Ekspertsvar NHD - De 1000 andre spørsmålene vi skulle ta når det ble aktuelt

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Ja, det er sikkert det. Jeg tok jo sånn serummåling på Strattera og hadde en terapautisk dose i blodet, så jeg tar det jo tydeligvis opp. Men det hjalp meg ingenting. Det syns jeg er merkelig.

Ja det var merkelig. Lykke til videre med prøving! Forstår at du mister tålmodigheten. 

[Trine]

Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

Ja det var merkelig. Lykke til videre med prøving! Forstår at du mister tålmodigheten. 

Takk

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Neste steg nå bør være å prøve Wellbutrin. Om nødvendig i doser opp til 450 mg.

Noen har nytte av et tillegg med Risperdal 0,5- 1 mg.

[Trine]

2 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Neste steg nå bør være å prøve Wellbutrin. Om nødvendig i doser opp til 450 mg.

Noen har nytte av et tillegg med Risperdal 0,5- 1 mg.

I tillegg til Attentin?

Risperdal høres skummelt ut. Er ikke det psykosemedisin?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, i tillegg.

Liker ikke de dumme kategoriseringene som "psykosemedisin". Slikt er så avhengig av dose.

Ta Seroquel. 25-100 mg: Søvnhjelp, 300 mg mot depresjon 6-800 mg mot psykose.

[Trine]

Et øyeblikk siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, i tillegg.

Liker ikke de dumme kategoriseringene som "psykosemedisin". Slikt er så avhengig av dose.

Ta Seroquel. 25-100 mg: Søvnhjelp, 300 mg mot depresjon 6-800 mg mot psykose.

Ok, takk.

Du har vel rett i det, men du vet, det er endel folk her inne som mener de har blitt smellfeite og late på bl.a Risperdal. Jeg vil ikke bli lat. Ikke feit heller forsåvidt. Vil bare at hodet skal fungere og at jeg skal kunne slappe av når jeg trenger det. Energi til å gjøre ting vil jeg jo gjerne beholde, men hadde vært fint om kroppen ikke var i konstant helspenn.

[ISW]

2 timer siden, Trine skrev:

Ok, takk.

Du har vel rett i det, men du vet, det er endel folk her inne som mener de har blitt smellfeite og late på bl.a Risperdal. Jeg vil ikke bli lat. Ikke feit heller forsåvidt. Vil bare at hodet skal fungere og at jeg skal kunne slappe av når jeg trenger det. Energi til å gjøre ting vil jeg jo gjerne beholde, men hadde vært fint om kroppen ikke var i konstant helspenn.

For å forklare litt: I lave doser øker slike medisiner faktisk dopamin i hjernen. Det er fordi de fleste av dem har høyere bindingsevne til dopaminreseptorene som sitter på avsendercellen (korte dopaminreseptorer). Disse fungerer med å overvåke mengden dopamin i synapsen, så når de blokkeres, "lures" avsendercellen til å skille ut mer dopamin. 

Som NHD sier så er det doseavhengig hvordan disse medisinene virker. I små doser hjelper de for søvn, i litt større doser virker de angstdempende og antidepressivt (fordi du faktisk får mer av nevrotransmitterene). I store doser virker de dempende og antipsykotisk fordi alle dopaminreseptorene blokkeres.

[Trine]

7 timer siden, issomethingwrong skrev:

For å forklare litt: I lave doser øker slike medisiner faktisk dopamin i hjernen. Det er fordi de fleste av dem har høyere bindingsevne til dopaminreseptorene som sitter på avsendercellen (korte dopaminreseptorer). Disse fungerer med å overvåke mengden dopamin i synapsen, så når de blokkeres, "lures" avsendercellen til å skille ut mer dopamin. 

Som NHD sier så er det doseavhengig hvordan disse medisinene virker. I små doser hjelper de for søvn, i litt større doser virker de angstdempende og antidepressivt (fordi du faktisk får mer av nevrotransmitterene). I store doser virker de dempende og antipsykotisk fordi alle dopaminreseptorene blokkeres.

