en med downs syndrom kysset meg med tunga inni munnen på klubben.

[Blomsterfluen]

Det var dritekkelt, fordi jeg avskyr andre menneskers spytt og da var det krise når han stappet tunga si inni munnen på meg mens han kysste. Jeg prøvde å komme meg bort, men han var for påklengende. Dette var på en klubb for oss som har sån trenge litt ekstra hjelp i hverdagen-klubb. Jeg har alutta bå denne syke klubben nå.

[Gjest Gargamel]

Jeg hadde heller ikke likt å få en våt tunge presset inn i munnen min mot min vilje. Jeg skjønner godt at du syntes det var veldig ekkelt. Håper du sa ifra,  for du bør slippe å oppleve sånt.

Jeg liker ordet "påklengende" :-D Har aldri hørt det før, men skjønner godt hva du mener.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Det var dritekkelt, fordi jeg avskyr andre menneskers spytt og da var det krise når han stappet tunga si inni munnen på meg mens han kysste. Jeg prøvde å komme meg bort, men han var for påklengende. Dette var på en klubb for oss som har sån trenge litt ekstra hjelp i hverdagen-klubb. Jeg har alutta bå denne syke klubben nå.

Æsj.

Anonymkode: dfdad...2c2

[Inner self]

Det høres ikke noe særlig ut. Å bli kysset mot sin vilje.

[Madelenemie]

20 timer siden, Blomsterfluen skrev:

Det var dritekkelt, fordi jeg avskyr andre menneskers spytt og da var det krise når han stappet tunga si inni munnen på meg mens han kysste. Jeg prøvde å komme meg bort, men han var for påklengende. Dette var på en klubb for oss som har sån trenge litt ekstra hjelp i hverdagen-klubb. Jeg har alutta bå denne syke klubben nå.

Men hvordan kunne han komme så nære deg?

Så er det med god grunn at jeg holder meg langt unna mennesker med downs syndrom, de er for meg for uforutsigbare,

De gangene down syndrom gjengen kommer/går forbi meg, setter jeg meg sånn at jeg ikke kan bli overfaldt, de bråker fælt og bråket deres gjør at dette er noe jeg ikke vil  ha noe å gjøre med. (her  vet jeg en god forklaring er som å kaste perler for svin, fordi de forstår ikke)

Man skal selvsagt respektere slike mennesker, men de overgår alle mine terskler for anstendig oppførsel, siden de bråker, er høylydte, ler høyt og bråker seg frem. De tenker seg lite om, men lager lurveleven.

 

 

[Lillemus]

13 minutter siden, Madelenemie skrev:

Men hvordan kunne han komme så nære deg?

Så er det med god grunn at jeg holder meg langt unna mennesker med downs syndrom, de er for meg for uforutsigbare,

De gangene down syndrom gjengen kommer/går forbi meg, setter jeg meg sånn at jeg ikke kan bli overfaldt, de bråker fælt og bråket deres gjør at dette er noe jeg ikke vil  ha noe å gjøre med. (her  vet jeg en god forklaring er som å kaste perler for svin, fordi de forstår ikke)

Man skal selvsagt respektere slike mennesker, men de overgår alle mine terskler for anstendig oppførsel, siden de bråker, er høylydte, ler høyt og bråker seg frem. De tenker seg lite om, men lager lurveleven.

Nå synes jeg du er ufin, slett ikke alle med downs er sånn. Jeg treffer en kar flere ganger i uka og han er en solstråle og en artig kar som til tross for at han snakker svært dårlig elsker å erte meg og slå av en spøk.  

[Blomsterfluen]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Men hvordan kunne han komme så nære deg?

Så er det med god grunn at jeg holder meg langt unna mennesker med downs syndrom, de er for meg for uforutsigbare,

De gangene down syndrom gjengen kommer/går forbi meg, setter jeg meg sånn at jeg ikke kan bli overfaldt, de bråker fælt og bråket deres gjør at dette er noe jeg ikke vil  ha noe å gjøre med. (her  vet jeg en god forklaring er som å kaste perler for svin, fordi de forstår ikke)

Man skal selvsagt respektere slike mennesker, men de overgår alle mine terskler for anstendig oppførsel, siden de bråker, er høylydte, ler høyt og bråker seg frem. De tenker seg lite om, men lager lurveleven.

 

 

Det syns jeg også. Han kom nær meg da vi hadde discokveld på klubben og han hadde spurt meg om en dans.

