Psykiateren kan ikke hjelpe meg

[Gondor]

Jeg var hos psykiateren min denne uken og da spurte jeg hva jeg skulle gjøre for å bli mer stabil. Jeg har i mange uker vært plaget av vekselvis tristhet og ikke en tanke i hodet til helt hyper som har ført til en del dumme beslutninger. Han minte meg på at jeg har hatt det sånn mange ganger tidligere. Det husker ikke jeg. Han sa at det var ingenting å gjøre. Bare leve med det til det går over av seg selv. Blir det verre, slik at det utvikler seg til depresjon eller hypomani må jeg kontakte ham med en gang. Det eneste jeg kan gjøre er å leve regelmessig (litt vanskelig når søvnbehodet varierer), være nøye med medisinene, få mosjon og spise regelmessig og sunn mat.

Jeg får bare holde ut og være takknemlig for at jeg i hvert fall ikke har tankekjør. Så sånn er det. Av og til er det ingenting å gjøre. Vi må bare akseptere at det er sånn og ta tiden til hjelp og håpe og be om at det ikke blir verre.

[ISW]

Jeg tror det er viktig å huske på at man (uavhengig av om man har bipolar lidelse eller ikke) vil oppleve perioder i livet hvor man enten har mer tanker i hodet og har mer energi, eller føler seg tom eller nedstemt.

Når man har bipolar lidelse (selv om man er velbehandlet) så er man jo mer sårbar for dette, og man bør kanskje vurdere å utvide "normalområdet" litt i begge retninger. Altså akseptere at man kan ha det på denne måten, innenfor visse rammer.

Livet er ikke, og skal ikke være, en rett linje.

Men om man begynner å handle destruktivt i en eller annen retning, er det veldig viktig å være obs på det og fortelle det til sin behandler. F.eks ukritisk pengebruk, destruktiv eller risikofylt seksualitet, reell depresjon, etc.

[XbellaX]

13 timer siden, Gondor skrev:

Jeg var hos psykiateren min denne uken og da spurte jeg hva jeg skulle gjøre for å bli mer stabil. Jeg har i mange uker vært plaget av vekselvis tristhet og ikke en tanke i hodet til helt hyper som har ført til en del dumme beslutninger. Han minte meg på at jeg har hatt det sånn mange ganger tidligere. Det husker ikke jeg. Han sa at det var ingenting å gjøre. Bare leve med det til det går over av seg selv. Blir det verre, slik at det utvikler seg til depresjon eller hypomani må jeg kontakte ham med en gang. Det eneste jeg kan gjøre er å leve regelmessig (litt vanskelig når søvnbehodet varierer), være nøye med medisinene, få mosjon og spise regelmessig og sunn mat.

Jeg får bare holde ut og være takknemlig for at jeg i hvert fall ikke har tankekjør. Så sånn er det. Av og til er det ingenting å gjøre. Vi må bare akseptere at det er sånn og ta tiden til hjelp og håpe og be om at det ikke blir verre.

 

Du kunne kanskje ført en stemningsdagbok slik at du etterhvert gjenkjente disse periodene og i tillegg notere ned hvilke tiltak du opplever fungerer når du har det slik. På den måten er du forberedt og kan få et system på de ulike periodene dine slik at du slipper "overraskelsen" og evt nedturen med å håndtere noe du ikke er kjent med/ ikke husker.