Ok, takk. Om de øker dopamin i hjernen, så blir man jo ikke lat og ikke feit heller vil jeg tro. De har ihvetfall hatt det til felles, alle de medisinene jeg har prøvd for ADHD nå, at de har redusert matlysta. Eller, egentlig har de ikke redusert matlysta, men sultfølelsen. Forsåvidt en bivirkning man kan sette pris på siden jeg egentlig er sulten hele tiden og trenger mat i tide og utide. Problemet er at man lett kan glemme å spise. Men jeg får i meg nok mat uansett

[AnonymBruker]

Da er de nok bra mot parkinsons, siden de øker dopaminet i hjernen. Her er vi alle forskere...

Anonymkode: bba77...388

[Strikka]

Tenk dere - tenke oss til et liv hvor ord som Cipralex, dopamin, ADHD, depresjon, angst osv. osv. ikke var i hodene våre.  Jeg skulle så gjerne knipset og gjort oss uavhengige av alt dette her.

Jeg vil ha livet mitt tilbake!!!!!!

Jeg trodde så veldig på at 5mg Cipralex skulle hjelpe meg til å holde hodet over vann, men det ser mørkt ut akkurat nå.  Slutte?  Øke?  Stå på 5mg litt til?  Spørsmålene er så mange - svarene umulig å gi.

Men vi kan ikke gi opp - kan ikke legge oss i fosterstilling og avlyse resten av livet.  En venninne sa til meg at "tar du livet ditt havner du i helvete og der er det enda verre" - får koble meg på den tanken og gripe dagen istedet!!!!

[Trine]

1 time siden, Strikka skrev:

Tenk dere - tenke oss til et liv hvor ord som Cipralex, dopamin, ADHD, depresjon, angst osv. osv. ikke var i hodene våre.  Jeg skulle så gjerne knipset og gjort oss uavhengige av alt dette her.

Jeg vil ha livet mitt tilbake!!!!!!

Jeg trodde så veldig på at 5mg Cipralex skulle hjelpe meg til å holde hodet over vann, men det ser mørkt ut akkurat nå.  Slutte?  Øke?  Stå på 5mg litt til?  Spørsmålene er så mange - svarene umulig å gi.

Men vi kan ikke gi opp - kan ikke legge oss i fosterstilling og avlyse resten av livet.  En venninne sa til meg at "tar du livet ditt havner du i helvete og der er det enda verre" - får koble meg på den tanken og gripe dagen istedet!!!!

Ja, hadde det bare vært så enkelt, da skulle jeg knipset for harde livet.

Jeg har aldri hatt noe bra liv så jeg vet ikke hva jeg vil ha.

5 mg er ingenting, du er nok ikke oppe i en terapautisk dose.

Jeg tror ikke på noe helvete så det hjelper meg ingenting å tenke det. Det eneste som hindrer meg fra å avlyse resten av livet er hunden min, han er avhengig av meg. Jeg er ekstremt ansvarsbevisst og mener at om man frivillig har tatt på seg ansvaret for noe så kan man ikke bare si det fra seg. Derfor må jeg holde ut så lenge hunden min holder ut. Nå skal jeg ut og gå tur!

[Strikka]

18 minutter siden, Trine skrev:

Ja, hadde det bare vært så enkelt, da skulle jeg knipset for harde livet.

Jeg har aldri hatt noe bra liv så jeg vet ikke hva jeg vil ha.

5 mg er ingenting, du er nok ikke oppe i en terapautisk dose.

Jeg tror ikke på noe helvete så det hjelper meg ingenting å tenke det. Det eneste som hindrer meg fra å avlyse resten av livet er hunden min, han er avhengig av meg. Jeg er ekstremt ansvarsbevisst og mener at om man frivillig har tatt på seg ansvaret for noe så kan man ikke bare si det fra seg. Derfor må jeg holde ut så lenge hunden min holder ut. Nå skal jeg ut og gå tur!

Aldri hatt det bra?  Hvor gammel er du?  Hvordan lever du når - som du sier - du aldri har hatt det bra?

