Fysiske bivirkninger av depresjon og angst

[Strikka]

Jeg sitter på jobb - og vet ikke om jeg skal besvime eller kaste opp.  Er helt "ute" og så redd så redd.  Skal snart kjøre til tannlegen - kanskje det hjelper med litt "luft".  Jeg går på en forsvinnende liten dose Cipralex (er i oppstartfasen).

Kan bare ikke forstå at depresjon og angst skal ha så store fysiske sider som jeg opplever - er bare fortvilet og redd.  Har hatt noen gode dager - hvor jeg faktisk tror at "nå - NÅ er jeg bra".  Og så kommer nedturen igjen;  la meg i 20-tiden igår - sov til 0530 idag og kunne gjerne lagt meg ned igjen i dette sekund.  Er svimmel, sliter med å orientere meg (konsentrasjon), øynene glir igjen og jeg vil bare sove, sove og sove, men føler meg aldri helt uthvilt - til tross for opptil 10 timers søvn.

Jeg vil ha livet mitt tilbake!!!!!

 

[Strikka]

Hvis noen gidder å skrive litt om sine fysiske utfordringer i forbindelse med depresjon og angst så blir jeg veldig takknemlig for det

[nevrobarn.com]

Depresjon og angst er slitsomme greier. Har du noen som hjelper deg?

[Strikka]

Jada - både fastlege og psykolog - og venner i hopetall.  Og jeg har en plan - trapper opp på antidepressiva.  Er bare så himla sliten og lei av så mange fysiske "vondter".  Og det trøster å høre at andre også har "vondter" sammen med depresjon og angst.

[Strikka]

Ingen som sliter fysisk i tillegg til psyken?

Jeg er så sliten, så sliten - og sover hele natten, men vil sove hele dagen også.  Noe jeg heldigvis ikke kan da jeg er på jobb!!!  Tror hvis jeg ikke hadde hatt jobben min så hadde depresjonen lenket meg til sengen!!!

[Psykojenta]

Man blir sliten av å hele tiden gå I beredskap.

Angst og depresjon kan føles sterkere akkurat I oppstarten av AD.

Jeg har ofte mer vondt I knær, hode og rygg/bekken når jeg er deprimert. Der er skader fra før (ikke I hodet da).

Man spenner kroppen når man får angst, og man puster ikke ordentlig med magen, man kan derfor føle seg svimmel- noen holder pusten mer enn vanlig, noen nesten hyperventilerer når det står på som verst.

 

Jeg sliter med søvnen, vet ikke om det går under fysiske problemer grunnet angst og depresjon..

Håper du kommer på rett nivå snart og at du kan føle bedring

 

[Strikka]

Takk for svar Psykojenta

Er bare så redd for at jeg har noe møkk som er vanskelig - og tar årelang tid - å diagnostisere;  fibromyalgi, ME, borrielose (eller hva det heter) - eller om jeg rett og slett ikke tåler antidepressiva..................

[Tandorini]

19 timer siden, Strikka skrev:

Hvis noen gidder å skrive litt om sine fysiske utfordringer i forbindelse med depresjon og angst så blir jeg veldig takknemlig for det

For fem år siden begynte jeg å utvikle skjelvinger i den ene armen. Jeg var verken nedstemt eller plaget med angst. Bare denne irriterende skjelvingen som kom anfallsvis. Ble verre og verre etter hvert som tiden gikk. Av og til ble skjelvingene ledsaget av uvirkelighetsfølelse, svette, hjertebank, og jeg ble helt utslitt. Skjelvingene gjorde at jeg hadde problemer med å skrive, spise suppe, utføre arbeidet mitt.

Jeg ble utredet opp og ned og i mente. MR, EEG, alt mulig. Det ble vurdert spinalpunksjon. Ble til og med satt på antiepileptika, selv om de egentlig hadde funnet ut at det ikke var epilepsi. Jeg jobbet i utlandet på den tiden, men dette ble faktisk så ille at jeg valgte å flytte tilbake til Norge. Jeg orket ikke lenger forholde meg til helsevesenet på et fremmed språk. Etter videre nevrologisk utredning i Norge kom jeg til slutt til en psykiater. Det meste var utelukket, så det var kun det psykiske igjen. Vi fant det forsøket verdt å prøve Cipralex. Etter et par uker var skjelvingene borte.

Disse skjelvingene var altså en form for angst. Det som villedet alle var at jeg aldri var redd, aldri følte på uro. Disse anfallene var antakelig panikkangst, men ingen kunne forstå det, ettersom jeg aldri følte jeg var redd, alt opplevdes helt fysisk.

Etter det har jeg virkelig fått respekt for hva psyken kan gjøre med kroppen, rent somatisk.

Nå er jeg slik at uansett hvor jeg skulle få vondt, eller om jeg er kvalm/kaster opp, så skylder jeg på at det sikkert er psykisk, hehe.

[Strikka]

12 minutter siden, Tandorini skrev:

For fem år siden begynte jeg å utvikle skjelvinger i den ene armen. Jeg var verken nedstemt eller plaget med angst. Bare denne irriterende skjelvingen som kom anfallsvis. Ble verre og verre etter hvert som tiden gikk. Av og til ble skjelvingene ledsaget av uvirkelighetsfølelse, svette, hjertebank, og jeg ble helt utslitt. Skjelvingene gjorde at jeg hadde problemer med å skrive, spise suppe, utføre arbeidet mitt.

