Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest Gargamel]

5 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er en vanskelig balansegang mellom det å tenke gjennom det jeg snakker om i terapi og selvransakelse. Jeg er lei meg for at jeg kverner, og burde ikke utsette dere for dette. 

Hvis jeg sier én ting og behandleren sier noe annet må du alltid høre på behandleren.

Du trenger ikke å være lei deg når du ikke har gjort noe galt.

[umakenverdt]

3 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Du er meget flink sammenlignet med mange.

Gargamel er inne på noe av det: du plager ingen, du klarer deg selv.

Jeg har en lei følelse av at om jeg sier dette 1000 ganger til deg, vil det ikke gå inn, du har alltid et men, alltid en forklaring osv..,og for den typen fastlåsthet i tankemønstret, tror jeg det må årevis med terapi til. For du virker som en steinhard nøtt å knekke

Men det starter med at du må la deg knekke, hvis du uansett tviholder på ditt eget negative tankemønster, så kverner du på akkurat det samme om, 5, 10 eller 20 år. Valget må du ta, og løsningen er krevende.

Jeg har aldri møtt noen som deg, du er så forfriskende og gir håp om at det er mulig at jeg kan tro at mennesker mener det de sier/skriver.

Jeg er lei meg for at jeg ikke klarer å være bedre.

[umakenverdt]

7 minutter siden, Gargamel skrev:

Hvis jeg sier én ting og behandleren sier noe annet må du alltid høre på behandleren.

Du trenger ikke å være lei deg når du ikke har gjort noe galt.

Jeg tror ikke det er slik, det er bare jeg som ikke helt finner balansen. Men kanskje det er en øvelse det også.

 

[Madelenemie]

9 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg har aldri møtt noen som deg, du er så forfriskende og gir håp om at det er mulig at jeg kan tro at mennesker mener det de sier/skriver.

Jeg er lei meg for at jeg ikke klarer å være bedre.

takk,:-)

Jeg er kjent for å være ærlig, og, "for ærlig", jeg tror det kan oppfattes som forfriskende.

Jeg blir ikke likt av alle, men jeg blir likt av de fleste,  jeg har ingen intensjon om å bli likt av alle,  men jeg kunne jo i teorien likt å bli likt av alle, men det nytter ikke, fordi det krever at jeg går på akkord med det som er sant og som jeg mener. 

Jeg syns derfor det er helt ok, å bli likt av de fleste og mislikt av en del, og særlig når man blir mislikt bare fordi man sier ting som klør i ørene på andre, eller som en del ikke liker, fordi de er vant med å bli jattet med, snakket etter munnen.

Så for en stor del handler livet om å tåle, også å bli mislikt, i vertfall ikke la seg knekke av at man gjør andre sure, sinte, furstrerte m.m. Er man tydelig nok og selv definert i sine meninger, verdisyn og ego, ja så blir man ikke så usikker, eller usikker på en vond måte,

Det jeg håper for deg, er at du tar i mot den hjelp som fins for å bygge egen styrke, uten det, tror jeg ikke du kommer ut av dette sporet, du må øve og trene og lære det å få øye på deg selv, og det du får til. Når du ikke ser deg selv og det du får til, blir noe av det viktigste du kan gjøre, å høre på andre, for å komme ut av et negativt spor. 

Selv om jeg av natur er ganske så sta som deg:-), da jeg skjønte at her gjør jeg lurt i å lytte, det var da jeg traff min pensjonerte psykiater, så hadde jeg ikke kommet dit jeg er i dag, om jeg bare kvernet på eget tankemønster, og ikke aksepterte at også jeg måtte lytte til andre.

Du er et menneske jeg liker og som jeg virkelig håper en dag velger det som er best for deg, og det tror jeg starter med å høre på sånne som Gargamel og meg m.fl:-) og begrense din egen makt og rett til deg selv (når du får snudd negativiteten du har om deg selv, da trenger du ikke høre på oss mer:-)

[umakenverdt]

33 minutter siden, Madelenemie skrev:

takk,:-)

Jeg er kjent for å være ærlig, og, "for ærlig", jeg tror det kan oppfattes som forfriskende.

Jeg blir ikke likt av alle, men jeg blir likt av de fleste,  jeg har ingen intensjon om å bli likt av alle,  men jeg kunne jo i teorien likt å bli likt av alle, men det nytter ikke, fordi det krever at jeg går på akkord med det som er sant og som jeg mener. 

Jeg syns derfor det er helt ok, å bli likt av de fleste og mislikt av en del, og særlig når man blir mislikt bare fordi man sier ting som klør i ørene på andre, eller som en del ikke liker, fordi de er vant med å bli jattet med, snakket etter munnen.

Så for en stor del handler livet om å tåle, også å bli mislikt, i vertfall ikke la seg knekke av at man gjør andre sure, sinte, furstrerte m.m. Er man tydelig nok og selv definert i sine meninger, verdisyn og ego, ja så blir man ikke så usikker, eller usikker på en vond måte,

Det jeg håper for deg, er at du tar i mot den hjelp som fins for å bygge egen styrke, uten det, tror jeg ikke du kommer ut av dette sporet, du må øve og trene og lære det å få øye på deg selv, og det du får til. Når du ikke ser deg selv og det du får til, blir noe av det viktigste du kan gjøre, å høre på andre, for å komme ut av et negativt spor. 

Selv om jeg av natur er ganske så sta som deg:-), da jeg skjønte at her gjør jeg lurt i å lytte, det var da jeg traff min pensjonerte psykiater, så hadde jeg ikke kommet dit jeg er i dag, om jeg bare kvernet på eget tankemønster, og ikke aksepterte at også jeg måtte lytte til andre.

Du er et menneske jeg liker og som jeg virkelig håper en dag velger det som er best for deg, og det tror jeg starter med å høre på sånne som Gargamel og meg m.fl:-) og begrense din egen makt og rett til deg selv (når du får snudd negativiteten du har om deg selv, da trenger du ikke høre på oss mer:-)

Jeg er ikke så flink til å tåle, men jeg skal prøve.