat. For eksempel om jeg blir urolig så må jeg stoppe opp å kjenne på følelsen av uro, tenke over det og beskrive det for meg selv slik at jeg er bevisst på hvordan det føles, så går jeg tur hver dag selv om jeg helst bare ville vært hjemme og jeg tvinger i meg fire måltider selv om jeg ikke har lyst på mat

Alle de 3 tingene er et stort ork å få til, men jeg gjør det fordi det skal være bra for meg og hjelpe meg til å bli bedre.

 

Anonymkode: 3da24...35c

[AnonymBruker]

Når man "kjenner på følelser", er det sånn at man må kjenne ordentlig godt etter?

Anonymkode: 41c64...9f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man "kjenner på følelser", er det sånn at man må kjenne ordentlig godt etter?

Anonymkode: 41c64...9f9

Man må virkelig jobbe med seg selv for å kjenne noe, vel.

Anonymkode: e149e...8cc

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Man må virkelig jobbe med seg selv for å kjenne noe, vel.

Anonymkode: e149e...8cc

Men er det noe lurt da? Sitte der som et nervevrak, fordi det er sånn man "egentlig" er?

Anonymkode: 41c64...9f9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det noe lurt da? Sitte der som et nervevrak, fordi det er sånn man "egentlig" er?

Anonymkode: 41c64...9f9

Nei, høres ganske dumt ut.

Anonymkode: e149e...8cc

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man må virkelig jobbe med seg selv for å kjenne noe, vel.

Anonymkode: e149e...8cc

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er det noe lurt da? Sitte der som et nervevrak, fordi det er sånn man "egentlig" er?

Anonymkode: 41c64...9f9

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, høres ganske dumt ut.

Anonymkode: e149e...8cc

Veldig useriøst.

Anonymkode: 3da24...35c