[Nicklusheletida]

4 timer siden, Madelenemie skrev:

Men hvordan kunne han komme så nære deg?

Så er det med god grunn at jeg holder meg langt unna mennesker med downs syndrom, de er for meg for uforutsigbare,

De gangene down syndrom gjengen kommer/går forbi meg, setter jeg meg sånn at jeg ikke kan bli overfaldt, de bråker fælt og bråket deres gjør at dette er noe jeg ikke vil  ha noe å gjøre med. (her  vet jeg en god forklaring er som å kaste perler for svin, fordi de forstår ikke)

Man skal selvsagt respektere slike mennesker, men de overgår alle mine terskler for anstendig oppførsel, siden de bråker, er høylydte, ler høyt og bråker seg frem. De tenker seg lite om, men lager lurveleven.

 

 

Jeg skrev her om dagen at du er så klok. Vel, her viser du en ganske umoden side. Tror muligens jeg må henge den aspergerknaggen

[Madelenemie]

17 timer siden, Lillemus skrev:

Nå synes jeg du er ufin, slett ikke alle med downs er sånn. Jeg treffer en kar flere ganger i uka og han er en solstråle og en artig kar som til tross for at han snakker svært dårlig elsker å erte meg og slå av en spøk.  

ok,

men de jeg har møtt er uforutsigbare, men det fins jo sikkert mange unntak. Jeg mente ikke være ufin, men beklager det, det var dumt av meg å generalisere sånn, jeg har bare kjent på skrekken så mange ganger.

[Madelenemie]

12 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skrev her om dagen at du er så klok. Vel, her viser du en ganske umoden side. Tror muligens jeg må henge den aspergerknaggen

takk,

men jeg beklager det, jeg mente ikke være ufin. Redselen medførte nok dårlig evne til å tenke fornuftig i øyeblikket. Selvsagt er ikke alle mennesker med downs syndrom slik, det er jeg som har et problem med at jeg er for dårlig på spontanitet, for rigid tidvis på hvordan ting skal være, og direkte støy kan gjøre meg irritert. Alt de gjorde var vel å irritere meg, og det må jeg ta eget ansvar for. 

Det er en ting jeg forresten liker ved teorien rundt mennesker med down syndrom, jeg tror ikke de er manipulative og ikke gode løgnere, men jeg vet ikke, men jeg antar det er sånn, og det er i så fall en god ting.

Men jeg blir utålmodig og anspent rundt mennesker med denne typen lidelse, særlig hvis de snakker mye. Jeg syns de sier mye jeg ikke forstår hvorfor de sier noe, og feks henvender de seg til meg, det forstår jeg heller ikke hvorfor, det føles litt som den følelsen da jeg hadde sommerjobb i hjemmesykepleien, det var en form for prat og omgangsform der på kontoret, før jeg fikk tildelt mine pasienter, jeg fant meget vanskelig. Jeg fant hjelpepleierne og sykepleierne tidvis langt mere vanskelig enn selve arbeidet. Og jeg måtte feks hver dag ta ansvar for en aggresiv dement mann, som slo etter meg, det var ubehagelig, men jeg fant nærmest morgenmøte verre for det ble snakket så mye om ting jeg fant vanskelig å finne en sammenheng i. (om du skjønner)(nå vet jeg hva dette skyldes, så ansvaret er mitt)

[Madelenemie]

15 timer siden, Blomsterfluen skrev:

Det syns jeg også. Han kom nær meg da vi hadde discokveld på klubben og han hadde spurt meg om en dans.

ok,

Jeg syns ofte kombinasjonen autisme og down syndrom er en dårlig match, så kanskje skal du holde deg unna slike situasjoner og klubber.

Det er nok mer fornuftig om du starter i en asperger gruppe. Da slipper man også discokvelder, selv om noen med asperger går på byen, gjør de det sjeldent med så greit resultat, de kveldene jeg har hørt om, der mennesker med asperger har gått på byen, så har feks flere gutter blitt kastet ut fra utesteder fordi dørvakten mente de var fulle, det var de ikke, de hadde ikke drukket alkohol. Ser man for lenge feks på det annet kjønn, og for menn å se på en dame, kan bli oppfattet som uforskammet.

