Numming

[umakenverdt]

Jeg sliter med å være tilstede for da kjennes alt så overveldende. Da ligger jeg og spiser for da forsvinner litt av overveldetheten til tider. Jeg vet det er veldig dumt, skadelig, og prøver å la være.

Andre råd for å klare å være tilstede, uten å få så masse negative følelser?

 

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måten, jeg spiser og spiser for å numme meg selv og prøver fortvilt å rømme fra meg selv. Jeg har måttet tvinge meg selv til å øve på mindfulness, helst med en app der jeg får beskjed om hva jeg skal gjøre. Det er dritvanskelig, men det må gjøres.

Anonymkode: 8e64c...bfc

[Gjest]

Jeg er en håpløs trøstespiser selv, og det grenser til tvangsspising til tider.

 

Jeg forsøker å kjenne på negative følelser i mindre og håndterbare doser, så jeg slipper de følelsesmessige overdosene. Jeg sitter en liten stund hver dag og kjenner på følelser og griner. Det blir litt sånn raskt inn i mørket og raskt ut igjen. Hvis det går for mange dager uten at jeg gjør dette, så kjenner jeg at følelsestrykket bygger seg opp, og det kan ende med at jeg krasjer skikkelig.

 

[umakenverdt]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på akkurat samme måten, jeg spiser og spiser for å numme meg selv og prøver fortvilt å rømme fra meg selv. Jeg har måttet tvinge meg selv til å øve på mindfulness, helst med en app der jeg får beskjed om hva jeg skal gjøre. Det er dritvanskelig, men det må gjøres.

Anonymkode: 8e64c...bfc

Takk for råd  Er det en bestemt app du bruker? Jeg vil så gjerne klare å holde ut hverdagen på en ok måte uten å spise slik.

[umakenverdt]

3 timer siden, Nyve skrev:

Jeg er en håpløs trøstespiser selv, og det grenser til tvangsspising til tider.

 

Jeg forsøker å kjenne på negative følelser i mindre og håndterbare doser, så jeg slipper de følelsesmessige overdosene. Jeg sitter en liten stund hver dag og kjenner på følelser og griner. Det blir litt sånn raskt inn i mørket og raskt ut igjen. Hvis det går for mange dager uten at jeg gjør dette, så kjenner jeg at følelsestrykket bygger seg opp, og det kan ende med at jeg krasjer skikkelig.

 

Jeg vet ikke helt om det er trøstespising eller tvangsspising (jeg er heller ikke helt sikker på de nøyaktig forskjellene).

Er dette noe du har lært deg å gjøre, eller kom det naturlig dette med raskt inn og raskt ut igjen? Jeg synes det høres vanskelig ut, men kanskje lettere med øvelse

[Gjest]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg vet ikke helt om det er trøstespising eller tvangsspising (jeg er heller ikke helt sikker på de nøyaktig forskjellene).

Er dette noe du har lært deg å gjøre, eller kom det naturlig dette med raskt inn og raskt ut igjen? Jeg synes det høres vanskelig ut, men kanskje lettere med øvelse

Det har tatt meg mange år! Jeg har etterhvert erfart at jo lettere jeg svinger følelsesmessig, jo lenger inn i mørket kan jeg våge meg uten å bli sittende fast.

 

[AnonymBruker]

Appen jeg har lastet ned heter Headspace, men jeg har ikke prøvd den ennå. Det finnes tusenvis av apper, så det er bare å prøve seg fram. Ang forskjellen mellom trøst og tvang, for meg er det sånn at når jeg kjeder meg eller er litt utafor, så snoker jeg i skapene for å finne noe å kose meg med, tidsfordriv eller trøst. Men de gangene jeg febrilsk leter gjennom skapene etter noe å spise og stapper det i meg så fort jeg kan for å slippe å kjenne på følelser, så regner jeg det som tvangsspising.

Anonymkode: 8e64c...bfc

[umakenverdt]

31 minutter siden, Nyve skrev:

Det har tatt meg mange år! Jeg har etterhvert erfart at jo lettere jeg svinger følelsesmessig, jo lenger inn i mørket kan jeg våge meg uten å bli sittende fast.

 

Det kjennes som en risiko det å bli sittende fast... Det er vel først de par siste årene jeg har innsett hvor stort problem dette er, og hvor mye det påvirker hverdagen min. Jeg prøver å finne ut litt av hvert for tiden, jeg er forvirret, men forsøker å jobbe med det.

