Dødsangst

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er vanligvis en veldig sprudlende og lykkelig jente, men har de siste ukene hatt en enorm frykt for at de jeg er glad i skal dø, og at jeg selv skal dø. Plutselig bli borte selv, og ikke merke det. Jeg tenker på dette nesten hele dagen, og klumpen i magen bare vokser og vokser... Begynner å bli redd for å sovne og aldri våkne igjen, at hjertet mitt skal stoppe, og for å få en telefon om at mamma eller pappa er borte. Jeg har begynt å daglig se på dødsannonser på Aftenposten.no, noe så idiotisk å gjøre egenting, jeg tenker altfor mye på døden. Om en av mine nærmeste dør, tror jeg ikke jeg klarer å leve mer. Samtidig tenker jeg at jeg er feig som tenker sånn, siden flere jeg kjenner klarer å smile selv om de har mistet sitt barn/søsken. Jeg får så vondt av de at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Bestevenninnen min døde i en ulykke for ett år siden, og for få uker siden døde en familievenn i en annen ulykke, begge to rundt 20 år gamle. Jeg sliter med tanken på at disse fantastiske unge sjelene aldri får leve igjen, og aldri fikk ta farvel. Det er så fælt, det er ingenting jeg kan gjøre for å få de tilbake.. De er døde, vi sørger, og de vet det ikke engang. Blitt til jord, forduftet, eksisterer ikke mer. Samtidig hadde jeg en nær-døden-opplevelse for en tid tilbake, og det var min egen skyld. Jeg vil ikke dø, og kan ikke fatte og begripe at det nesten skjedde. Hater meg selv for det. 

Jeg har fått time hos psykolog, men den er ikke før om et par uker. Måtte bare lufte tankene litt. 

Anonymkode: 7554f...183

[DoleMari]

Hei,

Det er tungt å slite med sånne tanker. Jeg synes ikke det er så rart at du tenker på det siden du har mistet en venninne. Jeg har også tenkt mye på døden og fått angst for det etter at jeg har mistet flere, også i ganske ung alder. Den kommer nærmere siden man får det så tett innpå seg.

Mitt råd til deg er å slutte å lese dødsannonser. For alt du leser om trigger bare mer angsten og du tenker bare på mer på det du leser. Vi kan ikke få tilbake de var har mistet, og det kan vi ikke gjøre noe med. Du er ung, og skal ikke ha sånne bekymringer:I Fint at du har fått time til psykolog, du trenger sikker å prate om også hun da har mistet!

Ønsker deg alt godt.!