Ang. det å "ha" diagnoser og sykdommer

[AnonymBruker]

Noen sier at de "har" en diagnose omtrent som det er diagnosen de feiler. Men det er ikke riktig, fordi en diagnose bare er en beskrivelse. Det er ikke diagnosen som feiler en, men ev. den underliggende sykdom.

Ang. den underliggende sykdom.

Beskrivelsen for psykiatriske lidelser påviser ingen underliggende sykdom. Det finnes ingen objektiv test for å sjekke om han har den og den sykdommen. Sykdommene har egentlig heller ingen ordentlig definisjon; beskrivelsene av sykdommene tar utgangspunkt i en liste over puunkter man må oppfylle så og så mange av. Så man kan si det bare er punktene i seg selv man feiler. F.eks. hvis man har suicidtanker, så feiler det en suicidtanker. Men det er ingen annen beskrivelse av depresjon som foreligger annet enn disse listene. Man forsker på hjernen, og nevrotransmittere og signalsubstanser er involvert. Men en har per dags dato altså ikke avdekket noen klar årsak, selv om det er visse ting som sammenfaller med diagnosen.

Så sånn var det nok med det.

Anonymkode: 30c41...942

[Annkarin]

Hæ?

[Trine]

Sånn at når noen spør hva som feiler deg så skal man ramse opp alle punktene istedefor å si at man har ..... (den diagnosen man har) En diagnose er er et navn på en sykdom eller tilstand. Man kan ikke være sikker på diagnosen i psykiatri på samme måte som man kan være sikker på f.eks et beinbrudd. Men man setter et navn på sykdommen som skyldes symptomene som for deg kun er punkter. F.eks er ikke suicidtanker en sykdom/diagnose, men et symptom på en sykdom.

Jeg tror du blander litt mellom sykdom og symptom her. Og hva med de som har en diagnose som ikke er en sykdom? Kan de si at de har en diagnose, eller må de også ramse opp alle symptomene?

[AnonymBruker]

Poenget er at psykiatriske diagnoser ikke er definert på andre måter enn gjennom en beskrivelse av adferd (i en vid forstand) og observasjoner av funksjonsevnen på ulike områder. De er ikke definert på en objektiv måte ved å peke på nøyaktig hva som er galt med kroppen. Diagnosene er deskriptive. Det er altså ikke bevist noen klare sammenhenger mellom symptomene og en underliggende sykdom, siden sykdommen ikke er definert på en annen måte enn ved symptomene i seg selv. Det er noe annet med f.eks. lavt stoffskifte, hvor symptomene er f.eks. utmattelse - lavt stoffskifte er definert som en konkret og målbar feil ved kroppen, som da er noe annet enn symptomene. Slik er det ikke for psykiatriske lidelser. Man kaller en gruppe symptomer for sykdom, men en vet ingenting om noen underliggende sykdom, selv om man har visse statistikker for hvordan ulike psykofarmaka virker inn.

For meg blir det da feil å snakke om at jeg har den og den sykdommen. Det blir misvisende for meg. Men hva enhver gjør er fullstendig opp til en selv.

Anonymkode: 30c41...942

[Madelenemie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er at psykiatriske diagnoser ikke er definert på andre måter enn gjennom en beskrivelse av adferd (i en vid forstand) og observasjoner av funksjonsevnen på ulike områder. De er ikke definert på en objektiv måte ved å peke på nøyaktig hva som er galt med kroppen. Diagnosene er deskriptive. Det er altså ikke bevist noen klare sammenhenger mellom symptomene og en underliggende sykdom, siden sykdommen ikke er definert på en annen måte enn ved symptomene i seg selv. Det er noe annet med f.eks. lavt stoffskifte, hvor symptomene er f.eks. utmattelse - lavt stoffskifte er definert som en konkret og målbar feil ved kroppen, som da er noe annet enn symptomene. Slik er det ikke for psykiatriske lidelser. Man kaller en gruppe symptomer for sykdom, men en vet ingenting om noen underliggende sykdom, selv om man har visse statistikker for hvordan ulike psykofarmaka virker inn.

For meg blir det da feil å snakke om at jeg har den og den sykdommen. Det blir misvisende for meg. Men hva enhver gjør er fullstendig opp til en selv.

Anonymkode: 30c41...942

Hei!

Jeg kan skjønne du kjenner det sånn.

Men når jeg sier/skriver jeg har asperger, så er det kun en kort måte å si mye på.

Jeg mener ikke når jeg sier det, at hele meg og personligheten min helt er asperger, eller veldig lik andre med asperger sin personlighet.

Spesielt på dol erfarerer jeg jo hverdagslikhetene, likheter som for min del tidvis er større med Tonie, Laban., Påskelilje, Nicklausheletida med mange flere, enn med mennesker med asperger. 

Men selv om jeg, fordi det er enkelt kanskje, enkelt ganger sier, om det er naturlig, at jeg har asperger, eller noen andre sier det, så er det bare en måte å si mye på, en måte å slippe snakke masse ord, en måte som ofte kan oppklare noe nødvendig.