[umakenverdt]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Appen jeg har lastet ned heter Headspace, men jeg har ikke prøvd den ennå. Det finnes tusenvis av apper, så det er bare å prøve seg fram. Ang forskjellen mellom trøst og tvang, for meg er det sånn at når jeg kjeder meg eller er litt utafor, så snoker jeg i skapene for å finne noe å kose meg med, tidsfordriv eller trøst. Men de gangene jeg febrilsk leter gjennom skapene etter noe å spise og stapper det i meg så fort jeg kan for å slippe å kjenne på følelser, så regner jeg det som tvangsspising.

Anonymkode: 8e64c...bfc

Ja, jeg får prøve meg frem  Takk for oppklaringen kjenner meg endel igjen i det med tvangsspising jeg også, slik du beskriver. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg sliter med å være tilstede for da kjennes alt så overveldende. Da ligger jeg og spiser for da forsvinner litt av overveldetheten til tider. Jeg vet det er veldig dumt, skadelig, og prøver å la være.

Andre råd for å klare å være tilstede, uten å få så masse negative følelser?

 

Fysisk aktivitet. Gå en lang tur og bli skikkelig sliten.

Anonymkode: 2d40b...bbb

[XbellaX]

17 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg sliter med å være tilstede for da kjennes alt så overveldende. Da ligger jeg og spiser for da forsvinner litt av overveldetheten til tider. Jeg vet det er veldig dumt, skadelig, og prøver å la være.

Andre råd for å klare å være tilstede, uten å få så masse negative følelser?

 

Aktivitet kan ha god effekt på kaos og angst, det kan og ha en forebyggende effekt. Noen velger yoga og pusteøvelser, noen velger hardere aktiviteter f.eks jogging og spinning, andre igjen velger begge deler avhengig av hvor de er i det mentale landskapet. Angst og kaos kan på sitt verste kjennes ganske lammende ut, da kan pusteøvelser og enkle tøyninger være nok, mens hard og svett aktivitet kan være bra når kaos-følelsen enda er på "small" og "medium" -trinnet.

Noe annet som kan hjelpe er å finne annet fokus, f.eks gulvvask, vask av bad, vask av balkong, planlegge måltider og lage mat for resten av uken. 

Kaos kan og noen ganger reduseres i styrke dersom man tar disse overveldende tankene og gjør dem konkrete, få dem ned på pair. Hva er du redd for, hva bekymrer du deg over, hva kaver du med, følge tankerekkene helt ut og finne løsninger og hjelp/motvekt til kaoset.

Endret 29. mai 2016 av XbellaX

[umakenverdt]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fysisk aktivitet. Gå en lang tur og bli skikkelig sliten.

Anonymkode: 2d40b...bbb

Takk, jeg prøver meg på det, i går gikk jeg en lang tur, og det hjalp en del. Jeg kan ikke gjøre det alltid, jeg har jo oppgaver jeg skal gjøre. Hvis jeg kunne funnet en metode jeg kunne bruke også når jeg har en del jeg skal ha gjort, hadde det vært veldig nyttig. På den annen side hvis jeg ender opp med å ligge å spise i lengre tid får jeg heller ikke gjort det jeg skulle ha gjort...

[umakenverdt]

20 timer siden, XbellaX skrev:

Aktivitet kan ha god effekt på kaos og angst, det kan og ha en forebyggende effekt. Noen velger yoga og pusteøvelser, noen velger hardere aktiviteter f.eks jogging og spinning, andre igjen velger begge deler avhengig av hvor de er i det mentale landskapet. Angst og kaos kan på sitt verste kjennes ganske lammende ut, da kan pusteøvelser og enkle tøyninger være nok, mens hard og svett aktivitet kan være bra når kaos-følelsen enda er på "small" og "medium" -trinnet.

Noe annet som kan hjelpe er å finne annet fokus, f.eks gulvvask, vask av bad, vask av balkong, planlegge måltider og lage mat for resten av uken. 

Kaos kan og noen ganger reduseres i styrke dersom man tar disse overveldende tankene og gjør dem konkrete, få dem ned på pair. Hva er du redd for, hva bekymrer du deg over, hva kaver du med, følge tankerekkene helt ut og finne løsninger og hjelp/motvekt til kaoset.

Jeg skulle ønske jeg alltid var så rasjonell, men jeg prøver! Og tusen takk for råd. Jeg er innstilt på å få tatt tak i dette med mat, jeg er innstilt, men jeg må ha noe som får meg tilbake når det går galt (for nå har det gått galt så mange ganger, at nå holder det ikke med å tenke at jeg skal ha viljestyrke, for det har jeg vist gang på gang at jeg ikke har).

Jeg er så dårlig på finne løsninger, kjennes ofte som jeg er helt fanget og ikke har noen vei ut..

