NHD - Om blikkkontakt

[AnonymBruker]

Jeg unngår blikkontakt helt konsekvent, men uten at andre merker det i noen særlig grad fordi jeg ser i retning av andres ansikt i en viss grad når jeg snakker med noen. Jeg bare unngår å se, bruker øynene ufokusert. Jeg legger også i svært liten grad merke til visuelle ting rundt meg, det er bare når jeg leser jeg fokuserer på det jeg ser.

Siden jeg alltid har hatt det slik, så er det ikke så lenge siden jeg oppdaget hvor lite jeg ser og hvor sterk motvilje jeg har mot å møte andres blikk.  Vet ikke om det er noe poeng å endre dette mønsteret, men jeg opplever meg som ganske fastlåst. Sliter mye med en fundamental usikkerhet i forhold til andre mennesker, men oppfattes nok snarere som selvsikker enn usikker av andre.

Hvordan forstå dette med at blikkontakt oppleves som umulig? Er det realistisk at dette kan bli annerledes? Jeg kan godt overstyre meg selv og se mer på andres øyne, men da "ser" jeg enda mindre enn ellers fordi jeg fjerner meg både emosjonelt og ved å gjøre noe med øynene mine som gjør at jeg ikke oppfatter noe.

 

Anonymkode: 9f95a...625

[frosken]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg unngår blikkontakt helt konsekvent, men uten at andre merker det i noen særlig grad fordi jeg ser i retning av andres ansikt i en viss grad når jeg snakker med noen. Jeg bare unngår å se, bruker øynene ufokusert. Jeg legger også i svært liten grad merke til visuelle ting rundt meg, det er bare når jeg leser jeg fokuserer på det jeg ser.

Siden jeg alltid har hatt det slik, så er det ikke så lenge siden jeg oppdaget hvor lite jeg ser og hvor sterk motvilje jeg har mot å møte andres blikk.  Vet ikke om det er noe poeng å endre dette mønsteret, men jeg opplever meg som ganske fastlåst. Sliter mye med en fundamental usikkerhet i forhold til andre mennesker, men oppfattes nok snarere som selvsikker enn usikker av andre.

Hvordan forstå dette med at blikkontakt oppleves som umulig? Er det realistisk at dette kan bli annerledes? Jeg kan godt overstyre meg selv og se mer på andres øyne, men da "ser" jeg enda mindre enn ellers fordi jeg fjerner meg både emosjonelt og ved å gjøre noe med øynene mine som gjør at jeg ikke oppfatter noe.

 

Anonymkode: 9f95a...625

Skulle du ønske at dette kunne bli annerledes eller er det greit for deg at det er slik?

[FGT]

Den ‎03‎.‎05‎.‎2016 at 8.43, AnonymBruker skrev:

Jeg unngår blikkontakt helt konsekvent, men uten at andre merker det i noen særlig grad fordi jeg ser i retning av andres ansikt i en viss grad når jeg snakker med noen. Jeg bare unngår å se, bruker øynene ufokusert. Jeg legger også i svært liten grad merke til visuelle ting rundt meg, det er bare når jeg leser jeg fokuserer på det jeg ser.

Siden jeg alltid har hatt det slik, så er det ikke så lenge siden jeg oppdaget hvor lite jeg ser og hvor sterk motvilje jeg har mot å møte andres blikk.  Vet ikke om det er noe poeng å endre dette mønsteret, men jeg opplever meg som ganske fastlåst. Sliter mye med en fundamental usikkerhet i forhold til andre mennesker, men oppfattes nok snarere som selvsikker enn usikker av andre.

Hvordan forstå dette med at blikkontakt oppleves som umulig? Er det realistisk at dette kan bli annerledes? Jeg kan godt overstyre meg selv og se mer på andres øyne, men da "ser" jeg enda mindre enn ellers fordi jeg fjerner meg både emosjonelt og ved å gjøre noe med øynene mine som gjør at jeg ikke oppfatter noe.

 

Anonymkode: 9f95a...625

Hvor gammel er du ? Dette kan mer eller mindre forandre seg med årene. Er du interessert nok  i andre mennesker ? Hva er vanskeligst , å ha blikk kontakt når du snakker, eller når en snakker til deg ?  Hva tror du er grunnen til at du ikke har blikk-kontakt  når du snakket med noen ? 

Endret 4. mai 2016 av FGT