Hvor får jeg hjelp

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er 25 år, og fikk for ett år siden diagnosen ADHD

Jeg har såvidt klart å fullføre en bachelor, men karakterene er elendige. Da jeg har brukt 

ganske mange år på å fått bacheloren i orden, ligger jeg nå over 60sp under, og får ikke studielån. Dessuten har

jeg så mye studielån nå at jeg får angst av tanken på å måtte ta opp noe mer. 

 

Nå som jeg er på medisin, så tenker jeg at jeg vil ta opp så mye som mulig av bacheloren, for å iallefall

ha ett noenlunde presentabelt vitnemål. På sikt kunne jeg også tenke meg å ta master, men egentlig tror jeg 

ikke det er noe alternativ.

 

Jeg har nå denne våren jobbet ca 60%, mens jeg skulle ta opp 15 sp. Problemet er at det går ikke. Etter jobb, og i helgene er jeg helt kjørt og klarer ikke lese, eller gjøre noe som helst produktivt. Så det blir ikke noe eksamen nå. Men jeg må jo få gjort dette, og kan nok klare å jobbe ettermiddag og kvelder, etter jeg har lest om morgen og formiddagen. Da tenker jeg en lett jobb, som ikke krever noe for og etterarbeid, eller planlegging. Problemet er at jeg må ha penger. Men jeg kan ikke jobbe på langt nær så mye som trengs, for å tjene nok til livet, og samtidig få tatt opp og fullført denne bachelorgraden. De 60% jeg jobber nå, er nok til at endene møtes, men jeg kan ikke jobbe så mye hvis jeg skal få studert i tillegg.

Så hva gjør jeg? Hvem kontakter jeg, og hvilke muligheter har jeg. Jeg vet at dersom jeg bare får gjort dette, så kan jeg til slutt klare å jobbe, og forsørge meg selv. Men dersom jeg blir stående i kassa på Rema med ett heftig studielån, og ikke får brukt min evner, og utdannelse så kommer jeg nok raskt til å ende i grøfta. Jeg bare aner ikke hvordan jeg skal få ro dette i land og gå seirende fra skuta, akurat nå så holder jeg på å drukne så om noen vet hvor jeg må henvende meg og hva jeg kan gjøre så hadde jeg satt veldig pris på dette

 

Anonymkode: 6537f...79e

[Trine]

Har du forsøkt å få jobb innen det området du har bachelor i? Er du sikker på at du trenger å forbedre karakterene?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke det, da jeg ikke har skrevet ut vitnemålet, siden jeg vil forbedre karakterene. Ja jeg er sikker, er så og si bare D'er og E'er. Det vil bare forsikre at jeg ikke får jobbene, så å forbedre er nok beste valget. Å forklare karakterene med ADHD, vil bare bekrefte fordommer, og jeg vet at jeg kan gjøre så mye bedre nå som jeg går på medisiner. 

Til tross for enormt fravær og null lekser, gjorde jeg det ganske bra på ungdomskolen, på vgs begynte det å dale, og uni var elendig. Jeg vet at jeg har evnene til å gjøre det bra, men vet ikke hvordan jeg skal få det til ti denne situasjonen. Lurer på hva andre i lignende situasjoner har gjort, evt vet litt om mulighetene jeg har.

Anonymkode: 6537f...79e

[XbellaX]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er 25 år, og fikk for ett år siden diagnosen ADHD

Jeg har såvidt klart å fullføre en bachelor, men karakterene er elendige. Da jeg har brukt 

ganske mange år på å fått bacheloren i orden, ligger jeg nå over 60sp under, og får ikke studielån. Dessuten har

jeg så mye studielån nå at jeg får angst av tanken på å måtte ta opp noe mer. 

 

Nå som jeg er på medisin, så tenker jeg at jeg vil ta opp så mye som mulig av bacheloren, for å iallefall

ha ett noenlunde presentabelt vitnemål. På sikt kunne jeg også tenke meg å ta master, men egentlig tror jeg 

ikke det er noe alternativ.