Jeg blir så motløs - så fortvilet over at det er så mange som strever - hvorfor blir livet slik?

Jeg er nok heldigere stilt enn mange - jeg er i jobb (klamrer meg fast), har tak over hodet, har familie og mange gode venner rundt meg.  Men hver dag å glede seg til en skal legge seg er ikke noe fullverdig liv så det må endres på et eller annet vis.  Jeg jobber beinhardt og skal fortsette med det.  En dag vil jeg tro det lysner litt over tid - og ikke bare i korte øyeblikk av gangen.

Jada - jeg vet at 10mg er terapeutisk dose, men jeg er så redd så redd - dette har jeg skrevet om før.  Redd for vektoppgang, redd for å bli for høy, redd for fysiske bivirkninger, redd for aldri å klare å slutte igjen osv. osv. osv. osv

[Trine]

1 time siden, Strikka skrev:

Aldri hatt det bra?  Hvor gammel er du?  Hvordan lever du når - som du sier - du aldri har hatt det bra?

Jeg blir så motløs - så fortvilet over at det er så mange som strever - hvorfor blir livet slik?

Jeg er nok heldigere stilt enn mange - jeg er i jobb (klamrer meg fast), har tak over hodet, har familie og mange gode venner rundt meg.  Men hver dag å glede seg til en skal legge seg er ikke noe fullverdig liv så det må endres på et eller annet vis.  Jeg jobber beinhardt og skal fortsette med det.  En dag vil jeg tro det lysner litt over tid - og ikke bare i korte øyeblikk av gangen.

Jada - jeg vet at 10mg er terapeutisk dose, men jeg er så redd så redd - dette har jeg skrevet om før.  Redd for vektoppgang, redd for å bli for høy, redd for fysiske bivirkninger, redd for aldri å klare å slutte igjen osv. osv. osv. osv

Jeg er 35 år. Vet ikke hvordan jeg lever jeg, jeg bare kjemper meg gjennom dagene i håp om at det en gang skal bli bedre. Jeg har jo ikke noe valg. Jeg føler at jeg står på sidelinjen og ikke passer inn i samfunnet. Jeg har aldri ønsket å leve, men jeg holder meg i live for andre.

Jeg vet ikke hvorfor det er så mange som strever. Kanskje er det for høye forventninger.

Jeg var i jobb helt til jeg fikk en fysisk skade. Men jeg mestret det egentlig aldri. Gruet meg til hver dag, hver utfordring. Jeg bruker mye mer energi enn andre på å gjøre akkurat de samme tingene. Så jeg er konstant sliten. Jeg tror det er lettere å få det bra igjen dersom man har hatt det bra før. Jeg aner jo ikke hva det vil si å ha det bra så jeg vet ikke hva jeg jobber for å oppnå. Jeg har korte øyeblikk hvor jeg har det greit eller bra, øyeblikk hvor jeg klarer å ikke tenke så mye, men så kommer smellen igjen.

Får du økt matlyst av Cipralex? Bivirkninger er ikke noe å være redd for, blir de for ille så slutter man bare på medisinene. Og hvorfor skulle du ikke klare å slutte på dem igjen?

[Strikka]

24 minutter siden, Trine skrev:

Jeg er 35 år. Vet ikke hvordan jeg lever jeg, jeg bare kjemper meg gjennom dagene i håp om at det en gang skal bli bedre. Jeg har jo ikke noe valg. Jeg føler at jeg står på sidelinjen og ikke passer inn i samfunnet. Jeg har aldri ønsket å leve, men jeg holder meg i live for andre.

Jeg vet ikke hvorfor det er så mange som strever. Kanskje er det for høye forventninger.

Jeg var i jobb helt til jeg fikk en fysisk skade. Men jeg mestret det egentlig aldri. Gruet meg til hver dag, hver utfordring. Jeg bruker mye mer energi enn andre på å gjøre akkurat de samme tingene. Så jeg er konstant sliten. Jeg tror det er lettere å få det bra igjen dersom man har hatt det bra før. Jeg aner jo ikke hva det vil si å ha det bra så jeg vet ikke hva jeg jobber for å oppnå. Jeg har korte øyeblikk hvor jeg har det greit eller bra, øyeblikk hvor jeg klarer å ikke tenke så mye, men så kommer smellen igjen.

