Ekspertsvar Hva gjør man v/kriser

[AnonymBruker]

Hei

Når man sliter med depresjon og generell angst, hva gjør man når det dukker opp kriser?

Min far har fått kreft. De vet ikke hvilken type eller prognoser enda og det er så slitsomt å gå og vente. 

Jeg merker at det kommer så mye tanker,  særlig ekstensielle og så mye angst.  Men det er jo ikke jeg som er syk,og jeg må prøve å holde meg sammen.

Men alt er så vanskelig.  Hva gjør man? 

 

Anonymkode: 6b831...ede

[AnonymBruker]

Hei!

Huff så leit med din far  Min erfaring er at dette er vanskelig for alle uavhengig av om man har angst/depresjon. Og spesielt vanskelig må det være for din far. Når man ikke vet type og prognose er man litt i et vakum hvor ingenting skjer og det er kanskje den vanskeligste tiden. Et sjokk og så mange spørsmål og foreløpig ingen svar. Føler virkelig med dere. 

Jeg har vært igjennom 2 runder med dette i nær familie og med angst selv. Jeg, som alle andre i nær familie, gikk igjennom mye følelser og tanker i disse livskrisene. Vi var lei oss, redde, bekymret, til tider paniske. Det var oppturer og det var nedturer. Et helt naturlig reaksjonsmønster ved alvorlig sykdom.

Håper du har noen du kan snakke litt med og jeg håper for dere at det er muligheter for behandling og helbredelse.

Trøsteklem

Anonymkode: f5ee5...dae

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Når man sliter med depresjon og generell angst, hva gjør man når det dukker opp kriser?

 

Anonymkode: 6b831...ede

De fleste har stor nytte av å snakke med gode venner og gjøre hyggelige ting - gjerne i kombinasjon.

[frosken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Når man sliter med depresjon og generell angst, hva gjør man når det dukker opp kriser?

Min far har fått kreft. De vet ikke hvilken type eller prognoser enda og det er så slitsomt å gå og vente. 

Jeg merker at det kommer så mye tanker,  særlig ekstensielle og så mye angst.  Men det er jo ikke jeg som er syk,og jeg må prøve å holde meg sammen.

Men alt er så vanskelig.  Hva gjør man? 

 

Anonymkode: 6b831...ede

Jeg tror det er viktig både å snakke litt med folk rundt seg om det som skjer og samtidig prøve fortsette med den vanlige hverdagen. Det kan også være greit å minne seg selv om at slike ting rammer de fleste i løpet av livet, og at vi tåler mye mer enn vi tror.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det går ikke bra m meg.  Må vente over ei uke på å få svar på biopsi for å finne ut hvilken krefttype faren min har. Han er kjempenedfor og jeg prøver å være sterk. Men angsten og depresjonen holder på å knekke meg. Sover ikke, spiser ikke, men prøver å ikke vise noe til pappa. D er så fælt 

Anonymkode: 6b831...ede

[Solemnity]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det går ikke bra m meg.  Må vente over ei uke på å få svar på biopsi for å finne ut hvilken krefttype faren min har. Han er kjempenedfor og jeg prøver å være sterk. Men angsten og depresjonen holder på å knekke meg. Sover ikke, spiser ikke, men prøver å ikke vise noe til pappa. D er så fælt 

Anonymkode: 6b831...ede

Moren min har nylig blitt rammet alvorlig helsemessig. Jeg hadde det heller ikke greit da det inntraff, men jeg fungerer bedre nå. Det som hjalp meg mest var å innrømme for meg selv at en sorgprossess var nødvendig, selv om hun lever fremdeles, og at hverdagen fortsetter. I noen dager falt jeg ut i forhold til venner og universitetet, men når jeg tok meg selv sammen og deltok - selv om det var vanskelig enkelte stunder - så ble jeg sterkere. Det er helt greit å være fortvilet, lei seg, sint, sliten - men man må plukke seg selv opp igjen og ta fatt.

Ting tar tid og livet går videre, kort og brutalt sagt.

[AnonymBruker]

Bor din mor i nærheten slik at du kunne tilbringe tid m henne mens ho var sjuk? 

Anonymkode: 6b831...ede