 

Jeg har nå denne våren jobbet ca 60%, mens jeg skulle ta opp 15 sp. Problemet er at det går ikke. Etter jobb, og i helgene er jeg helt kjørt og klarer ikke lese, eller gjøre noe som helst produktivt. Så det blir ikke noe eksamen nå. Men jeg må jo få gjort dette, og kan nok klare å jobbe ettermiddag og kvelder, etter jeg har lest om morgen og formiddagen. Da tenker jeg en lett jobb, som ikke krever noe for og etterarbeid, eller planlegging. Problemet er at jeg må ha penger. Men jeg kan ikke jobbe på langt nær så mye som trengs, for å tjene nok til livet, og samtidig få tatt opp og fullført denne bachelorgraden. De 60% jeg jobber nå, er nok til at endene møtes, men jeg kan ikke jobbe så mye hvis jeg skal få studert i tillegg.

Så hva gjør jeg? Hvem kontakter jeg, og hvilke muligheter har jeg. Jeg vet at dersom jeg bare får gjort dette, så kan jeg til slutt klare å jobbe, og forsørge meg selv. Men dersom jeg blir stående i kassa på Rema med ett heftig studielån, og ikke får brukt min evner, og utdannelse så kommer jeg nok raskt til å ende i grøfta. Jeg bare aner ikke hvordan jeg skal få ro dette i land og gå seirende fra skuta, akurat nå så holder jeg på å drukne så om noen vet hvor jeg må henvende meg og hva jeg kan gjøre så hadde jeg satt veldig pris på dette

 

Anonymkode: 6537f...79e

 

Det er ingen automatikk i at du trenger å brette ut karakterene dine ved jobbsøknad (annet enn innen spesielle yrker/arbeidssteder). Jeg tror du kan få en litt roligere hverdag om du holder deg til jobb akkurat nå og fokuserer på å finne noe relevant for din bachelor/yrkes-retning.

[AnonymBruker]

Må jeg ikke det, for å få rett lønn osv?

Jeg skjønner at dere bare vil hjelpe, men det jeg spurte om var om noen vet hvordan jeg kan komme meg dit jeg vil. Ikke om å bare bli værende der jeg er, med de potensielle konsekvensene det kan få. 

Alt i alt vil mitt vitnemål nå vise at jeg fikk null og nix ut av studiene, og ikke er mer kvalifisert enn en fra videregående. Sånn vil jeg ikke ha det. Karakterene reflekterer jo også, til en viss grad, det jeg kan, og med de vanskene som kommer med ADHD, så er det lite spesifikt jeg har fått ut av studiene. Å ta opp emnene vil også øke min kompetanse, og dermed kvalifikasjon til evt stillinger.

Anonymkode: 6537f...79e

[XbellaX]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må jeg ikke det, for å få rett lønn osv?

Jeg skjønner at dere bare vil hjelpe, men det jeg spurte om var om noen vet hvordan jeg kan komme meg dit jeg vil. Ikke om å bare bli værende der jeg er, med de potensielle konsekvensene det kan få. 

Alt i alt vil mitt vitnemål nå vise at jeg fikk null og nix ut av studiene, og ikke er mer kvalifisert enn en fra videregående. Sånn vil jeg ikke ha det. Karakterene reflekterer jo også, til en viss grad, det jeg kan, og med de vanskene som kommer med ADHD, så er det lite spesifikt jeg har fått ut av studiene. Å ta opp emnene vil også øke min kompetanse, og dermed kvalifikasjon til evt stillinger.

Anonymkode: 6537f...79e

 

Du får jo ikke lønn ut i fra karakterer, du får lønn ut i fra om du har fullført graden din. Jeg skjønner ikke helt det du sier om at du er like lite kvalifisert som en fra VGS. Dersom du har bestått din bachelor grad så er du jo nødvendigvis mer kvalifisert. 

Men over til det du spør om, jeg kjenner ikke til andre ordninger som kan passe for deg en lånekassen og deltidsjobb, dersom du ønsker å fortsette med studier.

[Trine]

Du kan jo kontakte NAV og høre om det er mulig å få aap, men så lenge du klarer å jobbe 60% så er nok ikke det mulig. Jeg forstår ikke hvorfor du i utgangspunktet valgte å studere når det gikk så dårlig på vgs. Jeg har også ADHD. Det visste jeg ikke da jeg gikk på skolen, men jeg forsto at min eneste mulighet var yrkesfag.

[AnonymBruker]

 

 

45 minutes ago, XbellaX said:

 

Du får jo ikke lønn ut i fra karakterer, du får lønn ut i fra om du har fullført graden din. Jeg skjønner ikke helt det du sier om at du er like lite kvalifisert som en fra VGS. Dersom du har bestått din bachelor grad så er du jo nødvendigvis mer kvalifisert. 

