Hyperfokusering

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har fått beskjed om å google og lese om hyperfokusering.

Det har jeg gjort og jeg har akkurat dette problemet, og det medfører at jeg feks ikke husker på å spise, ta pauser når jeg holder på med en oppgave et prosjekt m.m.

For meg å ikke "leve ut hyperfokuseringsønske mitt", da jeg har lært/fått beskjed om av min pensjonerte psykiater en del ting, gjør at jeg blir sliten, men en del avbrudd greier jeg nå ta, fordi de er viktige for barna, men sliten det blir jeg!

Jeg blir sliten av å fordele fokus og konsentrasjon på så mye forskjellig, det er skiftene, som gjør meg sliten,  selv om jeg vet jeg må det, og jeg er blitt flinkere på å tvinge meg ut av det, når ting som er viktige for barna kommer opp.

Nå har den nye psykologen sagt at jeg skal trene på å skifte fokus oftere:-( Jeg gruer meg forferdelig! Fordi jeg blir så sliten av å skifte fokus.

Jeg skal ikke få lov å gjøre noe mer enn maks 2-3 timer:-(, og inni mellom det, 30 min økter, og en sånn økt hver dag, hvor jeg skal gjøre en ting jeg gruer meg for.

Jeg skjønner at dette er lurt å lære, jeg har lest om dette og jeg ser hun har rett i at jeg har nok dette, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal greie bryte ut av dette, uten å "klikke psykisk", sånn føles det, men jeg gjør selvsagt ikke det, det er bare en følelse. Jeg er sliten nå, og jeg er redd for å bli enda mer sliten, og skifte av fokus er veldig krevende for meg, like mye nå, som da jeg startet med det for mange år siden. Jeg har alltid hyperfokusert, da jeg var barn enten på en gjenstand eller et tema jeg leste intenst om, gjerne i flere år, nå er det kanskje kortere intervaller, men desto intenst, som at jeg kan fikse noe intenst i 5 dager ca 16-18  timer pr døgnet. Jeg har det veldig bra bare ingen forstyrrer meg i det jeg gjør, veldig bra! Man bør snakke til meg om det jeg driver med.

Men etter 3 dager, begynner masingen med at dette ikke er bra for meg, og sakte vender jeg tilbake til tvungen bryting av min behagelige fokusering, jeg bruker da frontallappen til å overstyre mer primitive områder i hjernestammen, men det er ikke uten ubehag og smerte og vansker. Jeg slapper av og har det jo bra, bare ingen snakker til meg om noe jeg opplever som uvesentlig midt i min fokusering, og jeg må endre fokus med alt det ubehag det medfører.

Jeg vil lære å bryte dette som jeg ikke visste heter hyperfokusering, men jeg vet ikke hvordan jeg skal greie det alene:-(

Det føles som om jeg ikke orker mer, og jeg vet altså ikke hvordan greie noe mer nå?

Jeg aner ikke hvordan jeg skal greie dette alene og nå som jeg er såå sliten?

Jeg lager et skjema nå, prøver, der jeg må ha så korte intervaller, og med ubehagsintervaller inni mellom, hvis jeg "klikker", (klikke vil si, at jeg holder meg for ørene og skriker alt jeg kan så høyt som jeg kan, men uten lyd, men kjeempehøyt, ingen kan høre noe, bare se at jeg holder meg for ørene) kan jeg da henvende meg noe sted for å få hjelp?

Jeg har et problem med at jeg ikke så lett skjønner hvor syk jeg er, dette har vært ved fysisk sykdoms problem, jeg annser det derfor som sannsynlig at det kan gjelde det psykiske også, jeg vil unngå kollapse, men mulig er en kollaps, ikke så farlig, og de fleste som kollapser av slitenhet henger seg jo ikke, eller hopper ikke ut for et tog? Har jeg rett? Evt hva er sannsynligheten for at jeg som har asperger kollapser psykisk og glemmer min logiske og fornuftige realitetsorientering?

 

 

 

 

 

[Trine]

Du får bare et veldig kort svar fra meg nå. Tusen tanker svirrer rundt i hodet og jeg har glemt ditt første avsnitt innen jeg får begynt på neste avsnitt En kollaps er vel noe de fleste helst vil unngå, men det er nok ingen krise om du skulle kollapse. Du kommer ikke til å henge deg fordet. Og du vil klare å bygge deg opp igjen. Jeg forstår at det ikke er lett å skulle slite seg ut for å lære å bryte hyperfokusering, når hyperfokuseringen ikke oppleves som et problem for deg.