Det er lettere for en dame å se lenge på en mann, det oppfatter ikke en mann like ubehagelig, så på den måten er det nok lettere for kvinner med asperger å gå på byen. Jeg har selv aldri gjort det, og ikke kunne jeg tenkt meg det heller. Jeg forbinder sånt med støy og jeg liker fred og ro, men jeg liker høy musikk, men når jeg er for meg selv og feks kjører bil.

Med å gå på byen, mener jeg altså, ut på utelivet, håper du forstod det.

 

[Blomsterfluen]

1 time siden, Madelenemie skrev:

ok,

Jeg syns ofte kombinasjonen autisme og down syndrom er en dårlig match, så kanskje skal du holde deg unna slike situasjoner og klubber.

Det er nok mer fornuftig om du starter i en asperger gruppe. Da slipper man også discokvelder, selv om noen med asperger går på byen, gjør de det sjeldent med så greit resultat, de kveldene jeg har hørt om, der mennesker med asperger har gått på byen, så har feks flere gutter blitt kastet ut fra utesteder fordi dørvakten mente de var fulle, det var de ikke, de hadde ikke drukket alkohol. Ser man for lenge feks på det annet kjønn, og for menn å se på en dame, kan bli oppfattet som uforskammet.

Det er lettere for en dame å se lenge på en mann, det oppfatter ikke en mann like ubehagelig, så på den måten er det nok lettere for kvinner med asperger å gå på byen. Jeg har selv aldri gjort det, og ikke kunne jeg tenkt meg det heller. Jeg forbinder sånt med støy og jeg liker fred og ro, men jeg liker høy musikk, men når jeg er for meg selv og feks kjører bil.

Med å gå på byen, mener jeg altså, ut på utelivet, håper du forstod det.

 

Ja. Jeg har sluttet på klubben for lenge siden. Og jeg har også blitt kastet ut av et utested, etter å ha fått lov å låne toalettet. Jeg ble kastet ut fordi jeg traff noen jeg kjente og ble liten stund på badet å pratet med henne. Da jeg kom ut så tok vakten tak i meg og førte meg ut, selvom jeg ba ham slippe og sa jeg kunne gå selv. Jeg hadde engang ikke blitt brisen. Og en gang på donkey boys konsert da jeg var alene uten følge, trodde jeg at jeg var heldig å komme først i autograf køen, men jeg missforstod fordi det var ikke lov å komme til bordene ennå. Da kom en stor svær sterk bodyguard og skybbet meg bort så alle kunne se det. Da hadde jeg ikke drukket alkohol engang.

[Blomsterfluen]

1 time siden, Madelenemie skrev:

takk,

men jeg beklager det, jeg mente ikke være ufin. Redselen medførte nok dårlig evne til å tenke fornuftig i øyeblikket. Selvsagt er ikke alle mennesker med downs syndrom slik, det er jeg som har et problem med at jeg er for dårlig på spontanitet, for rigid tidvis på hvordan ting skal være, og direkte støy kan gjøre meg irritert. Alt de gjorde var vel å irritere meg, og det må jeg ta eget ansvar for. 

Det er en ting jeg forresten liker ved teorien rundt mennesker med down syndrom, jeg tror ikke de er manipulative og ikke gode løgnere, men jeg vet ikke, men jeg antar det er sånn, og det er i så fall en god ting.

Men jeg blir utålmodig og anspent rundt mennesker med denne typen lidelse, særlig hvis de snakker mye. Jeg syns de sier mye jeg ikke forstår hvorfor de sier noe, og feks henvender de seg til meg, det forstår jeg heller ikke hvorfor, det føles litt som den følelsen da jeg hadde sommerjobb i hjemmesykepleien, det var en form for prat og omgangsform der på kontoret, før jeg fikk tildelt mine pasienter, jeg fant meget vanskelig. Jeg fant hjelpepleierne og sykepleierne tidvis langt mere vanskelig enn selve arbeidet. Og jeg måtte feks hver dag ta ansvar for en aggresiv dement mann, som slo etter meg, det var ubehagelig, men jeg fant nærmest morgenmøte verre for det ble snakket så mye om ting jeg fant vanskelig å finne en sammenheng i. (om du skjønner)(nå vet jeg hva dette skyldes, så ansvaret er mitt)

Jeg syns det er svært plagsomt og vanskelig når mennesker snakker til meg med halve setninger, at de stopper opp i det de skal si og hopper over til noe annet enn det de skulle si/spørre om. Jeg klarer å la vær å spørre hva de skulle til å si når det er fremmede jeg ikke kjenner som snakker i halve setninger, men jeg plages inni meg av det.