Men over til det du spør om, jeg kjenner ikke til andre ordninger som kan passe for deg en lånekassen og deltidsjobb, dersom du ønsker å fortsette med studier.

Ja jeg vet det, men for å få lønn må jeg jo få jobb, og da må jeg jo vise dem fram. Jeg blir kvalm av tanken på hva folk sier når de ser dem. 

Det er ikke sikkert det finnes noen heller, men det er jo verdt ett forsøk å høre litt rundt. Er jeg heldig, så finner jeg og får den perfekte deltidsjobben, der jeg får nok til å leve og studere på en gang.

42 minutes ago, Trine said:

Du kan jo kontakte NAV og høre om det er mulig å få aap, men så lenge du klarer å jobbe 60% så er nok ikke det mulig. Jeg forstår ikke hvorfor du i utgangspunktet valgte å studere når det gikk så dårlig på vgs. Jeg har også ADHD. Det visste jeg ikke da jeg gikk på skolen, men jeg forsto at min eneste mulighet var yrkesfag.

Å ikke studere har vel aldri vært ett alternativ. Da jeg begynte så var jeg supergira. Jeg er flink, og tenkte egentlig aldri at jeg ikke var kvalifisert til å studere. Og hvert semester, så overbeviste jeg meg selv om at det bare var å skjerpe seg, så skulle dette gå bra. Jeg tenkte alltid at jeg bare måtte endre adferden min, og ikke være så lat, eller gi opp så fort.

Fint for deg at du har så god selvinnsikt og impulskontroll, til å ta slike fornuftige avgjørelser. Men vi to er ikke samme person. Å hadde jeg tatt yrkesfag, hadde jeg drept en del av meg selv. Å lære, og oppleve nye ting er det som for meg gjør livet verdt å leve. Og jeg angrer ikke ett sekund på studietiden. Det finnes ikke en oppskrift for alle, bare fordi vi har samme diagnose, og jeg har alltid ønska at jeg var en av de som fant det ut på vgs, og nå lever det livet de ønsket seg. Du er heldig Trine, det mener jeg.

. Selv mener jeg ikke at uni var ett dårlig valg, hadde jeg bare fått behandlingen før, hadde det nok aldri vært noe problem. Jeg ville bare ha litt råd, eller erfaringer fra mennesker i samme situasjon. Det er lett å bare tenke på de valgene jeg burde tatt den gang da. Men å være etterpåklok har aldri forandret fortiden. Det er som det er, dessverre. Hadde jeg vist da, det som jeg vet nå, hadde nok livet utartet seg ganske annerledes. Tanken om NAV hadde ikke slått meg, de er jo hovedsakelig ansvarlig for det som skjer med jobbing osv. Og hjelp til studier faller vel ikke under deres ansvar?  Men takk for tipset, skal høre hva de har å si, det er jo i både deres og min interesse at jeg kommer meg ut i arbeidslivet.

Om noen andre har vært i lignende situasjoner, og fått hjelp så setter jeg fremdeles pris på svar altså

Anonymkode: 6537f...79e

[Trine]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ikke studere har vel aldri vært ett alternativ. Da jeg begynte så var jeg supergira. Jeg er flink, og tenkte egentlig aldri at jeg ikke var kvalifisert til å studere. Og hvert semester, så overbeviste jeg meg selv om at det bare var å skjerpe seg, så skulle dette gå bra. Jeg tenkte alltid at jeg bare måtte endre adferden min, og ikke være så lat, eller gi opp så fort.

Så du forsto ikke etter alle årene på skolen at du ikke klarte å "ta deg sammen"?

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint for deg at du har så god selvinnsikt og impulskontroll, til å ta slike fornuftige avgjørelser. Men vi to er ikke samme person. Å hadde jeg tatt yrkesfag, hadde jeg drept en del av meg selv. Å lære, og oppleve nye ting er det som for meg gjør livet verdt å leve. Og jeg angrer ikke ett sekund på studietiden. Det finnes ikke en oppskrift for alle, bare fordi vi har samme diagnose, og jeg har alltid ønska at jeg var en av de som fant det ut på vgs, og nå lever det livet de ønsket seg. Du er heldig Trine, det mener jeg.