[Madelenemie]

1 time siden, Trine skrev:

Du får bare et veldig kort svar fra meg nå. Tusen tanker svirrer rundt i hodet og jeg har glemt ditt første avsnitt innen jeg får begynt på neste avsnitt En kollaps er vel noe de fleste helst vil unngå, men det er nok ingen krise om du skulle kollapse. Du kommer ikke til å henge deg fordet. Og du vil klare å bygge deg opp igjen. Jeg forstår at det ikke er lett å skulle slite seg ut for å lære å bryte hyperfokusering, når hyperfokuseringen ikke oppleves som et problem for deg.

ok.

hyperfokuseringen er vel et problem for andre, mer enn meg.

Men kjenner du til dette? har du det?

det er nemmelig vanlig ved adhd også, ikke bare autisme.

og enda mer er det kjeempevanlig ved add og asperger.

Ja henger jeg meg, så vet du jeg var fortvilt men intetanende om alvoret, og henger jeg meg ikke kan mange være glad

Jeg har som mål, "staying alive",

og derfor er jeg fit for fight og jeg virker altså aldri syk, men jeg føler meg syk, jeg er bare alltid så utrolig flink til å fremstå bedre enn jeg føler meg, bare fordi jeg formulerer meg presist.

Da jeg skaffet min nabo hjelp, som er mer syk og like  flink på å formulere seg presist, måtte jeg rett og slett be henne ti stille da, jeg så at hun ble misforstått, og jeg ikke ønsket at hennes barn skulle miste sin  mor.

Hun lever enda:-) og hun skal fortsette å leve, men det er jammen ikke enkelt når hun er så flink på å forklare ting, meget bra, sånn at alle tror hun er frisk. Det er jo bare jeg som ser sykheten:-( og nå går ikke det lenger, jeg har bestemt at hun skal leve, og siden hun vil det selv, er det målet.

 

[Trine]

2 timer siden, Madelenemie skrev:

ok.

hyperfokuseringen er vel et problem for andre, mer enn meg.

Men kjenner du til dette? har du det?

det er nemmelig vanlig ved adhd også, ikke bare autisme.

og enda mer er det kjeempevanlig ved add og asperger.

Ja henger jeg meg, så vet du jeg var fortvilt men intetanende om alvoret, og henger jeg meg ikke kan mange være glad

Jeg har som mål, "staying alive",

og derfor er jeg fit for fight og jeg virker altså aldri syk, men jeg føler meg syk, jeg er bare alltid så utrolig flink til å fremstå bedre enn jeg føler meg, bare fordi jeg formulerer meg presist.

Da jeg skaffet min nabo hjelp, som er mer syk og like  flink på å formulere seg presist, måtte jeg rett og slett be henne ti stille da, jeg så at hun ble misforstått, og jeg ikke ønsket at hennes barn skulle miste sin  mor.

Hun lever enda:-) og hun skal fortsette å leve, men det er jammen ikke enkelt når hun er så flink på å forklare ting, meget bra, sånn at alle tror hun er frisk. Det er jo bare jeg som ser sykheten:-( og nå går ikke det lenger, jeg har bestemt at hun skal leve, og siden hun vil det selv, er det målet.

 

Ja, jeg vet hva hyperfokusering er. Jeg er ikke like ille som deg, men jeg kan bli så opphengt i noe, så opptatt av at jeg må bli ferdig med det jeg driver med, at jeg holder på til jeg stuper. Akkurat dette virker det som at Strattera hjelper litt på. Problemet er at jeg ikke merker like godt at jeg er sulten når jeg går på dem, så da glemmer jeg å spise. Men jeg husker å ta pauser lettere enn jeg gjorde uten medisiner. Det er litt lettere å la noe ligge og gå og gjøre noe annet. Men det gjelder bare praktiske ting. Om jeg holder på med noe som krever mer tenking og konsentrasjon så klarer jeg ikke holde på lenge. Det ser ut som jeg holder på lenge, men tankene er veldig lite på det jeg driver med. Men så er jeg sånn at jeg plutselig blir lei og da blir jeg så skikkelig lei at jeg ikke orker fortsette.

