Wretch Skrevet 12. juni 2016 Skrevet 12. juni 2016 Jeg blir mer og mer skeptisk til det overordnede konseptet om "medisinsk behandling" i dagens samfunn. Jeg tror man overbehandler, generelt sett. En skal hjelpe alle, fordi empatien står sterkt, og dermed kommer "behandling" inn i bildet. Man ser vel personer det går dårlig med, som ikke får realisert hva andre mener er deres fulle potensial, eller rett og slett går til grunne. Tanken om at andre må være en konstruktiv faktor i samfunnet tror jeg ikke er sentral. Individualismen står sterkere enn aldri før. I mitt syn på vitenskap så er de ulike grenene og teoriene ikke mer enn forsøk på å beskrive virkeligheten, de representerer ingen generell sannhet. Sannheten ligger innenfor premissene som settes, som da er ulike fra gren til gren og teori til teori. Sånn sett er hva som er sykdom og ikke fullstendig knyttet opp til gren og teori. Jeg mener at den helhetlige filosofien (hva vi må basere våre beslutninger for samfunnet på) ikke skal behandle noen teori som sann i seg selv. Sykdom blir dermed hva vi selv vil det skal være; det har ingen entydig biologisk definisjon eller lignende. Hvorfor har vi et begrep om sykdom? Jo, vi skal hjelpe andre mennesker. Når man hjelper andre, mener jeg man bør etterstrebe at hjelpen skal virke, i alle fall ikke virke negativt. Da må vi basere vårt syn på hva som er sykt på hva slags potensiale det ligger i medisinsk behandling. Hjelper det å behandle fedme, eller spilleavhengighet? Det er et utrykk i folketalen om å "få hjelp". En kan si "nå fikk jeg endelig hjelp". Det tyder vel på at man mener det er noe som hjelper. Men er ikke dette mer et utrykk for overdreven tillit til medisinsk behandling, enn faktiske resultater? Det er i alle fall ingen tvil om at livsstilsproblemer som fedme og spilleavhengighet er noe det blir mer av. Kanskje livsstilsproblemer (eller sykdommer) direkte henger sammen med denne overdrevne tilliten til medisinsk behandling? Det er en stor "bivirkning" med det, og det er at den som behandles blir som en ting som skal "behandles" (det ligger litt i ordet at det er noe man mottar), og i mindre grad et autonomt subjekt som kan forme ens egen fremtid. 0 Siter
Inner self Skrevet 13. juni 2016 Skrevet 13. juni 2016 Spillavhenginghet er selvfølgelig en sykdom. En psykisk en sådan. All avhenginghet kan bli ganske sjebnesvanger. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.