Ekspertsvar skjønner ikke men fortvilt og sjokkert

4. mai 2016

I dag skjedde noe som både har sjokkert og skapt så mye tanker hos meg at jeg ikke greier sortere det.

Jeg vet jeg gjorde galt ved å gi en medisin til mitt barn,

men det må sees og forståes inn i 5 års mareritt med å forklare at lekser er nødvendig, med å se barnet mitt gråte og vegre seg, ved å se og erfare at alt som sies, leses og læres, går like fort ut som inn.

Jeg gjorde noe som ikke er riktig, og jeg ønsker ingens mening om det, da jeg vet det, men jeg trenger andres mening om hva jeg nå gjør, med den situasjonen vi nå er i.

I mitt barns gråt, lekser og vitaminmengde til frokosten, la jeg en bitteliten halv tabelett, selvsagt oppdaget barnet det og jeg sa at trengte litt ekstra e vitamin, og barnet svelget. Det gikk ca 20 min, så skjedde dette:

Barnet satt på stolen og lå ikke under bordet.

Barnet gikk på to ben for å hente noe, og tok ikke araber flik flak tre ganger med resultat, aner ikke hva det egentlig skulle.

Barnet leste lekser en time uten en eneste protest og tåre, og da fikk fri, løp ikke??? men satt fortsatt stille og ville heller lese videre i boken???

Jeg ble for å si det mildt sagt mer og mer bekymret over stillesittingen, så jeg sa, "skal du ikke ut på trampolinen?" nei, svarte barnet mitt, orker ikke??

Jeg bad barnet mitt hente og gjøre noe, og uvanlig trengte ingen beskjed gjentatt, gikk og gjorde akkurat det!!

Da vi snakket sammen, satt barnet helt stille på stolen? uten å gli ned, uten å hompe, uten å bli borte mentalt, som om superfokusert.

Så oppfordret jeg sterkt til å gå ut på trampolinen, men da sa hun at hun var så trøtt at hun ville sove litt?? HÆ?

Siden fridag sa jeg at kunne jo sove litt, men jeg ble mer og mer sjokkert, dette barnet sov aldri som baby på dagtid, knapt om natten, og nå som 10 åring sover hun sent og lite også om natten, hun er en tornado, og om natten er hun like urolig som meg, unntatt forran PC med pc spill, og ganske vanskelig å sove med, i vertfall for mennesker som tror man skal ligge stille i sengen før man sovner. jeg syns det er helt ok å bevege seg når man ligger i en seng, men det er de fleste uenige i.

I midten av juni har vi time til utredning for adhd, men når mitt barn sovner av amfetamin, så skjønner jeg jo at hun har adhd.

Men hva skal jeg gjøre, si, hvordan forklare hva jeg gjorde til utreder?, hvorfor jeg gjorde dette, og samtidig bli forstått som en forelder så nær sitt barn at ser hvordan det strever, og midt i den forferdelige gråten og fortvilelsen gjennom år, ved en halv, bitteliten pille, oppleve total ro, til og med trøtthet og søvn, når fikk en halv tabelett med dekstroamfetamin.

På en måte skulle jeg ønske jeg ikke gjorde dette, på en annen måte er det greit,

for jeg greier ikke holde tilbake det jeg har gjort, som jeg vet er feil!

Hva kan skje når jeg forteller barnepsykiateren om det jeg gjorde og at mitt barn blir kjemperolig av amfetamin?

Jeg greier ikke å lyve/holde tilbake det jeg har gjort, men selv om det ikke var riktig, så gjorde jeg altså dette, men den totale personlighetsendringen, fra alltid hyper enten i munnen eller i kroppen, at en sånn person kan bli så rolig, fokusert og så trøtt av amfetamin, det var jeg helt ufoeberedt på.

Jeg er sjokkert og lei meg, og jeg aner ikke hva jeg skal si, hvordan forklare det jeg gjorde:-(

Anonymkode: 026c8...e97

4. mai 2016

Jeg skjønner din fortvilelse og at du gjorde det du gjorde. Den sirupen som er i dagens ADHD-utredning av barn, er en skam og etisk helt forkastelig. Barnet tvinges til å leve med sin funksjonshemming alt for lenge.

Fortell legen at du en gang i fortvilelse "prøvebehandlet" barnet ditt med en tablett sentralstimulerende og om den fantastiske effekten. Jeg tror de aller fleste vil forstå.

4. mai 2016

Jeg er enig med NHD. Jeg forstår fortvilelsen, vi har selv måtte kjempe for en diagnose for sønnen vår (autisme) - fordi han ikke utagerte. Barn som oppfører seg bra på skolen, altså ikke er til plage for de voksne, blir ikke diagnosert. Jenter med ADHD faller ofte under denne kategorien.

Si det som det er og legg vekk skyldfølelsen, men ikke medisiner henne ytterligere. Mest fordi det mest sannsynlig vil vanskeliggjøre diagnoseringen.