Det største problemet er vel at jeg blir veldig stressa av å holde kontroll på alle halvferdige prosjekter så jeg må holde på til jeg blir ferdig. Kan tro det var stress da jeg skulle drenere rundt huset. Det er jo ikke noe man blir ferdig med på en kveld. Jeg har etterhvert lært at jeg ikke kan ha for store prosjekter. De må være små og oversiktelige.

Jeg satser på at du ikke henger deg

[DoleMari]

Kjenner meg igjen. Et eksempel er nylig da jeg hadde kjøpt en gave til en niese... vi måtte lage det selv og følge instruksjon på youtube. Det er noe som skal flettes og henges i taket, og det var en kjempejobb. Jeg skjønte virkelig ingenting av de flettene, enda jeg trodde jeg var ganske god på strikking og hårfletter osv.

Det endte med at jeg brukte 2 timer før jeg skjønte det ( og da var det jo veldig enkelt), men det var så detaljert at jeg brukte 8 timer, og da var jeg ikke ferdig engang. Niesa mi som er 12 sa til meg flere ganger at " ta deg en pause", men jeg greide ikke. Og når jeg satte meg ned satt jeg bare og tenkte på de flettegreiene og hvordan jeg skulle løse det, måtte da inn igjen når jeg fikk en ny ide og fortsette... Haha.. Enda så ble det ikke så veldig fint når det ble ferdig, skeivt og rart, fordi da var jeg så lei og sliten at jeg ikke var så nøye...

Jeg var dødssliten når jeg kom hjem. Jeg klarer ikke å gi meg før jeg får til ting når jeg har bestemt meg for noe, og går nesten inn i et eksamensmodus... Kanskje det er noe av det samme? Jeg tror jeg har ADHD, men har ingen diagnose.

[Trine]

41 minutter siden, DoleMari skrev:

Enda så ble det ikke så veldig fint når det ble ferdig, skeivt og rart, fordi da var jeg så lei og sliten at jeg ikke var så nøye...

Haha, der har du meg. Jeg begynner med å være kjempenøye. Så blir jeg lei og finner ut at det tar altfor lang tid, men siden jeg ikke klarer legge det fra meg før jeg er ferdig så blir det bare mer og mer slurv. Kjenner meg igjen med det å bli gående og tenke på hvordan jeg skal løse et problem også. Selv om jeg tar pause så har jeg egentlig ikke pause for hodet jobber på spreng. Jeg har adhd, men det forsto du kanskje på innlegget til mm.

[DoleMari]

47 minutes ago, Trine said:

Haha, der har du meg. Jeg begynner med å være kjempenøye. Så blir jeg lei og finner ut at det tar altfor lang tid, men siden jeg ikke klarer legge det fra meg før jeg er ferdig så blir det bare mer og mer slurv. Kjenner meg igjen med det å bli gående og tenke på hvordan jeg skal løse et problem også. Selv om jeg tar pause så har jeg egentlig ikke pause for hodet jobber på spreng. Jeg har adhd, men det forsto du kanskje på innlegget til mm.

Kjenner meg mye igjen i deg og det du har skrevet før også. Og jeg så at du skrev en gang at du hadde fått diagnosen, så da har vel jeg et og... hehehe.

Er det hos nevropsykolog man da går til for utredning?

[DoleMari]

Just now, DoleMari said:

Kjenner meg mye igjen i deg og det du har skrevet før også. Og jeg så at du skrev en gang at du hadde fått diagnosen, så da har vel jeg et og... hehehe.

Er det hos nevropsykolog man da går til for utredning?

Hodet mitt har aldri pause det.. tror det er derfor jeg blir så handlingslamma og sliten ofte.

[Trine]

7 timer siden, DoleMari skrev:

Kjenner meg mye igjen i deg og det du har skrevet før også. Og jeg så at du skrev en gang at du hadde fått diagnosen, så da har vel jeg et og... hehehe.

Er det hos nevropsykolog man da går til for utredning?

