Ekspertsvar Mannen min med depresjon

[L Hansen]

Hei

Jeg er helt ny her og søker råd og hjelp fra andre som har gått gjennom noe lignende av det jeg går gjennom nå.

For 4 uker siden hadde jeg og min mann er diskusjon som endte med at han sa at han tror han er deprimert og at han er veldig glad i meg men vet ikke om han elsker meg lengre. For å gjøre historien litt kort. Vi har vært sammen i 13 år, gift 4 år. Har en sønn på 2 år. Og vi kjøpte et hus for 2 år siden som vi har brukt mye energi og penger på å pusse opp. Mannen min begynte å endre atferd for 1 år siden. Jeg avfeie det vel litt for lett med å tenke at han bare er sliten, stressa pga oppussingen som har vært hovedfokuset vårt. I denne perioden har vi ikke dratt på ferie. Så si aldri unnet oss så mye som en kinotur eller å avse tid til hverandre når vi har vært barnefri. All tid og energi har gått på huset. Jeg ser tilbake nå og innser at jeg ikke har fått med meg de små tegnene på at han ikke var seg selv. Han er ikke segselv rundt meg, sønnen vår eller familien. Smilet og glimtet i øye er borte. Han er mer stille og ser ...ja deppa ut. Han har gått på 1 time hos en terapaut. Og etter en heftig krangel for 2 dager siden hvor jeg virkelig var dum og mistet betingelsen ovenfor ham. Måtte jeg hente broren hans og konfrontere han med at han måtte fortsette med timene og ikke sluntre unna som han har gjort. Jeg prøver å holde aldre trådene sammen. Fulltidsjobb, huset, sønnen vår, tid til megselv og støtte han. Jeg er sliten og føler at jeg må trå varsomt rundt han for jeg vet ikke hva som kan trigge han til å synke ned eller hva som vil bidra til et lettere sinn. Samtidig så savner jeg gutten min. Jeg har behov som han ikke klarer å hjelpe meg med. Og jeg forstå det, men det gjør det ikke lettere. Sexlivet vårt er ikke-eksisterende nå. Og det er også vanskelig for meg. Jeg tørr nesten ikke å kysse han. Hvor går grensen?! Jeg gir han klemmer hver dag. Jeg har sluttet å si at jeg elsker han når jeg legger meg, noe som jeg alltid gjorde før. Det er rett og slett for vondt å ikke få høre det tilbake. Han sier at han føler at det ikke er riktig av han å si det. Jeg sender han tekstmelding hver dag med "elsker deg" for jeg gjør det  av hele mitt hjertet!! Jeg har sagt til han at jeg går ingen steder. Jeg er her for han og han vil bli bra igjen med tiden og hjelp. Men er det noen her som har sliti med depresjon som kanskje kan gi meg litt råd på veien?! 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det viktigste symptomet ved depresjon er anhedoni (manglende evne til å føle lyst, glede og engasjement ved det som vanligvis gleder en). Dessverre ser en ofte at dette også omfatter følelsene for partneren. Det er viktig at dette ikke feiltolkes som om at følelsene som er grunnlaget for et forhold er borte. Følelsene kommer tilbake når depresjonen letter :-)

Behandling av depresjon inneholder i hovedsak dette:

Samtaleterapi.

Antidepressive medisiner.

Positive aktiviteter i passe grad inkl. regelmessig liv, mosjon og et sunt kosthold.

Kanskje det er mulig å sette husprosjektet litt på vent og prioritere hans helse og deres forhold?