Får du økt matlyst av Cipralex? Bivirkninger er ikke noe å være redd for, blir de for ille så slutter man bare på medisinene. Og hvorfor skulle du ikke klare å slutte på dem igjen?

Økt matlyst er ønsket - da jeg spiser svært lite når jeg er deprimert.  Veier for mye så det gjør ikke noe å gå ned litt, men det er så vanskelig å bli uvel av å tenke på mat, spise mat, handle mat, lage mat osv. osv.  Hadde jeg vært alene i hjemmet ville det vært greit, men jeg har ansvar for en person til.

Har vel googlet meg til alle skrekkhistoriene som finnes om hvilket helvete det er å slutte.  MEN - nå har jeg dråper så kan ta det over lang, lang tid den dag det er aktuelt. 

Dette med for høye forventninger er nok veldig riktig - jeg sammenligner meg daglig (om ikke hver time hvert minutt) med andre som jeg garantert ikke bør sammenligne meg med.  Og jeg strever med å tenke at "ta det med ro, sett deg ned, pust, du MÅ ikke drive med noe til enhver tid".  Selv når jeg legger meg kl 22 på kvelden har jeg så dårlig samvittighet - dårlig samvittighet for HVEM.....................?  Aner ikke!!!

Godt å høre at du har øyeblikk hvor du klarer å ikke tenke så mye. Klarer du å holde deg igang med noe?  Hobbyer eller venner eller andre aktiviteter?

[Trine]

17 minutter siden, Strikka skrev:

Økt matlyst er ønsket - da jeg spiser svært lite når jeg er deprimert.  Veier for mye så det gjør ikke noe å gå ned litt, men det er så vanskelig å bli uvel av å tenke på mat, spise mat, handle mat, lage mat osv. osv.  Hadde jeg vært alene i hjemmet ville det vært greit, men jeg har ansvar for en person til.

Har vel googlet meg til alle skrekkhistoriene som finnes om hvilket helvete det er å slutte.  MEN - nå har jeg dråper så kan ta det over lang, lang tid den dag det er aktuelt. 

Dette med for høye forventninger er nok veldig riktig - jeg sammenligner meg daglig (om ikke hver time hvert minutt) med andre som jeg garantert ikke bør sammenligne meg med.  Og jeg strever med å tenke at "ta det med ro, sett deg ned, pust, du MÅ ikke drive med noe til enhver tid".  Selv når jeg legger meg kl 22 på kvelden har jeg så dårlig samvittighet - dårlig samvittighet for HVEM.....................?  Aner ikke!!!

Godt å høre at du har øyeblikk hvor du klarer å ikke tenke så mye. Klarer du å holde deg igang med noe?  Hobbyer eller venner eller andre aktiviteter?

Nå ble jeg litt forvirret. Du er redd for vektoppgang samtidig som du ønsker å få mer matlyst?

Jeg har nettopp sluttet på Cipralex og jeg merket absolutt ingenting til det. Det er ikke noe lurt å lese alle skrekkhistoriene, ihvertfall ikke uten å lese de positive erfaringene i tillegg.

Du er jo i jobb og det i seg selv er en bragd. Mitt problem er vel ikke det at jeg føler jeg gjør hverken for mye eller for lite. Men jeg henger ikke med. Jeg bruker veldig lang tid på alt. Jeg har medfødte utfordringer som nok har bidratt til at jeg aldri har hatt noen selvtillit. Jeg lever liksom i en boble. Jeg er merkelig og sær.

Jeg holder meg i gang. Jeg trener hund og er mye ute i naturen. Tar også ganske mye bilder når jeg er ute. Jeg har ikke så mange venner. Dels fordi folk ikke har noen intreresse av å være sammen med meg og dels fordi jeg blir utslitt av folk. Hund er nok det eneste jeg ikke blir lei av. Trolig fordi man kan finne på så mye forskjellig med dem. Når jeg er lei av å trene det ene så trener vi heller noe annet, ellerså pakker vi sekk og kløv og stikker til fjells.