Selvinnsikt har jeg, impulskontroll kan diskuteres. Har ikke mye impulskontroll, men har heller ikke mange impulser så da blir det ikke noe problem på annet enn det emosjonelle. Jeg måtte jo jobbe meg ihjel på ungdomskolen, ikke så vanskelig å tenke at man ikke klarer det i x antall år til. Og om du tror jeg lever det livet jeg ønsker meg så må du tro om igjen Jeg har aldri levd det livet jeg ønsker. Ikke kan jeg fortsette i det yrket jeg har utdanning (og studielån) til heller. Så da sitter man der, med nylig oppdaget adhd, uten medisiner som fungerer, vel vitende om at dersom man noen gang skal jobbe igjen så må det være en stillesittende jobb (pga skade). Og den må man holde ut i selv om det klør i legga og man har mark i rumpa og konsentrasjon som en dau hest, og null motivasjon og man blir sliten bare man ser et annet menneske. Jeg har aldri sagt at det finnes en oppskrift for alle, langt der ifra. Men å kjenne sine begrensninger, det kan man klare uansett om man har adhd eller ikke.

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv mener jeg ikke at uni var ett dårlig valg, hadde jeg bare fått behandlingen før, hadde det nok aldri vært noe problem. Jeg ville bare ha litt råd, eller erfaringer fra mennesker i samme situasjon. Det er lett å bare tenke på de valgene jeg burde tatt den gang da. Men å være etterpåklok har aldri forandret fortiden. Det er som det er, dessverre. Hadde jeg vist da, det som jeg vet nå, hadde nok livet utartet seg ganske annerledes. Tanken om NAV hadde ikke slått meg, de er jo hovedsakelig ansvarlig for det som skjer med jobbing osv. Og hjelp til studier faller vel ikke under deres ansvar?  Men takk for tipset, skal høre hva de har å si, det er jo i både deres og min interesse at jeg kommer meg ut i arbeidslivet.

Man kan tenke sånn om mye. Hvisomatte dersomatte. Om jeg bare hadde fått diagnosen før. Jeg mener å ha hørt om folk som har fått aap mens de har gått på skole så det er verdt å sjekke. Siden du er i 60% jobb kan det nok tenkes at du ikke får noe før du ev. blir sykemeldt og er det i over et år.

Egentlig er jo saken ganske grei. Du har ikke krav på mer studielån så det er utelukket. Enten får du hjelp fra NAV (noe jeg egentlig tviler på) ellerså må du jobbe mens du studerer.

[XbellaX]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vet det, men for å få lønn må jeg jo få jobb, og da må jeg jo vise dem fram. Jeg blir kvalm av tanken på hva folk sier når de ser dem. 

Det er ikke sikkert det finnes noen heller, men det er jo verdt ett forsøk å høre litt rundt. Er jeg heldig, så finner jeg og får den perfekte deltidsjobben, der jeg får nok til å leve og studere på en gang.

 

Du kan få en bekreftelse på fullført grad, det er ikke alle som legger ved hele vitnemålet for 3 år når de søker jobb. Okke som, kanskje du skal gå ned litt i antall studiepoeng, feks tar 6poeng per halvår om det er mulig mens du jobber. Kan slikt være en løsning? 

AAP kan jeg ikke se du kvalifiserer for, til det må din arbeidsevne være redusert med minimum 50%. Jeg tenker også at kanskje du kunne jobbet 1 år og heller tatt opp noen fag fra og med neste høst. På den måten får du tjent deg opp penger og slipper noe av stresset slik du har gjort. 

[AnonymBruker]

9 minutes ago, Trine said:

Så du forsto ikke etter alle årene på skolen at du ikke klarte å "ta deg sammen"?

Før jeg begynte på uni, så så jeg ikke noe behov for å ta meg sammen. Karakterene mine lå alltid på, eller over gjennomsnittet. Og jeg gjorde absolutt ingenting for å oppnå det. Jeg har ikke arbeidet meg ihjel på skolen. Alt jeg trengte for å få disse karakterene var å møte opp når det var prøve, og være tilstede nok til å få vurdering. Og det var det jeg gjorde, innsatsen min lå i å komme seg på skolen, ikke å mestre det faglige. Jeg har alltid vært en underytende 6'er kandidat, så nei tanken streifet meg ikke at det skulle bli så mye verre, attpåtil så var det jo fag jeg syntes var spennende. 

