Retten til å velge

[AnonymBruker]

Ved å gjøre valg så snevre, 

Så ender mange opp med å drikke seg full og ta den heroinen man aldri hadde tenkt man noen gang  ville kjøpe/skaffe/ta.

Skal man enten ruinere seg ved å gamble på hva man får fra Kina, gjøre innbrudd på en veterinærklinikk,  og ende opp med å bli fengslet, eller skal man rett og slett sovne inn til den ganske så sikre og behagelige død, ved en dobbel dose go gateheroin (fordi aldri brukt opiater) , da sovner man langt fra sitt hjem, i fornøyelse, for det er hva heroin gir,, en illusjon og glede, og ikke realiteten, og i en "rennestein" der hvor skuddet blir hjulpet satt. (Av mennesker som vet mer enn noen, de ulike livsbetingelser og valg vi egentlig er gitt) 

Det fins ingen logikk i at man tvinger alle som vil dø, til enten å bli kriminelle eller dø som en narkoman, når man aldri har brukt stoff.

Det er løsningen som samfunnet gir de som ikke ønsker å leve mer.

Jeg har vært tilhenger av lettere tilgang til alt av rusmidler da jeg var frisk, og jeg tror enda mer nå, det er veien å gå, gi alle, også vi som vil DØ, reell valgmulighet. For jeg kjøper om jeg vil alt det heroinet jeg vil, når jeg vil og innen få minutter, det er ikke det som holder meg til livet,  jeg ber om hjelp til å sette stoffet når jeg trenger det, og jeg gjør det når jeg velger det, og om en langer må gi meg bistand, og hjelpe meg når jeg ikke orker mer, så sier det mye om en feilslått ruspolitikk, helsepolitikk, m.m.

Andre kan si det er egoistisk å velge døden, javel , det er deres mening, min er en annen, og la andre ta sine egne valg!

La meg få velge livet om jeg orker det, og jeg velger best livet ved å få ta mine egne valg, og ikke forbud, moralisme, , forbud gir meg bare mer lyst til å dø. Morralisme får menneskene til å se elendige ut, for jeg kjenner ingen som med hånden på hjertet har noen rett til å morralisere, og be meg leve, når jeg ikke greier mer, fordi i mitt livt fins ikke søvn, det fins ikke pauser, det fins ikke et sted å fylle lungene med luft nok til å hvile. Så hvem skal kreve at jeg lever? Da bør de ha gått i mine sko, og vært like andpusten i en kropp som er slank i en luft som ikke burde gi åndedrettsproblemer, like sliten, like sorgtung, like svak.

Hvem har væt i meg, og kjent det liv og det strev og den smerte jeg daglig lever i, om enn av egne grunner? Hvem kjenner noe av det? Hvem kjenner ordene og alvoret bak også det jeg ikke har skrevet? ikke for å skjule, men for å ikke begå enda flere feil.

Det er en ting som holder meg tilbake, det er ikke at man gjør det vanskelig å dø i Norge, det er barna mine, for dem er ikke løsningen eller metoden jeg velger dø med, avgørende, og jeg dør når jeg ikke orker mer, jeg kan henge meg, eller om jeg ikke orker gå så langt, kan jeg kjøpe en dobbel dose god gateheroin.  For barna mine vil begge deler gi sorg, men ingen bør be meg om å leve når jeg ikke greier mer, jeg ber meg selv greie litt mer, men når jeg ikke greier det mer, vil jeg meget bevisst vite at jeg gir barna sorg, men jeg er bare et menneske, og jeg orker snart ikke mer, ikke engang om jeg er mor.

Mine barn har en annen god forelder.

Jeg vil ingen av delene, dø fra dem, dø for å få det lettere selv, men jeg ser kanskje snart ikke andre muligheter,

Er jeg en forferdelig foreldre?

En som ikke vet hvilken smerte jeg påfører mine barn?

Nei!

Jeg er et menneske som ikke greier leve mer.

