Ekspertsvar NHD - Psykiater som ikke vil kombinere to typer AD

[Tandorini]

Hei!

Har hatt et par medisinspørsmål her i det siste. Diagnose f33.2, medisinert over tid med Seroquel 400 mg og Lamictal 300 mg. Fortsatt med nedturer, og ellers totalt mangel på glede eller lyst. Fikk av deg råd om å forsøke Wellbutrin. Etter en rask forverring spurte jeg deg om ECT var et alternativ, og du svarte meg da at to typer AD i kombinasjon, over tilstrekkelig tid, burde være prøvd først.

Nå har jeg fått tildelt en ny psykiater poliklinisk, den forrige har sluttet. Møtte ham for første gang for en uke siden, sammen med psykologen. Han hadde sikkert satt seg inn i journalen på forhånd, i tillegg til at jeg kort redegjorde for historikk og situasjon. Jeg sa at jeg var blitt bedt om grundig å vurdere ECT. Jeg avsluttet redegjørelsen med å si at jeg har undersøkt selv, hørt med en psykiater uten tilgang til journalen min (dvs. deg), og bestemt meg for at jeg ønsker et siste medikamentelt alternativ. Og at jeg da tenker Wellbutrin, i kombinasjon med et SSRI, for eksempel Cipralex.

Han svarte bare at han var skeptisk. Jeg spurte om hvorfor, og han svarte at det kunne bli noen bivirkninger. Jeg spurte om hvilke bivirkninger han da tenkte på, og han mumlet noe om interaksjoner og kroppslige bivirkninger. Psykologen spurte om han kunne være mer konkret. Han sa at det kunne være noe metabolske greier og sånt, men iallfall, han var skeptisk. Han sa jeg kunne starte på Wellbutrin, men at det ikke var aktuelt å vurdere noe SSRI nå. Om det i det hele tatt skulle vurderes, så måtte et av de andre medikamentene bort. Det er mulig det bare var måten han ordla seg på, men det hørtes ut som om han talte antall medikamenter og kom til at fire for mange, og da måtte et av dem bort, uten noe resonnement rundt hvilket og hvorfor.

Jeg kjenner jeg ble veldig usikker på denne psykiateren. Kanskje har han en del kunnskap, men når han svarer meg på denne diffuse måten vet jeg ikke om han gjør det fordi han ikke innehar kunnskapen, om han er usikker på seg selv, eller bare ikke nedlater seg å diskutere faglig med pasienter. Hadde han kommet med faglige begrunnelser kunne jeg forstått det. Og så heller tatt diskusjonen derifra. Denne psykiateren virket ikke utpreget arrogant heller. Han var mer lavmælt, anonym.

Det er vanskelig å få til noen dialog med noen som sier "jeg er skeptisk". Den forrige psykiateren jeg hadde var svært tydelig og konkret, og jeg forsto bakgrunnen for forordningen av ulike medikamenter. Jeg er selv helsepersonell, men ikke lege. Jeg er vant med at mine behandlere snakker med meg på et faglig nivå. Det er ikke slik at jeg er vant med å bestemme medikamenter og behandling selv, men jeg er vant med å få gode forklaringer på hvorfor det og det er valgt fremfor noe annet. Da har jeg respektert det, og etterfulgt forordningene.

Nå har jeg kommet i en situasjon hvor jeg føler jeg har fått en inkompetent psykiater. Det er ikke sikkert det er sånn det er, men det er følelsen jeg sitter igjen med når jeg ikke får begrunnede svar.

Spørsmål til deg, NHD:

1. Må Seroquel eller Lamictal tas vekk før det eventuelt legges til et SSRI?

2. Hvordan bør jeg gå frem, dersom hans fortsatt ikke svarer meg på en ordentlig måte? Bør jeg da be om en second opinion fra en annen psykiater? Jeg vil jo ikke være den vanskelig pasienten som ber om second opinion tvert noen ikke gjør som jeg ønsker.

3. Jeg forstår at det kan være verdt et forsøk å legge til kun Wellbutrin i første omgang. Men samtidig er det jeg som har det veldig dårlig fra dag til dag. Det antas at det er den samme depresjonen som har pågått siden høsten 2014, selv om jeg har hatt hodet over vannet i perioder. Dersom det er betraktelig større sjanse for bedring om det legges til et SSRI med en gang, så er jo det noe jeg ønsker. (Har tidligere forsøkt en rekke AD; SSRI/SNRI/Aurorix/TCA/Brintellix, som monoterapi eller i kombinasjon med Lamictal uten tilfredsstillende effekt.) Ville du anbefalt meg å kjempe for at det ligges til et SSRI nå, eller bør jeg bare ligge lavt?

Jeg ønsker som sagt ikke å være "den pasienten". Men jeg vet jo selv hva som har vært prøvd, og hvordan hverdagen arter seg for meg nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

au, au. Her lukter det kompetansesvikt lang vei :-(

1. Nei, de må ikke tas vekk.

2. Ja, du burde finne en annen psykiater.

3. Det er absolutt et forsøk verdt å legge til kun Wellbutrin. 300 - 450 mg. Hvis det er et du kan få han med på, så gå for det.

 

 

[Tandorini]

11 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

au, au. Her lukter det kompetansesvikt lang vei :-(

1. Nei, de må ikke tas vekk.

2. Ja, du burde finne en annen psykiater.

3. Det er absolutt et forsøk verdt å legge til kun Wellbutrin. 300 - 450 mg. Hvis det er et du kan få han med på, så gå for det.

 

 

Tusen takk for svar! Godt å få bekreftet fra deg at dette ikke er ok, men samtidig utrygt å vite at jeg må styre dette selv om jeg skal få god behandling.

Min gamle psykiater uttalte en gang at "Felleskatalogen er for allmennpraktikere". Det synes jeg var veldig godt sagt.

Jeg får ham vel ikke med på mer enn 300 mg Wellbutrin. Men kanskje skal jeg forsøke å holde ut til det er utprøvd. Og dersom det ikke har blitt bedre på 2-3 uker med 300 mg Wellbutrin (da er vi et stykke ut i juni), så må jeg be om uttalelse (helst konsultasjon), med en annen psykiater.

Jeg føler at jeg kaster bort verdifull behandlingstid når det blir sånn som dette. Tiden jeg egentlig skal bruke til meta-kognitiv terapi hos psykologen brukes til å diskutere ubrukelig psykiater, noe som ikke fører til noe her og nå uansett.

Uansett, takk for tydelig svar. Så kan det være at det dukker opp et nytt spørsmål her om noen uker, om jeg blir stående helt fast.