[Madelenemie]

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Takk, jeg prøver meg på det, i går gikk jeg en lang tur, og det hjalp en del. Jeg kan ikke gjøre det alltid, jeg har jo oppgaver jeg skal gjøre. Hvis jeg kunne funnet en metode jeg kunne bruke også når jeg har en del jeg skal ha gjort, hadde det vært veldig nyttig. På den annen side hvis jeg ender opp med å ligge å spise i lengre tid får jeg heller ikke gjort det jeg skulle ha gjort...

Hei!

Jeg blir faktisk irritert av å gå tur,l særlig på grusvei. Det ender alltid med at jeg går så fort at jeg går min vei.

Det er en ting som skjer, det skjer for lite.

På stier, mer av typen tråkk, der blir spenningen mindre, og jeg får det ok:-)

Jeg er ikke god på trening, det er en evig kamp med kabalen og følelsen av hva som er anbefalt, etter 8 timer, "knapt henge i stroppen", kjøre på treningssenter å være aktiv, men aktiv betyr, mye venting og mye tålmodighet og alt det som ikke trengs om dagen.

Men tar de inn "pingler" som meg opå Haralds gym, så kan det kanskje bli orden og håp forpinglene også:-)

 

[XbellaX]

19 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg skulle ønske jeg alltid var så rasjonell, men jeg prøver! Og tusen takk for råd. Jeg er innstilt på å få tatt tak i dette med mat, jeg er innstilt, men jeg må ha noe som får meg tilbake når det går galt (for nå har det gått galt så mange ganger, at nå holder det ikke med å tenke at jeg skal ha viljestyrke, for det har jeg vist gang på gang at jeg ikke har).

Jeg er så dårlig på finne løsninger, kjennes ofte som jeg er helt fanget og ikke har noen vei ut..

 

Å få overspising under kontroll kan være en prøvelse. Noe som kan hjelpe er å være nazi på regelmessige måltider, unngå for mye sukker og raske karbohydrater da dette lett kan trigge lysten til å spise mer samt kludre med blodsukkeret. Har du kartlagt når på døgnet du overspiser? Kanskje en endring i rutiner kan hjelpe litt på vei. Kanskje et planlagt kveldsmåltid kan hjelpe noe. 

Når du kjenner behovet for å overspise kan det for noen fungere å si til seg selv at ok, jeg jeg kjenner lysten til å overspise men jeg skal først ta en dusj og skifte på sengen, så skal jeg komme tilbake og kjenne om den lysten til å overspise er like stor. Forsøk om du kan måle behovet for å overspise fra en skala fra 1 til 10 før og etter en kort aktivitet, ofte reduseres behovet om du holder ut i kanskje 10 -15 min, plutselig ser du at ok, nå er jeg nede på 8, i sted var jeg på 10. Jeg tror heller ikke det finnes èn gylden løsning på problemet men mange små tiltak sammen kan gi styrke. Jeg synes du er modig som skriver så åpent og ærlig om hvordan du strever med mat, jeg tror mange kan kjenne seg igjen i innleggene dine.

Endret 30. mai 2016 av XbellaX

[umakenverdt]

8 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg blir faktisk irritert av å gå tur,l særlig på grusvei. Det ender alltid med at jeg går så fort at jeg går min vei.

Det er en ting som skjer, det skjer for lite.

På stier, mer av typen tråkk, der blir spenningen mindre, og jeg får det ok:-)

Jeg er ikke god på trening, det er en evig kamp med kabalen og følelsen av hva som er anbefalt, etter 8 timer, "knapt henge i stroppen", kjøre på treningssenter å være aktiv, men aktiv betyr, mye venting og mye tålmodighet og alt det som ikke trengs om dagen.

Men tar de inn "pingler" som meg opå Haralds gym, så kan det kanskje bli orden og håp forpinglene også:-)

Jeg går med lydbøker og musikk, helt i min egen verden når jeg går på tur. Jeg synes også det kan være irriterende å gå på tur uten noe

Jeg tør meg nok ikke på noe treningssenter, så stor som jeg er, men jeg bruker nærmiljøet mitt da, mye fine turer her  Og du er nok ikke alene om å synes det er en evig kamp med kabalen dette med trening. Det har jeg hørt fra flere.

[umakenverdt]

9 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Å få overspising under kontroll kan være en prøvelse. Noe som kan hjelpe er å være nazi på regelmessige måltider, unngå for mye sukker og raske karbohydrater da dette lett kan trigge lysten til å spise mer samt kludre med blodsukkeret. Har du kartlagt når på døgnet du overspiser? Kanskje en endring i rutiner kan hjelpe litt på vei. Kanskje et planlagt kveldsmåltid kan hjelpe noe. 

