Samboer med eupf impulsiv type

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann som har diagnosen eupf impulsiv type. 

Han har endret seg svært mye for å få forholdet til å fungere, men det er fortsatt ting som gjenstår og som han så langt ikke har klart å endre til tross for stadige påpekninger fra meg. 

Jeg har nå sagt til han at jeg ikke orker mer hvis det ikke tar slutt på at hans utålmodighet og daglige kritisering av meg. Hvor mange sjanser skal jeg gi han? Han har fått mange. 

Han er godt voksen, og det går ikke lenger inn på meg. Jeg blir bare sliten, lei og oppgitt av det.

Kan jeg lære meg å takle det på andre måter siden han tydeligvis ikke er i stand til å endre seg på dette området? Eller er det dødfødt?

Det sliter både fysisk og psykisk på meg.  Og jeg vurderer sterkt å gå. 

Anonymkode: d72d5...166

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei kvinne som har også emosjonell ustabil pf. Impulsiv type. Jeg har mye selvinnsikt og kjenner igjen det du skriver om din samboer. Det er bra han har endret mye på seg selv i forholdet deres. Men det skal vel veldig mye til for at han skal bli frisk fra lidelsen. En ting som har hjelpet meg mye på min ustabilitet er antipsykotika, den stabiliserer ustabiliteten mer, og den roer ned tankene og følelsene endel. For det er der problemet med denne lidelsen er. Det er for mye tanker og følelser som herjer på engang. Det blir tilslutt kaos og det går utover en selv og den man har nære relasjoner til. Han lider og har det vondt også, dessverre går det utover deg. Det er både friske og syke følelser som krangler, og ofte får de syke tankene styringen så alt blir rotet til. En annen ting er om han kan gå i terapi og trene mer på de tingene som skaper store problemer for han og deg. Å tåle å kjenne på følelsene og tankene sine selv om det er vondt, å prøve å holde igjen ordene man vil si der og da. Det er en tøff jobb men det er mulig. Alt handler om han har evne og selvinnsikt til å klare å jobbe med seg selv. Men det er nesten umulig å klare den jobben alene uten støtte fra behandlere. Man kan ikke bare ta seg sammen dessverre, her kreves det trening og behandling over tid for at man skal bli friskere. Personligheten er skadet og den som har det må lære ting på nytt igjen for at det skal bli bedre. Er nesten som å si, en som har fått slag og er blitt noe lam, han må trene og øve på å klare å gå igjen. Det er det samme det gjelder med personlighetsforstyrrelser. Å bli helt frisk skal mye til, men vet det går an å bli mye bedre ved riktig behandling og tålmodighet.

Han vil ikke klare å forandre på problemene før han gjør noe for å endre på dem. Så enten får du stille ultimatium at han må gå i terapi og evt medisiner, eller så er vel det beste at du går i fra han. 

 

Anonymkode: 10a28...a14

[AnonymBruker]

Noen som får det til å høres ut som det bare er å bestemme seg for å gå i terapi. Jeg kan ikke bare "bestemme" meg for det, ikke at det spiller noen rolle i og med at jeg er inkompatibel med det. Det har ikke noe med vilje og motivasjon å gjøre, fordi jeg prøvde jeg, når jeg gikk i terapi (lenge). Men hva er det egentlig som er mekanismen bak det (terapi)? Er det litt som DOL, hvor det hjelper å bare få det ut?

Anonymkode: 8b5f6...7e2

[XbellaX]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som får det til å høres ut som det bare er å bestemme seg for å gå i terapi. Jeg kan ikke bare "bestemme" meg for det, ikke at det spiller noen rolle i og med at jeg er inkompatibel med det. Det har ikke noe med vilje og motivasjon å gjøre, fordi jeg prøvde jeg, når jeg gikk i terapi (lenge). Men hva er det egentlig som er mekanismen bak det (terapi)? Er det litt som DOL, hvor det hjelper å bare få det ut?

Anonymkode: 8b5f6...7e2

Tenker du på å følge opp terapien og møte til timene eller tenker du på at du ikke opplevde noen effekt? 

[AnonymBruker]

4 hours ago, XbellaX said:

Tenker du på å følge opp terapien og møte til timene eller tenker du på at du ikke opplevde noen effekt? 

Jeg møtte til enhver time. Var med på aktiviteter i kommunepsykiatrien. Men mange ganger hadde han "glemt" at vi hadde avtale/time, andre ganger varte den bare i 20 min, og uansett skjønte jeg aldri hva det egentlig var vi gjorde i disse timene. Er det en slags trylleformel for hva man skal prate om, eller holder det å prate om hva som helst?

Anonymkode: 8b5f6...7e2

[XbellaX]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møtte til enhver time. Var med på aktiviteter i kommunepsykiatrien. Men mange ganger hadde han "glemt" at vi hadde avtale/time, andre ganger varte den bare i 20 min, og uansett skjønte jeg aldri hva det egentlig var vi gjorde i disse timene. Er det en slags trylleformel for hva man skal prate om, eller holder det å prate om hva som helst?

Anonymkode: 8b5f6...7e2

Jeg tror ikke jeg heller hadde forstått så mye av et slikt opplegg, om man i det hele tatt kan kalle det det. Det er trist at dette er din erfaring med terapi. Terapi er ikke "tilfeldig prat" og ingen trylleformel, - det er kunnskap, teknikker, samarbeid og ofte beinhard jobbing mellom timene. 

[AnonymBruker]

8 hours ago, XbellaX said:

Jeg tror ikke jeg heller hadde forstått så mye av et slikt opplegg, om man i det hele tatt kan kalle det det. Det er trist at dette er din erfaring med terapi. Terapi er ikke "tilfeldig prat" og ingen trylleformel, - det er kunnskap, teknikker, samarbeid og ofte beinhard jobbing mellom timene. 

Det må ha gitt meg opp, ment at jeg var håpløs.

Anonymkode: 8b5f6...7e2

[XbellaX]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det må ha gitt meg opp, ment at jeg var håpløs.

Anonymkode: 8b5f6...7e2

 

Hva var avtalen/planen da dere begynte? Var det ren samtaleterapi, var det vurdering og oppsyn av medisiner eller annet? Konfronterte du behandler med tankene dine om at du ikke forsto så mye av hvor dette bar? 

[AnonymBruker]

46 minutes ago, XbellaX said:

Hva var avtalen/planen da dere begynte? Var det ren samtaleterapi, var det vurdering og oppsyn av medisiner eller annet? Konfronterte du behandler med tankene dine om at du ikke forsto så mye av hvor dette bar? 

Jeg vet ikke om noen spesiell avtale eller plan. Begynte der opprinnelig bare fordi noen andre ville at jeg skulle det. Nei, har aldri sagt noe om det. Bare gikk der jeg.

Anonymkode: 8b5f6...7e2