Hadde karakterene vært basert på arbeidsinnsats (noe jeg forøvrig synes de faktisk burde være, til en viss grad), så hadde jeg strøket fra 1.klasse.

Vi er alle forskjellige, og problemer kommer i alle former. Jeg har mange ganger tenkt at hadde jeg ikke vært så forferdelig interessert i alt mulig rart, så hadde impulsene mine ledet meg mot ekspertise i de få tingene jeg hadde hatt interesse for. Slik fungerer nemlig ADHD-en til mamma (udiagnostisert, men helt klart ADHD). Hun har alltid nye og spennende måter å gjøre arbeidet sitt på, der kollegaene gjør det samme år etter år, er hun så nytenkende at selv de unge mister pusten. 

33 minutes ago, Trine said:

Selvinnsikt har jeg, impulskontroll kan diskuteres. Har ikke mye impulskontroll, men har heller ikke mange impulser så da blir det ikke noe problem på annet enn det emosjonelle. Jeg måtte jo jobbe meg ihjel på ungdomskolen, ikke så vanskelig å tenke at man ikke klarer det i x antall år til. Og om du tror jeg lever det livet jeg ønsker meg så må du tro om igjen Jeg har aldri levd det livet jeg ønsker. Ikke kan jeg fortsette i det yrket jeg har utdanning (og studielån) til heller. Så da sitter man der, med nylig oppdaget adhd, uten medisiner som fungerer, vel vitende om at dersom man noen gang skal jobbe igjen så må det være en stillesittende jobb (pga skade). Og den må man holde ut i selv om det klør i legga og man har mark i rumpa og konsentrasjon som en dau hest, og null motivasjon og man blir sliten bare man ser et annet menneske. Jeg har aldri sagt at det finnes en oppskrift for alle, langt der ifra. Men å kjenne sine begrensninger, det kan man klare uansett om man har adhd eller ikke.

Det er bra, selvinnsikten min er heldigvis bedre nå enn da jeg var 19. Det gjør meg trist å høre. Alle fortjener å leve det livet de ønsker. Ofte forandres jo ønskene, om hvordan man vil ha det , mens man blir eldre. Å ha det slik du beskriver i slutten der, er grunnen til at jeg vil prøve å få det til. Jeg har opplevd å ha det slik, og det var det som fikk meg til å søke hjelp. Nå er jeg håpefull, og livredd for å havne der igjen. Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg, ingen fortjener å ha ett "zombieliv":)

14 minutes ago, XbellaX said:

Du kan få en bekreftelse på fullført grad, det er ikke alle som legger ved hele vitnemålet for 3 år når de søker jobb. Okke som, kanskje du skal gå ned litt i antall studiepoeng, feks tar 6poeng per halvår om det er mulig mens du jobber. Kan slikt være en løsning? 

AAP kan jeg ikke se du kvalifiserer for, til det må din arbeidsevne være redusert med minimum 50%. Jeg tenker også at kanskje du kunne jobbet 1 år og heller tatt opp noen fag fra og med neste høst. På den måten får du tjent deg opp penger og slipper noe av stresset slik du har gjort. 

Hmm, det må jeg sjekke ut, hvis det holder med bekreftelse så vil iallefall hodet mit roe seg litt, uansett vil jeg prøve å forbedre noe. Det kunne vært en løsning, og var faktisk det jeg tenkte å gjøre først, men det har seg slik at siden jeg er ferdig med graden, så får jeg ikke permisjon. Og man får 2 semester (1år) til å forbedre karrakter. Foreløpig har jeg funnet ett lite smutthull som gav meg 2 semester ekstra, men nå har jeg da kastet bort ett av dem og har 3 semester igjen til forbedring. Dersom det ikke er noen utvei, så må jeg bare kutte ned på studiepoengene som du sier, får jeg en kveld/helgejobb så burde jeg klare ett lite fag, og det er iallefall bedre enn ingenting

Anonymkode: 6537f...79e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Å hadde jeg tatt yrkesfag, hadde jeg drept en del av meg selv. Å lære, og oppleve nye ting er det som for meg gjør livet verdt å leve.

Lærer folk på yrkesfag ingen ting?

