Ekspertsvar Hypersensitiv syvåring- eller grundig bortskjemt?

[Dame333]

Den 23.5.2016 at 12.34, AnonymBruker skrev:

Trådstarter. Tusen takk til alle som har svart. Barnevernet virker dog veldig drastisk?

 

Til laban: Jeg er så enig med det du skriver. Han har aldri, så jeg har sett på i allfall, blitt sittende å se på de andre fordi han ikke følger reglene. Han lager da så mye støy at han må settes i gang med noe. Vi passer dem sjelden uten at en av foreldrene er til stede. Problemene er størst når storfamilien er samlet. Lek, fellesmåltider osv skal dreie seg rundt hans ønsker og på hans premisser. 

Skolen har satt i gang tiltak, som at han får slippe ut i friminuttet før de andre (ellers blir det slåssing og krangling i garderoben!). Jeg mener dette er feil metodikk. Han må lære seg å oppføre seg i garderoben som de andre andreklassingene, med voksen veiledning. Hvordan skal han ellers lære dette? Han blir skjermet for alle tenkelige situasjoner (han får alltid hente melken sammen med læreren, ellers vil han finne på noe tull før/under måltidet, når læreren er ute og henter melken osv).

Jeg mener disse tiltakene bare forsterker problemene hans.

Foreldrene er  veldig fornøyde med ordningene, fordi da UNNGÅR de situasjoner der han kommer i problemer. Han har det jo bra! Ingen klager! Hva er problemet?

De mener dette er eneste måten, han må skjermes. De er altså pedagoger, jeg er ikke. 

Besteforeldrene (noen av dem er lærere), er uenige med foreldrene, men foreldrene mener de erfarene besteforeldrene er "utdatert". 

 

Vi møtes ganske ofte, og nå melder foreldrene hvor bra det går på skolen, med de nye tiltakene. På fritiden er problemet det samme, grining og slåssing i gata.

Og sammen med storfamilien, er det på samme måte som før. Da mener foreldrene at vi andre voksne ikke forstår, at vi ikke tilrettelegger og "koster veibanen fri for småstein", slik at alt blir tilrettelagt slik at han ikke møter ubehag/motstand. 

 

 

Anonymkode: 78dc8...14f

Å koble inn barnevernet i slike tilfeller er ikke for drastisk, det er en nødvendighet. Skolen burde ha sørget for å få gutten utredet, men dette krever foreldres samtykke. Slik foreldrene blir beskrevet tror jeg ikke de vil samtykke. I dette tilfellet ville jeg anbefalt at gutten ble utredet. Der foreldrene ikke samtykker pleier jeg be dem skrive under på et papir som sier noe om hva de har fått tilbud om og hvilke anbefalinger vi har kommet med, men at de som foreldre har takket nei til dette. Om dette er så alvorlig som du beskrive ville jeg videre forklart foreldrene at kontakt med barnevernet er et tiltak som vi vurderer om de fortsetter å nekte gutten hjelp. Dette kan i noen tilfeller sette fart på ting. Det er viktig at man gjør dette med varsomhet og alltid med et ønske om å få foreldrene med på "laget". Der man ikke kommer noen vei har man som lærer ikke bare et ansvar, men en plikt til å handle! Dessverre ser jeg alt for mange pedagoger og lærere som er for svake på dette feltet. Vår oppgave er å handle etter barnets beste, selv om dette skulle bety noe ubehag både for foreldre og for egen del.