[L Hansen]

Tusen takk for svar og det hjalp veldig å få høre. Jeg har sagt til han at oppussing er utsatt på ubestemt tid. Og at huset betyr ingenting i forhold til han og hans helse. Jeg har foreslått div utflukter men får bare "kanskje" og "vet ikke" som svar. Familien på begge sider er klar over situasjonen og vil hjelpe med barnevakt og det som skulle trenges. Han er flink med kostholdet og spiser sunt og regelmessig og trener. Noe som han startet med for 5 mnd siden og har gått ned i vekt og ser veldig sunn ut sånn sett. Er kjempe stolt av han! Skal jeg "tvinge" han til å være alene med meg,  jeg mener at vi to alene går på utflukter, kino, turer.. osv. Slik han er nå så er han neste likegyldig, men blir med på det meste jeg foreslår. Skal jeg også klemme han, fleiper, tulle, holde hender?!?? Skal jeg på en måte oppføre meg som "vanlig" som før alt dette skjedde?? Eller vil det være for vanskelig for han? Kan jeg snakke om eks sex med han? Ikke nødvendigvis samleie. Men intimitet som kos, nærhet, ta på hverandre?! Han har sagt at han skal fortsette med samtaleterapi. Og han sier at han vet at han må det for å bli bedre. Så vi har hvertfall kommet dit. Han har noen bra dager og noen veldig dårlige dager.  Jeg sa til han at han kan si til meg når han har en dårlig dag, så kan vi sammen finne på noe som kan hjelpe han... skal jeg snakke med han om alt, burde jeg snakke med han om mine følelser. Ikke at jeg skal lesse på han alt som er negativ. Jeg er ingen psykolog og jeg vet at jeg alene ikke kan "fixe" dette. Så skal ikke sette meg ned også skal vi prate og han skal lette alt på meg. Men kan jeg spørre han om hva han tenker, føler osv uten at jeg "maser" eller gjør noe feil?!

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør forholde deg mest mulig normalt til han. Tror også det er viktig å snakke om normal ting og ikke la depresjon bli hovedtema.

Da jeg ble alvorlig deprimert så mistet jeg alt av sexlyst, klarte heller ikke nærkontakt. Det var utrolig tung for meg for jeg var jo utrolig glad i han og ønsket ikke at det skulle bli sånn. Ble også litt kranglete.

Jeg mistet også tiltakslysten og alt ble et ork, ble sliten av ingenting og trengte mye hvile og tid for meg selv. Det er viktig å ha i bakhode at når man er deprimert så er man ikke helt frisk.

For meg tok det også litt tid før jeg kunne akseptere at jeg var deprimert og måtte bruke medisiner.

Dette er noe av det jeg har erfart.

Anonymkode: 13564...a29

[L Hansen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du bør forholde deg mest mulig normalt til han. Tror også det er viktig å snakke om normal ting og ikke la depresjon bli hovedtema.

Da jeg ble alvorlig deprimert så mistet jeg alt av sexlyst, klarte heller ikke nærkontakt. Det var utrolig tung for meg for jeg var jo utrolig glad i han og ønsket ikke at det skulle bli sånn. Ble også litt kranglete.

Jeg mistet også tiltakslysten og alt ble et ork, ble sliten av ingenting og trengte mye hvile og tid for meg selv. Det er viktig å ha i bakhode at når man er deprimert så er man ikke helt frisk.

For meg tok det også litt tid før jeg kunne akseptere at jeg var deprimert og måtte bruke medisiner.

Dette er noe av det jeg har erfart.

Anonymkode: 13564...a29

Tusen takk for svar. Bare bra å få høre fra andre som har hatt lignende situasjon. Jeg har ikke hatt depresjon selv og vet da heller ikke hva det kan gjøre med tanker og følelser så det er vanskelig for meg å sette seg inn i dette. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er fint at du vil støtte han. Husk bare at deprimerte menn ønsker og trenger tid for seg selv, og det er må ikke oppfattes som noe negativt mot kona/kvinnen.

[AnonymBruker]

4 timer siden, L Hansen skrev:

Tusen takk for svar. Bare bra å få høre fra andre som har hatt lignende situasjon. Jeg har ikke hatt depresjon selv og vet da heller ikke hva det kan gjøre med tanker og følelser så det er vanskelig for meg å sette seg inn i dette. 

Det er nok ikke alltid like lett å forstå og takle depresjon, men bare husk at han er glad i deg selv om han ikke klarer å vise deg det nå.

Anonymkode: 13564...a29