Anonymkode: 441b4...f73

[Trine]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Før jeg begynte på uni, så så jeg ikke noe behov for å ta meg sammen. Karakterene mine lå alltid på, eller over gjennomsnittet. Og jeg gjorde absolutt ingenting for å oppnå det. Jeg har ikke arbeidet meg ihjel på skolen. Alt jeg trengte for å få disse karakterene var å møte opp når det var prøve, og være tilstede nok til å få vurdering. Og det var det jeg gjorde, innsatsen min lå i å komme seg på skolen, ikke å mestre det faglige. Jeg har alltid vært en underytende 6'er kandidat, så nei tanken streifet meg ikke at det skulle bli så mye verre, attpåtil så var det jo fag jeg syntes var spennende. 

Hadde karakterene vært basert på arbeidsinnsats (noe jeg forøvrig synes de faktisk burde være, til en viss grad), så hadde jeg strøket fra 1.klasse.

Ok, beklager, da misforsto jeg Tenkte at siden du skrev at karakterene dalte på vgs så kom du ikke så godt ut av det der. Men om du alltid har fått gode karakterer uten å måtte jobbe for det så forstår jeg hvorfor du tenkte at studier ville gå greit. Spesielt når det er noe du interesserer deg for.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er alle forskjellige, og problemer kommer i alle former. Jeg har mange ganger tenkt at hadde jeg ikke vært så forferdelig interessert i alt mulig rart, så hadde impulsene mine ledet meg mot ekspertise i de få tingene jeg hadde hatt interesse for. Slik fungerer nemlig ADHD-en til mamma (udiagnostisert, men helt klart ADHD). Hun har alltid nye og spennende måter å gjøre arbeidet sitt på, der kollegaene gjør det samme år etter år, er hun så nytenkende at selv de unge mister pusten. 

Jeg har motsatt problem. Det er veldig få ting som interesserer meg og samme hvor interessant jeg syns noe er så klarer jeg ikke lese meg opp og bli skikkelig flink i det. Jeg er nok en overdreven praktiker. Om jeg ikke kan gjøre noe fysisk for å sette ting i sammenheng så klarer jeg heller aldri forstå eller huske det.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra, selvinnsikten min er heldigvis bedre nå enn da jeg var 19. Det gjør meg trist å høre. Alle fortjener å leve det livet de ønsker. Ofte forandres jo ønskene, om hvordan man vil ha det , mens man blir eldre. Å ha det slik du beskriver i slutten der, er grunnen til at jeg vil prøve å få det til. Jeg har opplevd å ha det slik, og det var det som fikk meg til å søke hjelp. Nå er jeg håpefull, og livredd for å havne der igjen. Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg, ingen fortjener å ha ett "zombieliv":)

Hehe, de fleste har vel bedre selvinnsikt når man har blitt voksen enn da man var 19 Det er bra du vil prøve å få det til og jeg håper du finner en løsning og etterhvert en jobb som du klarer å bli i. Jeg har ikke helt et zombieliv da. Heldigvis er ikke skadene i føttene værre enn at jeg kan klare å gå litt i naturen. Og siden jeg lever for hunder og liker å ta litt bilder så får jeg ihvertfall mer enn nok frisk luft. Men denne tilværelsen er bare midlertidig. Så jeg må innrømme at jeg er litt stressa over at jeg har så liten effekt av medisinene.

Selv om det virker som et skudd i blinde så ville jeg kontaktet NAV. Sønnen til ei her fikk jo aap mens han gikk på vgs. Jeg tenker at siden du nå har en diagnose som forklarer hvorfor skolen har gått som den har så er det en bitte liten mulighet for at de kan hjelpe deg på en måte. Det koster jo ingenting å høre med dem.

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lærer folk på yrkesfag ingen ting?

Anonymkode: 441b4...f73

Nei, vi bare tuller oss igjennom 4 år Neida, jeg lærte ihvertfall mye på yrkesfag!

[AnonymBruker]

2 timer siden, Trine skrev:

Nei, vi bare tuller oss igjennom 4 år Neida, jeg lærte ihvertfall mye på yrkesfag!

Trodde det var 3 år.

Anonymkode: 441b4...f73

[Trine]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde det var 3 år.

Anonymkode: 441b4...f73

For elektrikere er det 4,5 år. 2 år på skole og normalt 2 år i lære som er kombinert med noe undervisning.