Finnes det alternativer til narkose (gynekologskrekk)?

[FjellOgDalar]

Jeg er i behov av gynekolog, og takket være overgrepstraumer har jeg slik angst for slikt at jeg hittil har fått gjort gyn.relaterte saker under full narkose. Nå synes jeg bare det er så ugreit. Utredninger tar lengre tid, og jeg blir skikkelig krakilsk og uspiselig når jeg våkner av narkosen. Personlig kan jeg komme over det, men det kan bli en mare for de andre som ligger på post-op. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gått til "vanlig gynekolog" uten annet enn noe "dop" som slår hardt. Noe som ikke krever anestesiteam. Jeg har personer som kan passe på meg om jeg tar noe jeg blir for svimete til å ta tilstrekkelig vare på meg selv av. Vanlige benzo i vanlige doser har ikke nok effekt i en så ekstrem situasjon, da jeg går fast på Rivotril av strengt somatiske årsaker (epilepsi). Jeg vet jo at noen får sterke saker ifm. tannlegeskrekk, men ikke eksakt hva.

Det beste ville jo virkelig være å komme over den angsten, men jeg aner ikke hvordan jeg skulle jobbet med det. Er jo ikke akkurat en lett problemstilling å drive eksponeringsterapi for...

Kanskje andre her som har kommet over slik angst? I tilfelle hva var det som hjalp?

[Kalevaala]

Jeg kom til å tenke på det man gir av og til i forbindelse med gastroskopi: Er det Dormicum det heter tro? 

[XbellaX]

12 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg er i behov av gynekolog, og takket være overgrepstraumer har jeg slik angst for slikt at jeg hittil har fått gjort gyn.relaterte saker under full narkose. Nå synes jeg bare det er så ugreit. Utredninger tar lengre tid, og jeg blir skikkelig krakilsk og uspiselig når jeg våkner av narkosen. Personlig kan jeg komme over det, men det kan bli en mare for de andre som ligger på post-op. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gått til "vanlig gynekolog" uten annet enn noe "dop" som slår hardt. Noe som ikke krever anestesiteam. Jeg har personer som kan passe på meg om jeg tar noe jeg blir for svimete til å ta tilstrekkelig vare på meg selv av. Vanlige benzo i vanlige doser har ikke nok effekt i en så ekstrem situasjon, da jeg går fast på Rivotril av strengt somatiske årsaker (epilepsi). Jeg vet jo at noen får sterke saker ifm. tannlegeskrekk, men ikke eksakt hva.

Det beste ville jo virkelig være å komme over den angsten, men jeg aner ikke hvordan jeg skulle jobbet med det. Er jo ikke akkurat en lett problemstilling å drive eksponeringsterapi for...

Kanskje andre her som har kommet over slik angst? I tilfelle hva var det som hjalp?

 

Det er endel med din bakgrunn som har tenkt slik du har, de har ønsket og hatt behov for å forsvinne fullstendig under slike undersøkelser og det synes jeg er helt forståelig.  Problemet er alt "styret" de opplever rundt og som de etterhvert blir mektig lei av. Det er ofte slik du beskriver, det tar ufattelig med tid, alt må planlegges, man må ha noen som kan passe på etterkant, medisiner skal tilpasses, og hele situasjonen er egentlig ganske ugrei. I tillegg tror jeg den manglende kontrollen under slike undersøkelser kan gjøre endel med traumene som ligger bak. Jeg synes du fremstår lei av at det skal være slik og det opplever jeg som et godt utgangspunkt. Hva har du forsøkt til nå annet enn medisiner? Har du hatt samtaler med din gynekolog? Kjenner han/henne til din bakgrunn? Mange gynekologer er ofte svært dyktige på å håndtere overgrepstraumer men det krever at du forteller hva som er vanskelig. Det er også fullt mulig å ha et møte med gynekologen FØR selve undersøkelsen, slik at dere kan bli litt kjent og vedkommende kan fortelle hva som skal skje, om du er usikker på det. Endel opplever at det er lite som er så beroligende som et menneske som holder deg fast i nåtid med beroligende ord og fagkunnskap under en slik undersøkelse, i tillegg til at vedkommende har et godt håndlag. Du kan også ta med deg følge om du ønsker det, en venn eller familiemedlem, noen du er trygg på. Medisiner og beroligende kan være en god løsning, men det finnes også andre måter (og gjerne i tillegg til medisiner) som kan gi like mye, og faktisk en enda sterkere kontroll-opplevelse, enn full narkose.

 

 

 

[Inner self]

3 timer siden, Kalevaala skrev:

Jeg kom til å tenke på det man gir av og til i forbindelse med gastroskopi: Er det Dormicum det heter tro? 

midazolam tror jeg.

[frosken]

16 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg er i behov av gynekolog, og takket være overgrepstraumer har jeg slik angst for slikt at jeg hittil har fått gjort gyn.relaterte saker under full narkose. Nå synes jeg bare det er så ugreit. Utredninger tar lengre tid, og jeg blir skikkelig krakilsk og uspiselig når jeg våkner av narkosen. Personlig kan jeg komme over det, men det kan bli en mare for de andre som ligger på post-op. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gått til "vanlig gynekolog" uten annet enn noe "dop" som slår hardt. Noe som ikke krever anestesiteam. Jeg har personer som kan passe på meg om jeg tar noe jeg blir for svimete til å ta tilstrekkelig vare på meg selv av. Vanlige benzo i vanlige doser har ikke nok effekt i en så ekstrem situasjon, da jeg går fast på Rivotril av strengt somatiske årsaker (epilepsi). Jeg vet jo at noen får sterke saker ifm. tannlegeskrekk, men ikke eksakt hva.

Det beste ville jo virkelig være å komme over den angsten, men jeg aner ikke hvordan jeg skulle jobbet med det. Er jo ikke akkurat en lett problemstilling å drive eksponeringsterapi for...

Kanskje andre her som har kommet over slik angst? I tilfelle hva var det som hjalp?

Jeg synes du skal finne en gynekolog som har interesse og evne til å hjelpe folk til å klare å gå gjennom GU. Det forutsetter nok at du ikke nå trenger å undersøkes og behandles raskt, tidspress skaper fort ekstra stress for alle parter. Foreslår for øvrig at du stiller samme spørsmålet til Mette Moen på forum for gynekologi og graviditet.  

[FjellOgDalar]

Takk for fine tilbakemeldinger folx. Jeg har ikke noe fast gynekolog. Fastlegen min har sendt henvisning til poliklinikken ved sykehuset, da det er mulighet for å få fjernet livmorslimhinnen pga store blødninger som skal utredes. Fastlegen har skrevet om dette i henvisnigen, så jeg håper den legen jeg ender opp med er forståelsesfull. Jeg opplevde for noen år siden å komme til en lege som ikke hadde lest henvisningen grundig nok, som bare kjørte på og ikke viste evne til å forstå at det var helt uaktuelt for meg å hoppe rett opp i GU-stolen etter å ha snakket i bare noen få minutter. Jeg fikk panikk og stakk rett og slett fra hele situasjonen. Dette har jeg nok tatt litt ekstra skrekken av... Får bare krysse fingre for en bedre opplevelse denne gangen. 

[FjellOgDalar]

Ps: grunnen til at jeg postet denne på psyk., var at jeg tenkte NHD kanskje har mer erfaring med ulike typer beroligende. Men som dere skriver om er det jo uten tvil mest fornuftig å gjøre hva man kan for å komme over den forferdelige angsten, noe jeg selv også ønsker.