Noen som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

Jeg har vært deprimert store deler av livet siden jeg var ung, har også en traumatisk fortid som jeg ikke lenger lever under. 

Jeg har hatt selvmordstanker eller tanker om at jeg ikke vil leve. Jeg har også hatt ønsker om å bli alvorlig fysisk syk slik at livet ble kort. Når jeg var fysjsk frisk, ønsket jeg å bli alvorllg fysisk syk så jeg slapp å leve osv. Jeg ønsket også å bli fysisk syk så jeg slapp å jobbe. Jeg hadder ingen glede av å være i arbeidslivet. 

Nå som jeg faktisk er fysisk syk (ikke alvorllg, men nok til at jeg ikke fungerer 100 %), så angrer jeg meg stadig mer for at jeg hadde slike ønsker. Jeg føler nemlig at jeg har kastet bort halve livet, at jeg har kastet bort de kanskje beste og fysisk friskeste årene av livet mitt. 

Jeg har også begynt å tenke på at helsa kanskje kommer til å svikte stadig mer i årene som kommer - at det er naturlig jo mere man eldes. Er det slik? 

Jeg tenker dog at jeg bare må akseptere at den første delen av mitt liv ikke ble som det normalt skulle vært. Jeg tenker også at det ikke er min feil, jeg valgte jo ikke å ha det slik. Jo, jeg kunne søkt hjelp på et tidligere tidspunkt, men jeg trodde det var notmalt å ha det sånn. 

Jeg tenker imidlertid at jeg har et valg: skal jeg la fortiden plage meg, eller skal jeg nyte det jeg har oppnådd så langt og leve her og nå. Jeg får jo ikke tilbake de andre årene uansett. Livet går videre for hver dag - uansett. Jeg kan velge å gjøre det beste ut av de årene jeg har igjen, selv om helsa ikke er 100 %. Eller jeg kan velge å bruke tid på å angre meg, tid jeg kan bruke på å glede meg over det jeg har oppnådd. 

Konklusjonen er vel egentllg at jeg har fått et liv som er verdt å leve. Og det er takket være hjelp fra behandleren min.

Jeg har også innsett at livet er kort, og det skremmer meg. Jeg har ikke lyst til å dø nå som jeg endelig har fått et liv som er verdt å leve. 

Anonymkode: 397d9...9b2

[Annkarin]

Jeg kaster bort det livet jeg har på angst for kreft 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Annkarin skrev:

Jeg kaster bort det livet jeg har på angst for kreft 

Er det en reell grunn til det? 

Anonymkode: 397d9...9b2