[Strikka]

7 minutter siden, Trine skrev:

Nå ble jeg litt forvirret. Du er redd for vektoppgang samtidig som du ønsker å få mer matlyst?

Jeg har nettopp sluttet på Cipralex og jeg merket absolutt ingenting til det. Det er ikke noe lurt å lese alle skrekkhistoriene, ihvertfall ikke uten å lese de positive erfaringene i tillegg.

Du er jo i jobb og det i seg selv er en bragd. Mitt problem er vel ikke det at jeg føler jeg gjør hverken for mye eller for lite. Men jeg henger ikke med. Jeg bruker veldig lang tid på alt. Jeg har medfødte utfordringer som nok har bidratt til at jeg aldri har hatt noen selvtillit. Jeg lever liksom i en boble. Jeg er merkelig og sær.

Jeg holder meg i gang. Jeg trener hund og er mye ute i naturen. Tar også ganske mye bilder når jeg er ute. Jeg har ikke så mange venner. Dels fordi folk ikke har noen intreresse av å være sammen med meg og dels fordi jeg blir utslitt av folk. Hund er nok det eneste jeg ikke blir lei av. Trolig fordi man kan finne på så mye forskjellig med dem. Når jeg er lei av å trene det ene så trener vi heller noe annet, ellerså pakker vi sekk og kløv og stikker til fjells.

Forstår din forvirring   Ønsker å spise litt, men ikke for mye

Gikk greit for meg da jeg sluttet på Efexor, men depresjonen kom tilbake - så da ble de Cipralex på meg.  Håper virkelig den skal fungere som en krykke så jeg kan ta tak i ting i livet som må tas tak i

Så herlig at du reiser til fjells alene - jeg har som mål å våge å ta en tur i skogen alene i løpet av sommeren

[Trine]

1 minutt siden, Strikka skrev:

Forstår din forvirring   Ønsker å spise litt, men ikke for mye

Gikk greit for meg da jeg sluttet på Efexor, men depresjonen kom tilbake - så da ble de Cipralex på meg.  Håper virkelig den skal fungere som en krykke så jeg kan ta tak i ting i livet som må tas tak i

Så herlig at du reiser til fjells alene - jeg har som mål å våge å ta en tur i skogen alene i løpet av sommeren

Ok, da forstår jeg

Om det gikk greit å slutte på efexor så tror jeg ikke du behøver bekymre deg for cipralex. Jeg ble skikkelig dårlig da jeg slutter på efexor. Lå rett ut i noen dager og alle brå bevegelser gjorde meg skikkelig kvalm. Kom mye mat i retur den første uka Etter hva jeg har forstått så er det mye værre å slutte på efexor enn cipralex. Det er også min erfaring. Får du noe behandling i tillegg til medisinering?

Jeg trenger ofte å komme meg bort fra verden og alt som er menneskeskapt, så da er det jo greit å dra på fjellet. Men jeg merker at skadene jeg har i føttene setter en demper på det hele. Det er litt skummelt å gå for jeg kan risikere å måtte gå halve turen med ekstreme smerter og smertestillende hjelper ikke. Så vil jeg jo helst gå så langt at jeg blir så sliten at det ikke er noe problem å sovne på kvelden og så tom at jeg ikke orker tenke. Skogen liker jeg best om vinteren. Det er godt å sitte forran bålet og å krype ned i soveposen og kjenne varmen komme. Fjellet kan være litt mer brutalt om vinteren. Men samtidig så har jeg tatt de beste bildene mens jeg har teltet på fjellet på vinteren. Og da kommer man på hvorfor man står i den brutaliteten, mens man kunne ligget trygt i sin egen seng. Det er mange hensyn man må ta når man sover i telt i -15 grader.

