Bare å hoppe i det?

[Gondor]

Jeg har problemer med å sette grenser for meg selv. For et halvt år siden "slo jeg opp" med en venninne som bestandig er negativ og klager. Jeg har ikke hatt godt av å være sammen med henne. Jeg skrev et brev til henne og forklarte i vennlige ordelag at jeg syntes vi skulle ta en pause fra vennskapet fordi jeg syntes det var preget av negativitet og klaging. Hun responderte bra på det. Allikevel sender hun meg meldinger. Jeg har ikke svart. Frem til nå. Hun sendte meg en klagemelding og sa at hun savnet min humor og den gode samtalen og om vi ikke kunne møtes ute og ta en kopp kaffe sammen? Jeg følte jeg måtte svare. Jeg svarte at jeg ville vente til det ble godt og varmt sånn at vi kunne sitte på en utekafe. Nå er det jo godt og varmt! Jeg har ikke lyst til å møte henne. Hva gjør jeg nå? Forslag?

Det andre loddet i mitt liv er ex-mannen min. Han har fremdeles tak på meg og ber meg blant annet om å handle for ham selv om butikken er noen hundre meter unna. Jeg sier ja selv om jeg vet at han hadde hatt godt av å komme seg ut. Jeg er veldig irritert over situasjonen, men har jo bare meg selv å takke.

Jeg må lære meg å si nei på en vennlig og sivilisert måte. Men det er så sabla vanskelig! Jeg er redd for sinte reaksjoner. Samtidig ønsker jeg å frigjøre meg fra giftige mennesker som bare utnytter meg.

Dette er virkelig en svakhet ved min karakter. Karakterløs vil man vel kanskje kalle det.

Hvordan skal jeg klare å uttrykke at nei, dette vil jeg ikke være med på?

Jeg lengter etter den friheten et nei ville gi.

 

 

 

[stjernestøv]

Er ikke flink til å sette grenser selv, men når man er dårlig kan man jo ingenting. Så folk er vant til at jeg ikke er helt i form, det er kanskje noe du kunne si? At du ikke er helt i form? Eller blir det feil? 

[Madelenemie]

9 minutter siden, Gondor skrev:

Jeg har problemer med å sette grenser for meg selv. For et halvt år siden "slo jeg opp" med en venninne som bestandig er negativ og klager. Jeg har ikke hatt godt av å være sammen med henne. Jeg skrev et brev til henne og forklarte i vennlige ordelag at jeg syntes vi skulle ta en pause fra vennskapet fordi jeg syntes det var preget av negativitet og klaging. Hun responderte bra på det. Allikevel sender hun meg meldinger. Jeg har ikke svart. Frem til nå. Hun sendte meg en klagemelding og sa at hun savnet min humor og den gode samtalen og om vi ikke kunne møtes ute og ta en kopp kaffe sammen? Jeg følte jeg måtte svare. Jeg svarte at jeg ville vente til det ble godt og varmt sånn at vi kunne sitte på en utekafe. Nå er det jo godt og varmt! Jeg har ikke lyst til å møte henne. Hva gjør jeg nå? Forslag?

Det andre loddet i mitt liv er ex-mannen min. Han har fremdeles tak på meg og ber meg blant annet om å handle for ham selv om butikken er noen hundre meter unna. Jeg sier ja selv om jeg vet at han hadde hatt godt av å komme seg ut. Jeg er veldig irritert over situasjonen, men har jo bare meg selv å takke.

Jeg må lære meg å si nei på en vennlig og sivilisert måte. Men det er så sabla vanskelig! Jeg er redd for sinte reaksjoner. Samtidig ønsker jeg å frigjøre meg fra giftige mennesker som bare utnytter meg.

Dette er virkelig en svakhet ved min karakter. Karakterløs vil man vel kanskje kalle det.

Hvordan skal jeg klare å uttrykke at nei, dette vil jeg ikke være med på?

Jeg lengter etter den friheten et nei ville gi.

 

 

 

Hei!

Jeg tror jeg ville sagt at jeg trenger tid for meg selv, og at når det passer vil jeg ta kontakt/kan vi treffes, jeg ville nok lagt til et smilefjes, for å gjøre det hele ufarlig og avslappet, og fjernt fra sånt som oppgjør. ( vi vet jo tross alt ikke mer en stykkevis og delt, og med det kan vi ta noen, men ikke for lange eller for bestemte, beslutninger) 

Jeg strever selv med å si nei, jeg er ikke så redd for at andre skal bli sinte, men jeg er veldig redd for å såre mennesker inn i hjertene. Jeg liker ikke at andre er sinte på meg, men jeg parkerer mer sinna-følelser, som lettere urimelige, enn følelser av sårethet. De siste kan vippe meg av pinnen, om du skjønner, hvis noen er lei seg blir jeg veldig fortvilt, og da faller mange prinsipper (andre ser det kanskje ikke, men jeg får et følelsesmessig jordskjelv inni meg). Prinsipper faller ikke alltid sånn at andre skjønner det, jeg kan holde fast ved prinsipper lenge, men inni meg, særlig om natten, kan jeg bli skikkelig fortvilt om det er sånn at jeg har såret, krenket, skadet, forvoldt skade og på den måten gitt andre sorg i hjertet sitt.

Men så lenge man følger opp sine medmenneskelige plikter, så kan man ressonere seg frem til sakens kjerne og hvordan se den objektivt. Det hjelper i vertfall meg.

[Gondor]

For noen flotte svar fra dere begge to! Tusen takk!

[Nicklusheletida]

Jeg blokkerte min x, slik at han ikke kan nå meg på telefonen. Når det er noe viktig, så spør vi hverandre på mail i steden. Det kan f.eks være bytting av dager, foreldremøter, konferansetimer, fritidsaktiviteter osv. Det har fungert bra og tonen på mail har vært mye bedre enn på telefonen.  Da har man også mulighet til å få tenkt seg om før man svarer. Når det gjelder x-venninne ville jeg valgt å si at du mener dere er ulike og ikke passer sammen som venner. Ferdig med det. 

[Annkarin]

Jeg har samme problem