Jeg smører fortsatt deilige matpakker hver dag, jeg handler det jeg skal og jeg skal lage sommerfest for klassen,. og det mitt i min depresjon, mitt i min elendighet, mitt i min sorg, mitt i at jeg revner, alle veier inni meg, jeg revner men ser ikke noe blod, og det viser hvor lite av smerte som ofte kan synes.. Jeg smiler og smiler og smiler, også ler jeg, og baker de flotteste kaker (sier andre) , men de er mer enn kaker, de er kjærlighet, 

Om jeg dør, håper jeg de husker hver lille sommerfugl jeg lagde på kakene, jeg lagde ikke en eneste sommerful uten glede og kjærlighet til dem, som er det viktigste i mitt liv, smakene av vanilje, og stemor, og mango, i alt det var og er min kjærlighet, og til slutt døde jeg kanskje i utilstrekkelighet, men jeg vil aldri velge døden med ønske om å skade dem, om jeg dør, er det fordi,

Jeg puster tungt, (det gjør jeg nå, selv om jeg verken har allergi, og vinduet står åpent) 

Jeg puster tungt og er full av sorg fordi jeg feilet og greide ikke leve opp til de forventinger som også er der.

Tenker jeg at livet bare var så enkelt som å elske barna, så ville jeg greid å leve hele livet, men livet krever mye mer, 

om jeg dør, dør jeg fordi jeg ikke greide mer,

og tiden jeg levde , levde jeg lykkelig, fordi barna gjorde livet verdt å leve, de ga livet også i sorg og smerte nok til å leve videre, 

Selv om man ender med å ikke greie mer,

Da håper man at fargene og luktene og minnene og det fine man hadde vil bli husket, 

Og at ens egen svakhet med tiden vil bli forstått i lys av et større perspektiv, å velge å dø, handler om å være veldig trøtt og ikke greie en dag til, det er ingen god løsning, men mange ganger fins ingen annen, 

Om jeg dør, har jeg sagt et unnskyld til barna først, det er et unnskyld man ikke hører svar på, så inn i døden går man med den vonde uvissheten, det er, et unnskyld man har lest på nettet , og mange andre steder er simpelt, det er bare synonymt med svik, å ta sitt liv som foreldre.

Men jeg vet noe helt annet, jeg vet at det er et inderlig unnskyld fra et menneske som har mistet alt, til og med livet, ikke sitt eget liv, men mye mer alvorlig, livet , selve livet, det som gjør oss levende, det livet som handler om å se de barna man har båret leve livet, få det til, bli lykkelige.

Det er ikke svik, det er nød og fortvilelse, det er å ikke se livet, det er å ikke se løsninger, det er å miste livet mens man selv er levende.

Det er alvorlig, og det er fyldt av sorg, det er bare ren nød, og ikke noe svik mot de man elsker.

I den sorgen dør man i sorg og skyld, i skam og andres fordømmende meninger, men alt det er bare som de kravene som gjorde at man ikke greide leve livet, man dør i sorg, man savner alt man ikke skal få oppleve, man taper alt ved å velge døden, man taper hele livet.

Men selv om man tar sitt liv, elsker man barna, som akkurat den dagen da de ble født.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 3d2cd...877

[AnonymBruker]

Beklager tittel ble tåpelig, jeg tenkte noe, og endte et annet sted,

Men det er uvesentlig, det med tittel,

Tittel på fortvilelse er fortvilelse, 

Og fortvilelse er det og ikke noe annet som gjør at enb forelder ikke greier leve det livet man ville.

Fortvilelse og ikke ukjærlighet, får en til å velge å frata seg selv livsutsiktene.

Det handler ikke som andre feilaktig sier om flukt eller feighet eller simpelhet,

det handler om å miste grepet om livet man vil leve, det handler om å puste, som en levende død, , og kjenne at livet ikke lenger er der mellom hendene, og det midt i all kjærlighet og sorg man har over de man ikke greier leve videre for.

Anonymkode: 3d2cd...877

[laban]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tittel på fortvilelse er fortvilelse, 

Og fortvilelse er det og ikke noe annet som gjør at en forelder ikke greier leve det livet man ville.

Fortvilelse og ikke ukjærlighet, får en til å velge å frata seg selv livsutsiktene.