5. mai 2016

22 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg skjønner din fortvilelse og at du gjorde det du gjorde. Den sirupen som er i dagens ADHD-utredning av barn, er en skam og etisk helt forkastelig. Barnet tvinges til å leve med sin funksjonshemming alt for lenge.

Fortell legen at du en gang i fortvilelse "prøvebehandlet" barnet ditt med en tablett sentralstimulerende og om den fantastiske effekten. Jeg tror de aller fleste vil forstå.

Hei!

Tusen takk, da sier jeg det til barnepsykiateren, nå ble jeg veldig beroliget.

For det er umulig for meg å holde sånt tilbake, samtidig var jeg virkelig bekymret for å bli sett på som en uansvarlig mor,

barnepsykiateren er gift med voksenpsykiateren, og han er en mann som virkelig har god kompetanse, samt som han sa, han er pragmatiker, noe hans kone er også.

Men hans kone kjenner ikke meg/oss, og vet jo ikke i samme grad som hennes mann at jeg er ansvarlig, hennes mann sa jeg er en meget god mor, samt meget flink. Det var egentlig jeg som først sa jeg er en flink mor først, fordi jeg refererte til en annen psykiater, og ppt og mange andre instanser som nettopp sier og syns jeg er flink, og siden han ikke kjente meg så godt ville jeg informere han om hvorfor min datter er så flink sosialt. Men så sa han, og presiserte han, at han også syns jeg var det.

Og da han satt og leste mitt barns journal med tester og pedagogiske rapprorter fra to instanser, satt han og ristet på hodet og sa, "ikke bra, ikke bra, ikke bra".

For det han leste var som tatt ut av en lærebok om adhd, så at min tenåringsdatter ikke hadde fått riktig diagnose før, var han rystet over. Men han leste også at jeg hadde tidlig kontaktet flere instanser fordi barnet ikke sov, dette hadde jeg glemt, og jeg var bekymret. Etter at jeg oppdaget at alt av vansker forsvant da min tenåringsdatter fikk sentralstimulerende, spurte jeg han om han visste om en god barnepsykiater med kompetanse på adhd, og da nevnte han sin kone.

Han sa vi skulle gå til fastegen og få henvisning, også ønske oss en spesifikk psykiater. Så jeg vet ikke helt sikkert hvem vi har fått time til, men jeg håper det er hans kone.

Min tenåringsdatter har fått et nytt liv på medisiner, hun gjør lekser selv, og alene, (det er helt nytt for oss) hun tar ansvar, husker sine avtaler, lærerne sier de får nå kontakt med henne, hun greier å organisere livet sitt med skole og avtaler på en så annerledes måte, at det er snakk om totalforandring. I tillegg sover hun hver eneste natt, hun har aldri sovet en hel natt før hun fikk sentrastimulerende. Hun er lykkelig, og hun har fått mer selvtillit, for hun greier alt på egenhånd.

Anonymkode: 026c8...e97

5. mai 2016

21 timer siden, Solemnity skrev:

Jeg er enig med NHD. Jeg forstår fortvilelsen, vi har selv måtte kjempe for en diagnose for sønnen vår (autisme) - fordi han ikke utagerte. Barn som oppfører seg bra på skolen, altså ikke er til plage for de voksne, blir ikke diagnosert. Jenter med ADHD faller ofte under denne kategorien.

Si det som det er og legg vekk skyldfølelsen, men ikke medisiner henne ytterligere. Mest fordi det mest sannsynlig vil vanskeliggjøre diagnoseringen.

Hei!

Ja jeg skal gjøre dette.

Jeg er lettet nå.

Grudde meg til å lese svaret, for vet jo det ikke var riktig å gjøre dette, men jeg var sååå fortvilt!

Jeg er egentlig ikke positiv til medisiner og barn, men jeg er enig med psykiateren som utredet min tenåringsdatter, og jeg ser jo hos henne også en enorm endring ved sentralstimulerende. Hun kan feks gjøre lekser selv, og hun sover hele natten!

Min yngste datter er enda mer lik meg, men hun er stille og høflig på skolen, så som du sier, da er man ikke noe problem for de voksne og man kan tydeligvis ikke bli fanget opp. Hun har en annen diagnose, autisme, og nordvoll sa at mennesker med autisme får det mye bedre når de får feks adhd problematikk under kontroll.

Hun er mer lik meg på den måten at er veldig i farta, som min mann sier, og vi har mye synlig uro, og medisinene virket nok enda kraftgere på henne enn storesøster. Så ja jeg skal ikke gjøre det igjen, men holde ut, til utredningen starter, for jeg syns en psykiater må se på medisiner og doser når et barn blir så slapp, at blir trøtt av dekstroamfetamin.

Jeg vil jo heller ikke at hun skal bli så ulik seg selv, jeg er vant til at hun fyker rundt, snurrer, tar salto baklengs, forlengs og med skru, og den delen savnet jeg når hun bare satt der, helt rolig :huh: