Oppheng

[Optimisten]

Hei,

Jeg skriver dette fordi jeg føler meg så alene om dette om dagen. For noen måneder siden skjedde det en hendelse som satt meg ut. En mulighet, prosjekt  og noe jeg gledet meg veldig  til gikk i vasken på grunn av uheldige omstendigheter, stress  og dårlige valg. Jeg får ikke denne situasjonen ut av hodet mitt, hva som kunne vært. Dette grubler jeg frem og tilbake på. Jeg går på AD nå, dette demper symptomene noe, men fjerner selvfølgelig ikke grunnproblemet. Jeg fikk servert en kjempemulighet som jeg kasta bort. Jeg og noen andre ble plukket ut til å delta fra flere hundre. Jeg vêr ikke om jeg får en slik mulighet igjen

Jeg burde vært glad og fornøyd nå. Det er sol, sommer og snart ferie. Men Jeg klarer ikke å tilgi meg selv og sliter med selvbebreidelse, anger og bitterhet. Jeg er for tiden 40% sykmeldt, og er i en situasjon hvor jeg må finne meg en ny jobb og må flytte. Jeg er voldsomt demotivert og ser frem til å ha kommet meg lenger enn der jeg er nå. Jeg er drit lei av å ha det kjipt, og lengter tilbake til den glade, positive gutten jeg faktisk er. 

Jeg har ingen tidligere medisinsk historie og er på mange måter klar over hva som ledet meg dit jeg er nå, men jeg skammer meg og er flau over egen oppførsel tidligere. Dette har gått utover stoltheten og mestringsfølelsen min. Jeg vil legge dette bak meg og komme meg videre, men det er lettere sagt enn gjort.

Spørsmålene mitt er,

Er det flere der ute som sliter med å akseptere nåværende situasjon, som sliter med gammelt oppheng?

Er det flere her som grubler over fortiden og dårlige valg?

Er det flere som sliter med følelser som bitterhet og anger?

Del gjerne historiene deres, hva dere slet med og tips til hvordan dere kom dere videre. Nå skal jeg til psykolog nå førstkommende onsdag og er spent på hvordan dette går.

Jeg ønsker dere alle en god helg:)

 

 

[cathlin]

Du kan ikke gjøre noe med det som har vært. Du kan dra noen erfaringer ut av det.

I det minste er det livserfaring og det tror jeg er bedre en å ikke leve.

Det fins en haug bitre og sinte mennesker er ute. Det velger du etter hvert om du vil være eller ikke og innimellom er man jo sint og bitter på ting, det er naturlige, menneskelige følelser. Ta en god runde hos psykolog og få pratet ut. Det ordner seg.

[Optimisten]

Hei Cathlin,

Takk for svar.

Nei, jeg er egentlig fullstendig klar over at fortiden ikke kan gjøres noe med, og jeg er heldigvis ikke sint på noen. Jeg lar dette først og fremst gå utover meg selv. Ikke at det heller er noe bra. Jeg må bare ha troen på at ting ordner seg tilslutt, men merker bare at jeg er negativ om dagen. Alternativet om ikke å leve blir kanskje i overkant dramatisk. Og er ikke noe reelt alternativ. Jeg er bare drit lei kjipe tanker og følelser.

Jeg er klar over at det å trene, spise sunt osv. hjelper, men hvis noen har noen mentale strategier er jeg åpen. Jeg skal ha stand-up på mandag hvor jeg bl.a. drar inn dette. Kanskje blir det å sette litt galgenhumor på alt litt terapi. 

Håper du koser deg i varmen. 

[cathlin]

Du er negativ om dagen. Men sånn er jo livet av og til. Vi er ikke alle glade og positive hele tiden. Det høres ut som du har en god grunn for å være negativ. Synd at du lar det gå ut over deg selv. Fint tema å snakke med psykolog om.

Jeg er ikke noe god på mentale strategier. Galgenhumor derimot er jeg helt for.

Jeg skal ut og bekjempe skvallerkål, det blir skikkelig kos. God helg!

[Optimisten]

Til vanlig er jeg veldig fornøyd og glad, så det at jeg er nedstemt blir så lett å legge merke til. Både familie og jobb har lagt merke til det, men det får så bare være. Jeg klarer ikke å ta på meg en maske som mange klarer. Jeg kan iallefall glimte til i ny og ne, så er heldigvis ikke helt flat.

Ut å bekjempe skallerkål høres ut som et spenstig prosjekt, god helg!