AnonymBruker Skrevet 11. juni 2016 Skrevet 11. juni 2016 Jeg er blitt så engstelig siste tid. Redd mine barn skal skade seg eller at de skal utsettes for ekskludering , bli hakkekyllinger , at de har dårlige venner Oa Et sv barna likner litt på meg og jeg er så redd det skal gå galt . Vil ikke såre, skremme dem med dette Er og redd hva andre sier om familien , om huset er rent nok , ryddig nok og hva andre sier om meg. Prøver fortvilt å holde oppe standarden , men det er far i huset som må gjøre mest . Jeg blir sliten av ingenting . Barna flaue for jeg ikke jobber . Jeg har et psykisk syk men vet ikke om de helt forstår . Energien smuldret opp og jeg har ikke lyst til å gjøre hyggelige ting, eks ferie dette har vart en stund . Noe som heter å miste seg selv? Føler meg litt truffet. Motløs .Får panikk følelse , sånn ; dette klarer jeg ikke. Må holde en fasade , men gråter stadig inni meg.Tror folk får vite med små forhold . Kjenner meg så motløs og trist og ødelagt . Jeg opplevde noe av det jeg er redd barna mine skal oppleve som barn selv .Redd for å overføre mine bekymringer og prøver å skjule dem. Opptar dessverre mye av tankeinnholdet fortiden. Vært ( ganske ) paranoid og lurer på om jeg er det fortsatt , med " grunn". Anonymkode: 778a2...659 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.