[Madelenemie]

19 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Ja. Jeg har sluttet på klubben for lenge siden. Og jeg har også blitt kastet ut av et utested, etter å ha fått lov å låne toalettet. Jeg ble kastet ut fordi jeg traff noen jeg kjente og ble liten stund på badet å pratet med henne. Da jeg kom ut så tok vakten tak i meg og førte meg ut, selvom jeg ba ham slippe og sa jeg kunne gå selv. Jeg hadde engang ikke blitt brisen. Og en gang på donkey boys konsert da jeg var alene uten følge, trodde jeg at jeg var heldig å komme først i autograf køen, men jeg missforstod fordi det var ikke lov å komme til bordene ennå. Da kom en stor svær sterk bodyguard og skybbet meg bort så alle kunne se det. Da hadde jeg ikke drukket alkohol engang.

Bra:-)

Jeg syns du er en rar asperger som liker å gå på utested da

Jeg havnet på legevakten for noen år siden, :-) jeg var fortvilt og da jeg skulle forklare hvorfor jeg kom oppga jeg som en grunn at jeg:

"ikke visste hvordan man gikk på bar"

og at "jeg har ikke noe sted å være". Og at " skal jeg sitte på en benk på kirkegåden kan jeg bli voldtatt".

Da ble jeg til slutt innlagt på akuttpsykiatrisk:-) men det varte bare til psykiateren kom og sa ville ringe min mann, så ble jeg hentet. Så det ble ikke mange timene med innleggelse. Men jeg fikk enorme mengder med rød og gul saft, det ble alt for mye.

Men bra du greier uteliv og pop konserter, da slipper du havne på akuttpsykiatrisk

[Blomsterfluen]

6 minutter siden, Madelenemie skrev:

Bra:-)

Jeg syns du er en rar asperger som liker å gå på utested da

Jeg havnet på legevakten for noen år siden, :-) jeg var fortvilt og da jeg skulle forklare hvorfor jeg kom oppga jeg som en grunn at jeg:

"ikke visste hvordan man gikk på bar"

og at "jeg har ikke noe sted å være". Og at " skal jeg sitte på en benk på kirkegåden kan jeg bli voldtatt".

Da ble jeg til slutt innlagt på akuttpsykiatrisk:-) men det varte bare til psykiateren kom og sa ville ringe min mann, så ble jeg hentet. Så det ble ikke mange timene med innleggelse. Men jeg fikk enorme mengder med rød og gul saft, det ble alt for mye.

Men bra du greier uteliv og pop konserter, da slipper du havne på akuttpsykiatrisk

Jeg gikk ut i mine tenårmed peraonalet på utesteder noen få ganger, fordi jeg elsket discomusikken. Det var ikke for å treffe folk, bare for å få bli litt full å sånt. Jeg var også på fester hos personal avogtil, men da var det bare fordi de ikke mobbet meg, og fordi der var jeg i trygge hender, og når vi var på utesteder og menn ble forelsket i meg, ble jeg ikke kåt på dem, selvom en greker klådde og klemte meg i skrittet for å få meg tent mens han sa: come on. Jeg hatet egentlig når gutter og menn ble forrelsket i meg som jeg ikke kjente, fordi det var så ekkelt å ha samkvem. Men jeg ville ikke gjøre dem sinte, derfor tok jeg dans med dem når de bedde meg på dans. Han grekeren prøvde å dra meg som var 15 år med i bilen sin fra diskoteket, for å knølle med meg. Jeg klarte tilslutt å rømme og jeg inviterte han heller med på besøk til hotellet. Personalet hjalp meg ikke når han drog meg ut i bilen sin. Da vi kom på hotellet så gikk personalet på rommet sitt som var i samme rom som der jeg låg. Han tok uventet av seg buksa og trusa si og stod der bare i tissen. Da sa jeg forskrekket: i dont want you to putt your dick in my ass. Da først reagerte personalene, og personalet kom ut og forklarte ham at jeg bare egentlig er 10 år i hodet. Jeg forklarte ham litt flau at de bare tuller, for jeg ville ikke virke teit for ham, sån at han skulle bli sinna.