For jeg har, selv om jeg har valgt å tilpasse meg, endre på ting, se ting annerledes, veldig de vanskene som asperger i lærebøkene er. Når jeg nå mestrer det sosiale bra, så er det lært, når jeg snart skal gjøre noe helt nytt, gjøre noe som jeg aldri har gjort, så er det lært, men min positive innstilling, til både å ta i mot hjelp, endre meg, forsøke igjen og igjen, har jo mer med personlighet enn diagnose å gjøre, da mener jeg vanskene beskrevet.

For min del handler asperger diagnosen, om at jeg har strevd på et visst sett, at jeg har trengt en spesiell hjelp, at jeg aldri mener å fornærme såre andre, men lettere enn andre, kan si noe jeg ikke hadde tenkt på skulle bli forstått feil, osv...

Så for min del, fins det ingen alternativer enn å si, "Jeg har asperger" eller som regel som det er, at andre sier, "min kone har asperger syndrom", eller "hun har asperger syndrom" osv...

Noen forstår ikke noe mer av den grunn, men de fleste gjør det, og derfor, fordi min personlighet på noen områder enkelt forklares med asperger syndrom, så er det helt ok for meg at andre sier dette om meg til hverandre.

Bare på dol, har jeg mer enn en gang, eller mer enn 10 ganger m.m., erfart at jeg har en annerledes grunntenkning, og jeg syns det er ganske ok når andre skriver det, og dermed erkjenner det, men likevel respekterer meg, eller blir min venn:-)

Det er åpenbart at de vanskene jeg har hatt, er ganske så like som et hvert menneske med autisme har, da er det kjekt og forklare det med så få ord, videre tror jeg de fleste skjønner at man har jo sin personlighet, som alle andre, så ja selv om jeg har asperger syndrom, så har jeg en personlighet som verken passer med alle som har asperger eller alle NT mennesker, 

Jeg er meg, og jeg er både de vanskene diagnosen min setter, og min helt egne personlighet.:-)

[FjellOgDalar]

Ikke noe man er, men noe man har. Det er en forskjell. Om jeg sier at jeg er diabetiker, føler jeg at jeg indentifiserer meg med sykdommen min. Jeg ser heller på meg som en som har diabetes, men som prøver å leve så normalt som mulig. Samme med bipolar. Det er noe jeg har, ikke noe jeg identifiserer meg med. Det er ok å erkjenne at sykdommene er der, så man kan behandle dem. Men jeg er jo en helt vanlig person med helt vanlige interesser jeg også, selv om jeg har en del helseutfordringer.

[Psykojenta]

http://m.imgur.com/gallery/f9z42

Det er forskjell og det er "synlig"

[Inner self]

Jeg sier jeg er schizofren. Ikke att jeg har schizofreni. Schizofrenien føles som en forlengelse, eller en beskrivelse av karakteren min.

Er man syk på sinnet, så er det jo å være syk i personligheten, eller ha en personlighet, som defineres som abnorm.

[Madelenemie]

12 minutter siden, Inner self skrev:

Jeg sier jeg er schizofren. Ikke att jeg har schizofreni. Schizofrenien føles som en forlengelse, eller en beskrivelse av karakteren min.

Er man syk på sinnet, så er det jo å være syk i personligheten, eller ha en personlighet, som defineres som abnorm.

hm

aldri tenkt på det sånn,

Jeg sier, mer presist, andre sier, feks, min kone har asperger syndrom, min venn har asperger syndrom, hun har asperger syndrom osv...

Det er for alle meget oppklarende. Så da syns jeg enda mer, det har sin funksjon at jeg så lett

kan defineres, 

Jeg syns personlig jeg kan mer identifisere meg med dame-mennesker som nicklausheletida m.fl, slike røyer, som høres, det er skikkelige kvinnfolk

Et sånn nesegrev ville  jeg valgt til kjerring:-O

 

 

[AnonymBruker]

Dere har misforstått... det finnes ingen objektiv test som kan bekrefte aller avkrefte noen psykiatrisk sykdom. Det finnes heller ingen andre definisjoner på sykdommene enn ansamlinger av symptomer.

Anonymkode: 30c41...942

[AnonymBruker]

På 5/26/2016 den 21.46, AnonymBruker skrev:

Dere har misforstått... det finnes ingen objektiv test som kan bekrefte aller avkrefte noen psykiatrisk sykdom. Det finnes heller ingen andre definisjoner på sykdommene enn ansamlinger av symptomer.

Anonymkode: 30c41...942

Hva vil du med dette? Er alle psyke egentlig friske?

Anonymkode: 271c6...562

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hva vil du med dette? Er alle psyke egentlig friske?

Anonymkode: 271c6...562

Nei, det tror jeg ikke TS mener. Jeg tror TS mener at man ikke VET noe om noen underliggende fysiologisk sykdom (alle psykiatriske diagnoser er fysiologiske), fordi en ikke måler dette direkte når man utreder for en diagnose. Man måler hvordan man passer inn i forhold til en beskrivelse (diagnose), og så er det en statistisk korrelasjon til hva som hjelper av behandling mot denne. Det er sikkert noen få objektive tester som kan støtte opp om forskjellig, men det er av mindre betydning.

Innen forskning blir det noe annet, der kan man studere f.eks. nevrotransmitter-reseptorer. Disse kan en ikke studere på levende. Da VET man ikke noe om dette innen klinisk praksis.

Anonymkode: 4d316...f06