Tvangstanke-helt forferdelig

[AnonymBruker]

Hei.

 

Er en kvinne i midten av 20årene som de siste 2 mnd har hatt fæle tvangstanker. Har noen bra perioder og da føles det bra , men når de sniker seg innpå igjen kan det til tider føles uutholdelige.

 

Jeg fungerer i jobb og er utdannet. Jeg klarer å skyve tankene vekk da.

Er pliktoppfyllende og blir sett på som positiv.

 

 

De tvangstanker jeg har føler jeg er så ille at det holder jeg kun for meg selv og ønsker ikke si det til noen. Men har lest at en del sliter med tanker som om at en er redd for å skade andre. Det hadde jeg for ett år siden for mine tantebarn som jeg er så glade i. Dette gav seg etter kort tid.

 

For noen mnd siden fikk jeg en syk tanke om at jeg er redd for et nært familiemedlem skal forgripe seg på meg. Jeg skjønner ingenting for denne personen er jeg veldig gla i og vet jo at dette aldri kommer til å skje. Men blir redd mine egne tanker. Det er fælt. Jeg føler jeg er den eneste i verden som har en slik tanke.

 

Jeg prøver å trene og være med venner på fritiden og det hjelper en liten stund men kommer tilbake. Slike tanker skaper et lite ubehag i bryst noen ganger. For en uke siden ble jeg så sliten at jeg begynte å hyperventilere og gråte. Det har jeg Ikke opplevd før. 

 

Hva skal jeg gjøre? Redd for å bli sett på som gal.

Anonymkode: df431...d43

[AnonymBruker]

Jeg kan fortelle deg at du er ikke alene om å ha det slik og du er ikke gal. Jeg forstår godt at dette oppleves skremmende. Jeg fikk en gang i tiden hjelp for noe tilsvarende. Tankene mine, var i likhet med dine, relatert til redselen for å skade noen og jeg hadde også tanker om at jeg kunne bli forgiftet av noen nær meg.

Jeg snakket med psykolog om dette etter ei tid da jeg ikke orket å bære det alene lengre. Jeg trodde også at jeg var i ferd med å bli gal og var livredd at jeg skulle "miste" det og faktisk gjøre det jeg tenkte. Psykologen forsikret meg om at jeg hverken kom til å bli gal eller handle i forhold til tanker. Han rådet meg til å ikke kjempe mot tankene, men bare la de "flyte" gjennom. Han sa også ettertrykkelig at en tanke er kun en tanke.

Jeg klamret meg til det han sa uten egentlig å være overbevist. Jeg ble redd når tankene kom, men jeg sluttet å vektlegge dem isamme grad. Jeg valgte sterkt å tro at dette kommer til å forsvinne og de får bare være der samtidig som lever livet på tross av.

Jeg kan ikke si deg annet enn at dette vil gå over. Dette er ikke farlig og du er ikke og du blir ikke gal.

Anonymkode: 147eb...745

[AnonymBruker]

Takk for et godt svar Håper det går over for dret er svært slitsomt.

 

Ingen andre med erfaringer?

 

Ts.

Anonymkode: df431...d43

[AnonymBruker]

Har hatt masse tvangstanker om at jeg skulle si veldig upassende ting høyt i forsamlinger, skade mennesker og dyr eller mer harmløse ting som å telle alt mulig. Jeg turde ikke vaske klær på mer enn 30 grader fordi jeg hadde lest en avisartikkel om noen gutter som vasket en katt på 90 grader så den døde. Etter det fikk jeg alltid tanker om at det skulle være et lite dyr i vaskemaskinen. Det teiteste er at jeg har ikke en gang kjæledyr! 

Tvangstanker er mye mer vanlig enn man skulle tro; de aller fleste har dem, men noen plages i større grad. De som lider veldig under dette kan ha nytte av psykolog og/eller medisiner.

Det som er viktig å huske på er at det bare er tanker og tanker i seg selv er ikke farlig selv om de er ubehagelige  

Anonymkode: 8deca...02b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt masse tvangstanker om at jeg skulle si veldig upassende ting høyt i forsamlinger, skade mennesker og dyr eller mer harmløse ting som å telle alt mulig. Jeg turde ikke vaske klær på mer enn 30 grader fordi jeg hadde lest en avisartikkel om noen gutter som vasket en katt på 90 grader så den døde. Etter det fikk jeg alltid tanker om at det skulle være et lite dyr i vaskemaskinen. Det teiteste er at jeg har ikke en gang kjæledyr! 

Tvangstanker er mye mer vanlig enn man skulle tro; de aller fleste har dem, men noen plages i større grad. De som lider veldig under dette kan ha nytte av psykolog og/eller medisiner.

Det som er viktig å huske på er at det bare er tanker og tanker i seg selv er ikke farlig selv om de er ubehagelige  

Anonymkode: 8deca...02b

Ts her.

 

Tusen takk for svar blir litt lettet av å høre at det er flere som kan ha slike tanker. Da føler jeg meg ikke så alene. Heldigvis er ikke tanker farlige. Men kan være veldig ubehagelig og slitsomt :/

Anonymkode: df431...d43