[Blomsterfluen]

16 minutter siden, Madelenemie skrev:

Bra:-)

Jeg syns du er en rar asperger som liker å gå på utested da

Jeg havnet på legevakten for noen år siden, :-) jeg var fortvilt og da jeg skulle forklare hvorfor jeg kom oppga jeg som en grunn at jeg:

"ikke visste hvordan man gikk på bar"

og at "jeg har ikke noe sted å være". Og at " skal jeg sitte på en benk på kirkegåden kan jeg bli voldtatt".

Da ble jeg til slutt innlagt på akuttpsykiatrisk:-) men det varte bare til psykiateren kom og sa ville ringe min mann, så ble jeg hentet. Så det ble ikke mange timene med innleggelse. Men jeg fikk enorme mengder med rød og gul saft, det ble alt for mye.

Men bra du greier uteliv og pop konserter, da slipper du havne på akuttpsykiatrisk

I tillegg har jeg de siste årene ikke ønsket å gå så ofte på konserter mer, fordi jeg har erfarimg fra tidligere konserter at det er så masse folj der og bare mas og fjas. Jeg skal bare på cygo i sommer, men det er fordi jeg digger musikken hans. Spessielt den musikken i sjangeren tropical house. Jeg går aldri på fest alene mer, for da havner jeg bare i vansker med andre.

[Blomsterfluen]

Og jeg går aldri på konserter alene heller, for da havner jeg ofte i trøbbel med de andre fremmende der. Og i tillegg da jeg pratet med dj Herkulesfra national rap show på konsert en gang, var han bare spydig og mente at jeg dreiv med dopsnus.

[Madelenemie]

37 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Jeg gikk ut i mine tenårmed peraonalet på utesteder noen få ganger, fordi jeg elsket discomusikken. Det var ikke for å treffe folk, bare for å få bli litt full å sånt. Jeg var også på fester hos personal avogtil, men da var det bare fordi de ikke mobbet meg, og fordi der var jeg i trygge hender, og når vi var på utesteder og menn ble forelsket i meg, ble jeg ikke kåt på dem, selvom en greker klådde og klemte meg i skrittet for å få meg tent mens han sa: come on. Jeg hatet egentlig når gutter og menn ble forrelsket i meg som jeg ikke kjente, fordi det var så ekkelt å ha samkvem. Men jeg ville ikke gjøre dem sinte, derfor tok jeg dans med dem når de bedde meg på dans. Han grekeren prøvde å dra meg som var 15 år med i bilen sin fra diskoteket, for å knølle med meg. Jeg klarte tilslutt å rømme og jeg inviterte han heller med på besøk til hotellet. Personalet hjalp meg ikke når han drog meg ut i bilen sin. Da vi kom på hotellet så gikk personalet på rommet sitt som var i samme rom som der jeg låg. Han tok uventet av seg buksa og trusa si og stod der bare i tissen. Da sa jeg forskrekket: i dont want you to putt your dick in my ass. Da først reagerte personalene, og personalet kom ut og forklarte ham at jeg bare egentlig er 10 år i hodet. Jeg forklarte ham litt flau at de bare tuller, for jeg ville ikke virke teit for ham, sån at han skulle bli sinna.

hm,

det er en utrolig historie på mange vis. 

Ikke så mye at det fins menn som utnytter oss jenter med autisme, men at du feks visste hva han ville når han tok av seg buksen, det er mer det jeg blir forundret over. Men det er jo bra du er så godt opplyst.

Jeg ville selv ikke sagt noe, ville nok lukket øynene på den alderen.

[Blomsterfluen]

3 minutter siden, Madelenemie skrev:

hm,

det er en utrolig historie på mange vis. 

Ikke så mye at det fins menn som utnytter oss jenter med autisme, men at du feks visste hva han ville når han tok av seg buksen, det er mer det jeg blir forundret over. Men det er jo bra du er så godt opplyst.

Jeg ville selv ikke sagt noe, ville nok lukket øynene på den alderen.

Ok. Jeg visste jo av lærdom at ingen menn kler seg naken forran en person han er forelsket i, uten å ville ha sex. Hvorfor ellers skulle han strippe forran meg som satt i senga... jeg hadde jo lært om sex/kjærlighet før jeg ble 14 år på skolen.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Madelenemie skrev:

hm,

det er en utrolig historie på mange vis. 

Ikke så mye at det fins menn som utnytter oss jenter med autisme, men at du feks visste hva han ville når han tok av seg buksen, det er mer det jeg blir forundret over.

Hvorfor blir du forundret over det?

Anonymkode: dfdad...2c2