Kan det være bipolar?

[AnonymBruker]

Jeg er tante til ei på 14 år som jeg lurer på om kan være bipolar. For det første går bp igjen i familien, flere er rammet.

For det andre har hun alltid i perioder vært høyt oppe i humøret, hvor hun rett og slett blir slitsom å være rundt. Hun skravler og ler og tuller i ett kjør og virker nesten manisk når det står på som verst. Så får hun plutselige nedturer hvor hun er veldig trist uten at hun helt hvorfor. 

I går snakket jeg med henne og hun betrodde meg at hun har mye tankekjør for tiden og er uforklarlig sint inni seg. Sint og irritert og deppa. Hun sliter også i perioder med tvangstanker og tvangshandlinger. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det til foreldrene hva jeg mistenker, siden ingen av dem (såvidt jeg vet) har bp diagnose. Men jeg har det, mormoren hennes har det, samt en onkel av henne og en onkel av meg. Men i og med at jeg synes jenta er veldig reflektert og moden for alderen, anbefalte jeg henne å gå til legen som i sin tur kan henvise henne til bupa. Jeg var inne på at det kunne være bipolar lidelse. Nå får jeg nok snart moren hennes på nakken og jeg forventer æreskjelling siden jeg sa dette til datteren hennes. 

Så til spørsmålene: 1. Var det dumt eller riktig av meg å nevne for jentungen at hun kanskje har bipolar lidelse og bør utredes? Jeg forklarte henne hvordan sykdommen arter seg og at flere i familien har sykdommen. At det ikke var noe å skamme seg over og at alle mennesker er like mye verdt enten de er slik eller sånn. At noen blir rammet av diabetes, (ei i klassen hennes har nettopp fått type 1 diabetes og må ta medisiner resten av livet), og så nevnte jeg andre sykdommer, deriblant bipolar lidelse. At man ikke kunne noe for det, men at det vsr god hjelp å få.

2. Når jeg beskrev jentas symptomer over her, kan det være tegn på bp?

Anonymkode: f834b...a04

[FjellOgDalar]

Jeg tenkte at svaret er ja bare etter å ha lest det første avsnittet ditt. Jeg hadde det selv på den måten da min bipolare lidelse begynte å røre på seg.

Etter min mening har du handlet svært anvarlig, og du viser at du virkelig bryr deg om niesen din! Det er kanskje drøyt av meg å påstå at det er bedre å ta en evt. dyst med foreldrene hennes enn at hun skal lide unødig, for hun fortjener så mye bedre. Sannsynligvis går hun nok selv med ganske mange tanker rundt hvordan hun har det som hun ikke får luftet (det sier jeg basert på egen erfaring). Jeg synes det var riktig å anbefale et legebesøk. Man skal ta dette på alvor iom at det også er bipoler lidelse i familien. Det er ved siden av schizofreni den mest arvelige psykdommen. Og jo tidligere behandling, jo bedre prognoser.

[Psykia AS]

Dersom disse oppturene er på minst 4 dager og det ikke er utløst av feks rusmidler er dette bipolar lidelse. Ofte ser man at de første hypomani episodene debuterer noen år etter depresjonene. Det er og betydelig økt forekomst av tvangslidelser hos de som har bipolar lidelse. 

Du helt klart gjort det riktige, svært viktig å komme tidlig i behandling.

[frosken]

Den ‎25‎.‎05‎.‎2016 at 12.48, AnonymBruker skrev:

Jeg er tante til ei på 14 år som jeg lurer på om kan være bipolar. For det første går bp igjen i familien, flere er rammet.

For det andre har hun alltid i perioder vært høyt oppe i humøret, hvor hun rett og slett blir slitsom å være rundt. Hun skravler og ler og tuller i ett kjør og virker nesten manisk når det står på som verst. Så får hun plutselige nedturer hvor hun er veldig trist uten at hun helt hvorfor. 

I går snakket jeg med henne og hun betrodde meg at hun har mye tankekjør for tiden og er uforklarlig sint inni seg. Sint og irritert og deppa. Hun sliter også i perioder med tvangstanker og tvangshandlinger. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det til foreldrene hva jeg mistenker, siden ingen av dem (såvidt jeg vet) har bp diagnose. Men jeg har det, mormoren hennes har det, samt en onkel av henne og en onkel av meg. Men i og med at jeg synes jenta er veldig reflektert og moden for alderen, anbefalte jeg henne å gå til legen som i sin tur kan henvise henne til bupa. Jeg var inne på at det kunne være bipolar lidelse. Nå får jeg nok snart moren hennes på nakken og jeg forventer æreskjelling siden jeg sa dette til datteren hennes. 

Så til spørsmålene: 1. Var det dumt eller riktig av meg å nevne for jentungen at hun kanskje har bipolar lidelse og bør utredes? Jeg forklarte henne hvordan sykdommen arter seg og at flere i familien har sykdommen. At det ikke var noe å skamme seg over og at alle mennesker er like mye verdt enten de er slik eller sånn. At noen blir rammet av diabetes, (ei i klassen hennes har nettopp fått type 1 diabetes og må ta medisiner resten av livet), og så nevnte jeg andre sykdommer, deriblant bipolar lidelse. At man ikke kunne noe for det, men at det vsr god hjelp å få.

2. Når jeg beskrev jentas symptomer over her, kan det være tegn på bp?

Anonymkode: f834b...a04

Jeg tenker at du i tillegg til å ha snakket med jenta også bør snakke med hennes foreldre. Uten foreldrenes hjelp spørs det om hun blir viderehenvist med det første.