Viltre tankerekker og psykdom

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å skille denne smørja ?

Jeg vet jeg kan dra ting langt i blant og koble det inn i en helhet . Nå redd for jeg har fortalt behandler om dette og jeg er redd hun skal tro jeg er i ferd med å bli gal . Fortalte jeg var i stand til å stille spørsmål rundt disse assosiasjonene som dukker ut . Får høre jeg kan ha symptom som høres omtrent ut som jeg er i krigen. Jeg vil ikke ha slike tanker og bør dermed kanskje ikke dele dem ? Følte meg også litt truet når jeg snakket om det . Samtidig kjennes det godt , men redd for følger og at jeg skal oppfattes gal. Meningen en skal snakke om irrasjonelt tankeinnhold hos psykolog kanskje , men jeg er uenig med meg selv hvorvidt jeg lar meg drive av dem. Redd helsevesenet ikke skal se nyansene .

Kjenner meg fortiden stort sett fornuftig , utenom ved stress . Da kommer trolig det irrasjonelle frem med større styrke. Er jo forresten ikke sikkert det er irrasjonelt heller , kan være en av flere mulige sannheter , så må jeg helst prøve å ikke tro det verste . Slitsomt å ha et slikt anlegg for tankevandring .

Anonymkode: d6555...5e3

[Blomsterfluen]

Jeg har opplevd noe liknende i psykiatrien. Jeg gikk til en psykiater oppi årene, og jeg fortalte om ting jeg var opphengt i, og ting jeg ikke liker, som gutter med halvlangt hår som er frekke med meg, ungdom som glor på meg og min betatthet av ginormica fra monsters vs aliens filmen. Da mente han at jeg var paykotisk og la meg inn i 3 døgn på akuttpost 1, selvom han visste jeg hadde autismediagnose og at detnne tankegangen er helt normal for autister (det sier iallefall internett-folkene). Jeg har mye "vissnokk bisarre tanker" men de på facebook og ellers på nettet sier at sån er autister.

[Wretch]

Det er mulig at du får dårligere eller feil behandling ved å snakke om disse irrasjonelle tankene. At det fører til at du blir misforstått. På en annen side så er adekvat psykoterapeutisk behandling fundamentert på at man må være helt ærlig om hva som plager en.