Man blir henvist til sin lokale DPS. Så kommer det an på der, om de tar slike tester eller ikke. I mitt tilfelle skulle jeg henvises videre til et annet DPS for å ta nevropsykologisk undersøkelse. Etter å først ha vært på et sted for å bli utredet for asperger, så vente evig lenge på time på dps, for så å få beskjed om å måtte henvises videre til enda et DPS, orket jeg ikke vente mer og tok det privat. Det var jo flaks for det viste seg at hun som skulle sende henvisning videre aldri gjorde det. Men den undersøkelsen jeg tok var ikke like omfattende, selv om det er nok for å stille en diagnose, så nå vagler de fælt borte på DPS for hvorvidt det er nok eller ikke. Jeg prøver å fortelle dem at resultatet garantert ikke blir bedre på en test som tar en hel dag enn en test som varer i 2 timer. I tillegg var det ingen tvil hos de som satte diagnosen. Og en nevropsykologisk utredning er uansett ikke et krav, men et hjelpemiddel. Når dama som tester deg sier "Om du ikke har konsentrasjonsproblemer så slutter jeg i jobben min", hun hadde hatt den jobben i 9 år og hadde masse erfaring. Jaja, jeg kan godt ta testen på nytt jeg, men ikke mens jeg tester ut Strattera, som kan ha en snikende effekt over tid. Man kan jo ikke gå på medisiner mens man testes.

Herregud, det ble mye blablabla. Du kan jo bare be legen din henvise deg til et DPS som tar slike tester så slipper du først vente på time et sted for så å vente enda et sted.

7 timer siden, DoleMari skrev:

Hodet mitt har aldri pause det.. tror det er derfor jeg blir så handlingslamma og sliten ofte.

Det tror jeg også. Altså, ikke med deg, det vet jeg jo ingenting om Men jeg tror det surrer så fælt rundt i hodet at det på en måte ikke blir plass til det som burde være der.

Klarer du vite hva du tenker? Jeg blir på en måte bare borte, rullgardina går ned. Jeg vet at hode forsvant til et annet sted, men jeg vet ikke hvor eller hva jeg tenkte.

[Madelenemie]

20 timer siden, Trine skrev:

Ja, jeg vet hva hyperfokusering er. Jeg er ikke like ille som deg, men jeg kan bli så opphengt i noe, så opptatt av at jeg må bli ferdig med det jeg driver med, at jeg holder på til jeg stuper. Akkurat dette virker det som at Strattera hjelper litt på. Problemet er at jeg ikke merker like godt at jeg er sulten når jeg går på dem, så da glemmer jeg å spise. Men jeg husker å ta pauser lettere enn jeg gjorde uten medisiner. Det er litt lettere å la noe ligge og gå og gjøre noe annet. Men det gjelder bare praktiske ting. Om jeg holder på med noe som krever mer tenking og konsentrasjon så klarer jeg ikke holde på lenge. Det ser ut som jeg holder på lenge, men tankene er veldig lite på det jeg driver med. Men så er jeg sånn at jeg plutselig blir lei og da blir jeg så skikkelig lei at jeg ikke orker fortsette.

Det største problemet er vel at jeg blir veldig stressa av å holde kontroll på alle halvferdige prosjekter så jeg må holde på til jeg blir ferdig. Kan tro det var stress da jeg skulle drenere rundt huset. Det er jo ikke noe man blir ferdig med på en kveld. Jeg har etterhvert lært at jeg ikke kan ha for store prosjekter. De må være små og oversiktelige.

Jeg satser på at du ikke henger deg

Yepp,

Jeg har jo et fullverdig liv kombinert med å være mongolassis, så henge meg, om tanken streifer meg, niks det gjør jeg ikke

Kan du ikke gjøre noe fullverdig snart igjen, som å ta med deg knipetanga og besøke meg,

Jeg har glemt hva du sa, og skrev, og jeg står fast.

Så om du vil glede et annet menneske og hjelpe det på vei:-) kom til meg:-)

[Trine]

Den 26.5.2016 at 17.31, Madelenemie skrev:

Yepp,

Jeg har jo et fullverdig liv kombinert med å være mongolassis, så henge meg, om tanken streifer meg, niks det gjør jeg ikke

Kan du ikke gjøre noe fullverdig snart igjen, som å ta med deg knipetanga og besøke meg,

Jeg har glemt hva du sa, og skrev, og jeg står fast.

Så om du vil glede et annet menneske og hjelpe det på vei:-) kom til meg:-)

Det var svært så poetisk det siste avsnittet da 

[Madelenemie]

12 minutter siden, Trine skrev:

Det var svært så poetisk det siste avsnittet da 

:-)

Ja jeg glimter til, :-)