Jeg ble utredet opp og ned og i mente. MR, EEG, alt mulig. Det ble vurdert spinalpunksjon. Ble til og med satt på antiepileptika, selv om de egentlig hadde funnet ut at det ikke var epilepsi. Jeg jobbet i utlandet på den tiden, men dette ble faktisk så ille at jeg valgte å flytte tilbake til Norge. Jeg orket ikke lenger forholde meg til helsevesenet på et fremmed språk. Etter videre nevrologisk utredning i Norge kom jeg til slutt til en psykiater. Det meste var utelukket, så det var kun det psykiske igjen. Vi fant det forsøket verdt å prøve Cipralex. Etter et par uker var skjelvingene borte.

Disse skjelvingene var altså en form for angst. Det som villedet alle var at jeg aldri var redd, aldri følte på uro. Disse anfallene var antakelig panikkangst, men ingen kunne forstå det, ettersom jeg aldri følte jeg var redd, alt opplevdes helt fysisk.

Etter det har jeg virkelig fått respekt for hva psyken kan gjøre med kroppen, rent somatisk.

Nå er jeg slik at uansett hvor jeg skulle få vondt, eller om jeg er kvalm/kaster opp, så skylder jeg på at det sikkert er psykisk, hehe.

Helt utrolig at dere fant fram til psykisk betinget da.  Går du på Cipralex enda?  Jeg er så trøtt at jeg "ramler ut" her jeg sitter foran 2 skjermer på jobben.

 

[Strikka]

Hvordan skal jeg håndtere denne ubeskrivelige trøttheten?  Når det svartner for meg på jobb - skal jeg dra hjem og legge meg eller skal jeg bare holde ut?

Dere som har blitt trøtt av Cipralex - er det lurt å sove så mye man klarer - eller lurt å tvinge seg til å holde seg våken?

[Tandorini]

Et øyeblikk siden, Strikka skrev:

Helt utrolig at dere fant fram til psykisk betinget da.  Går du på Cipralex enda?  Jeg er så trøtt at jeg "ramler ut" her jeg sitter foran 2 skjermer på jobben.

 

Når alt annet var utredet, så var det bare det psykiske igjen!

Det viste seg å være medikamentutløst, dvs. at Fluoxetin, som jeg hadde god effekt av mot depresjon, ga meg disse skjelvingene. Det fant vi forsåvidt relativt tidlig ut av, men vi fant ikke ut HVA det var Fluoxetin gjorde med meg. Bare at disse skjelvingene kom. Jeg skrev akkurat om dette i en annen tråd, men iallfall satte vi til Cipralex for å ta den (tydeligvis) angsten som jeg fikk av Fluoxetin. Etter hvert virket ikke Fluoxetin mot depresjonen lenger, og da tok vi også bort Cipralexen, siden den ikke tok depresjonen, og at dette med skjelvingene ikke var noe problem etter seponering av Fluoxetin.

Nå har jeg startet opp på Wellbutrin mot depresjon. Opplever bivirkninger i form av en indre uro, som jeg håper vi gi seg. Opplever også at jeg har fått bortimot null interesse for mat. Jeg er ikke kvalm, jeg har bare ikke matlyst. Får til å spise, for jeg vet at jeg må det, men om appetitten hadde fått bestemme hadde jeg sikkert ikke fått i meg mange kaloriene pr. dag.

[Strikka]

4 timer siden, Tandorini skrev:

Når alt annet var utredet, så var det bare det psykiske igjen!

Det viste seg å være medikamentutløst, dvs. at Fluoxetin, som jeg hadde god effekt av mot depresjon, ga meg disse skjelvingene. Det fant vi forsåvidt relativt tidlig ut av, men vi fant ikke ut HVA det var Fluoxetin gjorde med meg. Bare at disse skjelvingene kom. Jeg skrev akkurat om dette i en annen tråd, men iallfall satte vi til Cipralex for å ta den (tydeligvis) angsten som jeg fikk av Fluoxetin. Etter hvert virket ikke Fluoxetin mot depresjonen lenger, og da tok vi også bort Cipralexen, siden den ikke tok depresjonen, og at dette med skjelvingene ikke var noe problem etter seponering av Fluoxetin.

Nå har jeg startet opp på Wellbutrin mot depresjon. Opplever bivirkninger i form av en indre uro, som jeg håper vi gi seg. Opplever også at jeg har fått bortimot null interesse for mat. Jeg er ikke kvalm, jeg har bare ikke matlyst. Får til å spise, for jeg vet at jeg må det, men om appetitten hadde fått bestemme hadde jeg sikkert ikke fått i meg mange kaloriene pr. dag.

Kjenner til det der med spise - jeg har null interesse for mat!!!  Og jeg som før brukte MYE tid på å tenke/planlegge/handle og lage mat.  Må hver dag prøve å holde det igang for en 17-åringen, men stakkars - ikke rare greiene han får til middag for tiden.  Jeg spiser noen mandler og en SKYR ila dagen - og litt middag sånn for syns skyld.  Håper det vil rette seg litt etterhvert for dette er ikke holdbart.  Og når jeg spiser så bare gafler jeg det i meg - i full fart!!!  Nyter ikke hver gaffel slik jeg gjorde før.

Jeg sliter også veldig med vondt i halsen - noe jeg håper vil rette seg etterhvert.

MÅ holde håpet oppe om at dagene blir bedre - for dette holder ikke!!!