Når du kjenner behovet for å overspise kan det for noen fungere å si til seg selv at ok, jeg jeg kjenner lysten til å overspise men jeg skal først ta en dusj og skifte på sengen, så skal jeg komme tilbake og kjenne om den lysten til å overspise er like stor. Forsøk om du kan måle behovet for å overspise fra en skala fra 1 til 10 før og etter en kort aktivitet, ofte reduseres behovet om du holder ut i kanskje 10 -15 min, plutselig ser du at ok, nå er jeg nede på 8, i sted var jeg på 10. Jeg tror heller ikke det finnes èn gylden løsning på problemet men mange små tiltak sammen kan gi styrke. Jeg synes du er modig som skriver så åpent og ærlig om hvordan du strever med mat, jeg tror mange kan kjenne seg igjen i innleggene dine.

Takk, jeg er ikke modig i virkeligheten, der tør jeg så vidt å si til kolleger hva jeg har hatt til middag... Vanlige samtaler om mat er vanskelige å håndtere. Men jeg er takknemlig for denne muligheten til å ta opp ting, og få råd.

Det har stort sett vært et problem etter jobb, på ettermiddag og kveld. I en periode fikk jeg et par slike episoder på jobb, det synes jeg var skikkelig ekkelt, men har heldigvis ikke vært et tiltagende problem det. Jeg spiser nå frokost, og prøver å spise litt mer på formiddagen, for å prøve å forebygge. Jeg skjærer også opp gulrot og selleri og har i kjøleskapet som jeg kan spise på.

Jeg skal prøve det å gjøre en slik aktivitet. Jeg vet jo at det er jeg som styrer, jeg tar maten og spiser den. Jeg foretar et valg, jeg styrer. Likevel får jeg det ikke alltid til, og jeg har plutselig spist en halv kilo rent sukker på en ettermiddag... 

[XbellaX]

3 minutter siden, umakenverdt skrev:

Takk, jeg er ikke modig i virkeligheten, der tør jeg så vidt å si til kolleger hva jeg har hatt til middag... Vanlige samtaler om mat er vanskelige å håndtere. Men jeg er takknemlig for denne muligheten til å ta opp ting, og få råd.

Det har stort sett vært et problem etter jobb, på ettermiddag og kveld. I en periode fikk jeg et par slike episoder på jobb, det synes jeg var skikkelig ekkelt, men har heldigvis ikke vært et tiltagende problem det. Jeg spiser nå frokost, og prøver å spise litt mer på formiddagen, for å prøve å forebygge. Jeg skjærer også opp gulrot og selleri og har i kjøleskapet som jeg kan spise på.

Jeg skal prøve det å gjøre en slik aktivitet. Jeg vet jo at det er jeg som styrer, jeg tar maten og spiser den. Jeg foretar et valg, jeg styrer. Likevel får jeg det ikke alltid til, og jeg har plutselig spist en halv kilo rent sukker på en ettermiddag... 

 

Du er ikke den eneste som ikke får det til i denne verden. Og det er jo akkurat det du skriver som gjør dette så vanskelig for mange; du har kunnskapen, du vet hva som må til, men det kan være et rent helvete å klare å gjennomføre. Jeg tror nok at når du begynner å få det litt bedre på innsiden vil dette være noe enklere å håndtere. 

 

[umakenverdt]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Du er ikke den eneste som ikke får det til i denne verden. Og det er jo akkurat det du skriver som gjør dette så vanskelig for mange; du har kunnskapen, du vet hva som må til, men det kan være et rent helvete å klare å gjennomføre. Jeg tror nok at når du begynner å få det litt bedre på innsiden vil dette være noe enklere å håndtere. 

Men det blir kanskje litt sånn høna og egget diskusjon det er jeg redd, alt henger sammen med alt, og jeg får det ikke bedre "på innsiden" før jeg får kontroll på maten eller omvendt. Men jeg håper du har rett.

Jeg er klar over at det er jeg som har kontroll, og jeg vil gjerne bruke den kontrollen på en god måte.

[Madelenemie]

14 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg går med lydbøker og musikk, helt i min egen verden når jeg går på tur. Jeg synes også det kan være irriterende å gå på tur uten noe

Jeg tør meg nok ikke på noe treningssenter, så stor som jeg er, men jeg bruker nærmiljøet mitt da, mye fine turer her  Og du er nok ikke alene om å synes det er en evig kamp med kabalen dette med trening. Det har jeg hørt fra flere.

:-)

Hvis du bodde nærmere meg, kunne vi begynt på treningsstudio sammen, jeg trenger at noen motiverer meg, og at jeg har faste avtaler, for de bryter jeg aldri.

Jeg tror du ville likt deg på Haralds gym, der er det ikke mange små mennesker, de fleste er det jeg karakteriserer som gedigne.