Ekspertsvar Mild form?

[AnonymBruker]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja kommer jo aldri videre, det er medisinen som stopper meg. 

Det er ikke medisinen som stopper deg, det er du selv. Alt kan ikke løses av medisin, men medisin kan hjelpe deg. Det er du selv som må tak i dine problemer og gjøre jobben, ingen andre kan gjøre det for deg.

Anonymkode: 356fd...791

[Trine]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg mener hvis er en mild form så klarer jeg vel meg uten medisiner?

I såfall har du ikke en mild form for alle forsøkene dine viser at du ikke klarer deg uten medisiner.

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke medisinen som stopper deg, det er du selv. Alt kan ikke løses av medisin, men medisin kan hjelpe deg. Det er du selv som må tak i dine problemer og gjøre jobben, ingen andre kan gjøre det for deg.

Anonymkode: 356fd...791

Jeg har bare ligget siden jeg begynte å ta latuda, er kvalm og trøtt. Medisinene gjør sånn at jeg mister kontakten med det åndelige, så jo medisinen stopper meg. Nei alt kan ikke løses av medisiner, det har du rett i. Ja det er jeg som må ta tak og jobbe med meg selv, da er det en fordel at jeg er meg selv. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

I såfall har du ikke en mild form for alle forsøkene dine viser at du ikke klarer deg uten medisiner.

Men jeg MÅ bare klare det en gang, jeg MÅ. Det er livsoppgaven min. 

[Trine]

Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

Men jeg MÅ bare klare det en gang, jeg MÅ. Det er livsoppgaven min. 

Du Må ikke. Det er nok bedre å heller finne en annen livsoppgave.

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Du Må ikke. Det er nok bedre å heller finne en annen livsoppgave.

Som hva da? Jeg er jo fortapt uten meg selv, det blir så tomt. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg har bare ligget siden jeg begynte å ta latuda, er kvalm og trøtt. Medisinene gjør sånn at jeg mister kontakten med det åndelige, så jo medisinen stopper meg. Nei alt kan ikke løses av medisiner, det har du rett i. Ja det er jeg som må ta tak og jobbe med meg selv, da er det en fordel at jeg er meg selv. 

Er du under tvungent psykisk helsevern?

Anonymkode: 356fd...791

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er du under tvungent psykisk helsevern?

Anonymkode: 356fd...791

Neida. Sykepleieren har poengtert det, at jeg er ikke tvangsmedisinert så det er opp til meg. Kan kutte ned på seroquel alt i kveld  Får restless legs av de og. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Neida. Sykepleieren har poengtert det, at jeg er ikke tvangsmedisinert så det er opp til meg. Kan kutte ned på seroquel alt i kveld  Får restless legs av de og. 

Hvorfor tar du medisin hvis du mener at de ikke hjelper deg?

Anonymkode: 356fd...791

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tar du medisin hvis du mener at de ikke hjelper deg?

Anonymkode: 356fd...791

Jo det hjelper. Jeg blir dårlig av evnene mine, det er jeg klar over. 

[Trine]

15 minutter siden, stjernestøv skrev:

Som hva da? Jeg er jo fortapt uten meg selv, det blir så tomt. 

Nei, hva kan det være tro, hmm, familien kanskje???

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Nei, hva kan det være tro, hmm, familien kanskje???

Familien er en ting allerede, og når barna vokste opp prøvde jeg å være tilstede. Men nå som de er voksne har jeg jo tid til meg selv. Er det ikke bare perfekt til å ta fatt på evnene? Lære om meg selv og hvordan jeg skal bruke dem. Jeg skal kontrollere dem og ikke omvendt. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jo det hjelper. Jeg blir dårlig av evnene mine, det er jeg klar over. 

Det vil si at du trenger medisin og du må på en eller annen måte prøve å falle til ro med det.

Anonymkode: 356fd...791

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det vil si at du trenger medisin og du må på en eller annen måte prøve å falle til ro med det.

Anonymkode: 356fd...791

Klarer jo ikke det, evnene ligger under medisinene og venter på å komme frem. Kjenner det. 

[Trine]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Familien er en ting allerede, og når barna vokste opp prøvde jeg å være tilstede. Men nå som de er voksne har jeg jo tid til meg selv. Er det ikke bare perfekt til å ta fatt på evnene? Lære om meg selv og hvordan jeg skal bruke dem. Jeg skal kontrollere dem og ikke omvendt. 

Men selv om det er en ting allerede så kan det fortsatt være din livsoppgave. Selv om barna er voksne så er de fortsatt en del av familien. Etterhvert får du kanskje barnebarn også. Og du har jo en samboer som du kan ta deg av og bruke tid på.

Nei, jeg syns ikke det er perfekt å ta fatt på envnene. Du blir jo dårlig hver gang du forsøker. Da burde du heller ha som en livsoppgave å bli så frisk som mulig.

[slabbedask]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Klarer jo ikke det, evnene ligger under medisinene og venter på å komme frem. Kjenner det. 

Nå som du nettopp har begynt med nye medisiner, kan du ikke la de få mulighet til å virke før du begynner å rote det til igjen?

[AnonymBruker]

Nå når du endelig har fått Latuda, så må du ikke begynne å rote til det også. Vær litt tålmodig...

Anonymkode: 21f41...3f2

[Lillemus]

28 minutter siden, stjernestøv skrev:

Klarer jo ikke det, evnene ligger under medisinene og venter på å komme frem. Kjenner det. 

Jeg sier som de andre - vær nå litt tålmodig og la latudaen få litt tid til å virke, det kan sikkert ta både uker og måneder det.

Og tror du ikke samboeren din (eller mannen din) synes det er best når du er friskest mulig?

[Nicklusheletida]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Å? Sykepleieren sier det kan tolkes både som evner og sykdom, alt ettersom. 

Den sykepleieren din sier jammen mye rart. Betenkelig !

[stjernestøv]

1 time siden, Trine skrev:

Men selv om det er en ting allerede så kan det fortsatt være din livsoppgave. Selv om barna er voksne så er de fortsatt en del av familien. Etterhvert får du kanskje barnebarn også. Og du har jo en samboer som du kan ta deg av og bruke tid på.

Nei, jeg syns ikke det er perfekt å ta fatt på envnene. Du blir jo dårlig hver gang du forsøker. Da burde du heller ha som en livsoppgave å bli så frisk som mulig.

Ja barna kommer alltid først. Men må få bruke tid på meg selv også. De vet at jeg er alternativ tenkende, og det er greit. Samboeren min er stort sett ute hele tiden, så vi snakker ikke mye. Bare innimellom. 

Vil jo være frisk da. Men føler meg syk når jeg tar medisiner og.