Det handler ikke som andre feilaktig sier om flukt eller feighet eller simpelhet,

det handler om å miste grepet om livet man vil leve, det handler om å puste, som en levende død, , og kjenne at livet ikke lenger er der mellom hendene, og det midt i all kjærlighet og sorg man har over de man ikke greier leve videre for.

Anonymkode: 3d2cd...877

Kan du ikke forsøke å tenke på noe helt annet i kveld og la de eksistensielle spørsmålene ligge?  Det er lett for meg å si, men jeg skal love deg at for barna dine er det svært mye viktigere at du er den klippen du pleier å være i familien, enn at kakene er perfekt pyntet. 

Forsøk å finne noe som kan distrahere deg.  Det skal komme bedre tider, du har vært i bølgedaler før - slik vi alle har. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, laban skrev:

Kan du ikke forsøke å tenke på noe helt annet i kveld og la de eksistensielle spørsmålene ligge?  Det er lett for meg å si, men jeg skal love deg at for barna dine er det svært mye viktigere at du er den klippen du pleier å være i familien, enn at kakene er perfekt pyntet. 

Forsøk å finne noe som kan distrahere deg.  Det skal komme bedre tider, du har vært i bølgedaler før - slik vi alle har. 

ikke en sånn bølgedal, 

der til og med skrukketroll og meitemark og bier er likegyldig.

Jeg hulker laban, og jeg pleier ikke hulke!

Tårene renner ned, ned forbi nesen, over kjolen og ned på tastaturet (jeg har ingen sminke på heldigvis, jeg tror det er en uke siden jeg pusset tenner :-( selv det har jeg glemt. kanskje er det i beste fall 5 dager , men så la jeg kleenex på PC, så nå tørker jeg det våte enten det kommer fra nesen eller øynene med kleenex.

Jeg skal prøve legge meg i sengen, kanskje hvis jeg ligger litt på siden, så vil jeg sovne, jeg håper det.

Min lille ble sjokkert da hun kom inn nå, jeg sa jeg hadde sorg i hjertet og derfor hodepine, derfor fikk jeg paracet og ibux,

Hun sa at når man er lei seg går det over, jeg sa hun luktet skikkelig trailersjåfør, (det er en intern tull, men hun gjør det inni mellom, og jeg har sagt til henne at enten hun lukter skitt eller såpe så er hun det beste for nesen og hjertet mitt, hun kan da klype meg i begge ørene og si at jeg er en grusom mor, (også en intern spøk) for hun er veldig glad i meg. Vår kjærlighet går begge veier, og vår humor, jeg liker å bli kløpet i ørene av henne, og jeg liker alt ved henne, 

En dag sa hun til meg at det var morsomt når jeg hentet henne i barnehagen, for jeg kunne si til henne, at du lukter skitt og søle og jeg elsker deg.

Og det syns hun ikke andre mammaer sier. Men jeg likte lukten av henne fra marken, som om skittet fremhevet henne, og selv om jeg liker henne nydusjet, er hun like fin skitten og trøtt, jeg elsker hver krok av barna mine.,

 

 

Anonymkode: 3d2cd...877

[AnonymBruker]

Glemte jeg skal prøve legge meg på siden og ta meg sammen. 

takk

Det er rart å gråte så mange tårer, tårer til ingen nytte, nå skal jeg prøve sove.

Anonymkode: 3d2cd...877

[slabbedask]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ikke en sånn bølgedal, 

der til og med skrukketroll og meitemark og bier er likegyldig.

Jeg hulker laban, og jeg pleier ikke hulke!

Tårene renner ned, ned forbi nesen, over kjolen og ned på tastaturet (jeg har ingen sminke på heldigvis, jeg tror det er en uke siden jeg pusset tenner :-( selv det har jeg glemt. kanskje er det i beste fall 5 dager , men så la jeg kleenex på PC, så nå tørker jeg det våte enten det kommer fra nesen eller øynene med kleenex.

Jeg skal prøve legge meg i sengen, kanskje hvis jeg ligger litt på siden, så vil jeg sovne, jeg håper det.