[Strikka]

6 minutter siden, Trine skrev:

Ok, da forstår jeg

Om det gikk greit å slutte på efexor så tror jeg ikke du behøver bekymre deg for cipralex. Jeg ble skikkelig dårlig da jeg slutter på efexor. Lå rett ut i noen dager og alle brå bevegelser gjorde meg skikkelig kvalm. Kom mye mat i retur den første uka Etter hva jeg har forstått så er det mye værre å slutte på efexor enn cipralex. Det er også min erfaring. Får du noe behandling i tillegg til medisinering?

Jeg trenger ofte å komme meg bort fra verden og alt som er menneskeskapt, så da er det jo greit å dra på fjellet. Men jeg merker at skadene jeg har i føttene setter en demper på det hele. Det er litt skummelt å gå for jeg kan risikere å måtte gå halve turen med ekstreme smerter og smertestillende hjelper ikke. Så vil jeg jo helst gå så langt at jeg blir så sliten at det ikke er noe problem å sovne på kvelden og så tom at jeg ikke orker tenke. Skogen liker jeg best om vinteren. Det er godt å sitte forran bålet og å krype ned i soveposen og kjenne varmen komme. Fjellet kan være litt mer brutalt om vinteren. Men samtidig så har jeg tatt de beste bildene mens jeg har teltet på fjellet på vinteren. Og da kommer man på hvorfor man står i den brutaliteten, mens man kunne ligget trygt i sin egen seng. Det er mange hensyn man må ta når man sover i telt i -15 grader.

Du er tøffere enn toget syns jeg da   Jeg hadde ALDRI lagt ut på slike turer alene.  Har du vært på "sidetmedord.no"?  Der er det en hyggelig fyr - Jonathan - som arrangerer litt fellesturer for folk i området rundt Oslo.  Tror den turen de var på var folk på din alder (kanskje det hadde vært trygt for deg å komme "ut av skallet" med færre folk - og folk som også har sin historie?

Min ENESTE fulle trygge base om dagen er sengen min - når jeg kryper opp i den i 22-tiden på kvelden så slapper jeg av (helt til jeg sovner for da starter kjevene å jobbe).  Er også ganske trygg på skogtur med venninne som også sliter litt - det hender faktisk at vi ler litt til og med

 

[Trine]

1 time siden, Strikka skrev:

Du er tøffere enn toget syns jeg da   Jeg hadde ALDRI lagt ut på slike turer alene.  Har du vært på "sidetmedord.no"?  Der er det en hyggelig fyr - Jonathan - som arrangerer litt fellesturer for folk i området rundt Oslo.  Tror den turen de var på var folk på din alder (kanskje det hadde vært trygt for deg å komme "ut av skallet" med færre folk - og folk som også har sin historie?

Min ENESTE fulle trygge base om dagen er sengen min - når jeg kryper opp i den i 22-tiden på kvelden så slapper jeg av (helt til jeg sovner for da starter kjevene å jobbe).  Er også ganske trygg på skogtur med venninne som også sliter litt - det hender faktisk at vi ler litt til og med

 

Hehe, det er vel mer skummelt å gå i Oslos gater alene, enn å dra på fjellet Har ikke vært på sidetmedord.no. Jeg tror ikke jeg hadde hatt det så bra på en sånn fellestur. Poenget for meg er jo å komme meg bort fra andre. Jeg tror jeg hadde følt det veldig anstrengende å være med flere folk som jeg ikke kjenner. I tillegg så har jeg visse begrensninger pga smerter så jeg vet aldri hvor langt jeg kan gå. Men takk for forslaget

Bra du har ei venninne du kan dra på skogstur med Det er egentlig en vanesak det å dra alene. Etterhvert har man vært på så mange turer at alt nesten går på autopilot.

[Gjest Gargamel]

3 timer siden, Trine skrev:

Hund er nok det eneste jeg ikke blir lei av. Trolig fordi man kan finne på så mye forskjellig med dem. Når jeg er lei av å trene det ene så trener vi heller noe annet, ellerså pakker vi sekk og kløv og stikker til fjells.

Noen ganger høres det ut som du har det helt strålende

Du burde kanskje skaffe deg en hund til, siden det er litt risky å være så avhengig av én person.