Min lille ble sjokkert da hun kom inn nå, jeg sa jeg hadde sorg i hjertet og derfor hodepine, derfor fikk jeg paracet og ibux,

Hun sa at når man er lei seg går det over, jeg sa hun luktet skikkelig trailersjåfør, (det er en intern tull, men hun gjør det inni mellom, og jeg har sagt til henne at enten hun lukter skitt eller såpe så er hun det beste for nesen og hjertet mitt, hun kan da klype meg i begge ørene og si at jeg er en grusom mor, (også en intern spøk) for hun er veldig glad i meg. Vår kjærlighet går begge veier, og vår humor, jeg liker å bli kløpet i ørene av henne, og jeg liker alt ved henne, 

En dag sa hun til meg at det var morsomt når jeg hentet henne i barnehagen, for jeg kunne si til henne, at du lukter skitt og søle og jeg elsker deg.

Og det syns hun ikke andre mammaer sier. Men jeg likte lukten av henne fra marken, som om skittet fremhevet henne, og selv om jeg liker henne nydusjet, er hun like fin skitten og trøtt, jeg elsker hver krok av barna mine.,

 

 

Anonymkode: 3d2cd...877

Får du noe oppfølgning av helsevesenet?

[umakenverdt]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glemte jeg skal prøve legge meg på siden og ta meg sammen. 

takk

Det er rart å gråte så mange tårer, tårer til ingen nytte, nå skal jeg prøve sove.

Anonymkode: 3d2cd...877

Jeg håper du får sove litt. Og du det er akseptert å hulke til tider, jeg er sikker på at vi er mange som ikke synes noe mindre godt om deg selv om tårene renner og du ikke får til å gjøre alt du vanligvis gjør!

Og prøv å tenke at du er deg er tilstrekkelig! Vi er mange som kjenner på at vi ikke klarer å leve som vi skal, følge alle regler og retningslinjer, men du er i deg selv tilstrekkelig. Og du kan få oppleve mange fine ting i fremtiden også, selv om du nå er syk og sliter.

Jeg håper virkelig du får sove!

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Får vondt i hjertet av å lese dette. Du har rett til å tenke som du vil, og til å gjøre hva du vil. Har selv tenkt tanker om å forlate denne verden. Men da er nettopp det som stopper meg barna mine. De utrolig vakre, nydelige barna mine. Jeg orker ikke tanken på at de skal være lei seg fordi jeg valgte å forlate de. At de skal være preget gjennom livet på grunn av at jeg ikke orket å være . Fordi jeg har kommet til at jeg er verdifull..for barna mine. Du er verdifull!!!. Du er verdifull for barna dine!.Glem aldri det!<3. Når man sliter så fælt som det du skriver, og strever med slike tanker,søk hjelp!. Det finnes hjelp å få!

Stor klem<3

 

 

Anonymkode: 46954...017

[påskelilje]

Du har stor sorg i hjertet ditt nå. Prøv å koble ut det vonde i natt og få noen timers søvn.  Du har hatt det vondt tidligere også, men så har det vonde gått  over.  Jeg tror det vonde vil gå over denne gangen også. 

Nå legger jeg meg. Ønsker deg en god natt. Vi kan snakkes  her eller på mail/mobil i morgen.

 

Klem fra 

[AnonymBruker]

Den 6/13/2016 at 22.11, slabbedask skrev:

Får du noe oppfølgning av helsevesenet?

Ja jeg får det.

Jeg orket det ikke, men så prøvde jeg, det går bedre, men jeg tviler litt på at det fins løsninger,

andre enn at jeg må gjøre bedre tankemessige valg, så jeg fikk hjelp med svartsynet, er bedre, men er jo noe som er galt, for jeg er ekstremt glemsk, og det gjør mange ting komplisert:-(

Jeg visste ikke feks heller i dag, hvorfor jeg satt i bilen på morgenen, jeg rotet i vesken og fant listen og da kom jeg på det, og omtrent på den måten komer jeg gjennom dagene, og det er veldig tidkrevende og slitsomt.

Anonymkode: 3d2cd...877