Føler jeg er en taper - hvordan snu det?

[AnonymBruker]

Det er viktige ting i livet mitt som holder på og går til hel***. Jeg ser virkelig ingen hensikt med å kjempe lenger. Har kjempet i flere år, og jeg ser nesten ingen utsikter til noen endring. Jeg lever vel heller mer i et urealistisk håp om at noe bra skal skje. Et håp som har holdt meg oppe lenge. 

Er jeg en taper om jeg gir opp og kjemper? Eller skal jeg fortsette å kjempe litt til?

Følelsen av å være en taper plager meg veldig. Så mye at jeg er på vei ned i depresjon. Kanskje det forsvinner om jeg bruker tid og energi på å kjempe til siste slutt, for da vet jeg at jeg har gjort ALT? 

Dette er tid og energi jeg egentlig trenger til andre, viktige ting. Men om det er dette som skal til for å få taper-følelsen til å forsvinne så gjør jeg det. Har dere noen tanker rundt det?

Anonymkode: 76689...016

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktige ting i livet mitt som holder på og går til hel***. Jeg ser virkelig ingen hensikt med å kjempe lenger. Har kjempet i flere år, og jeg ser nesten ingen utsikter til noen endring. Jeg lever vel heller mer i et urealistisk håp om at noe bra skal skje. Et håp som har holdt meg oppe lenge. 

Er jeg en taper om jeg gir opp og kjemper? Eller skal jeg fortsette å kjempe litt til?

Følelsen av å være en taper plager meg veldig. Så mye at jeg er på vei ned i depresjon. Kanskje det forsvinner om jeg bruker tid og energi på å kjempe til siste slutt, for da vet jeg at jeg har gjort ALT? 

Dette er tid og energi jeg egentlig trenger til andre, viktige ting. Men om det er dette som skal til for å få taper-følelsen til å forsvinne så gjør jeg det. Har dere noen tanker rundt det?

Anonymkode: 76689...016

Jeg synes det er vanskelig å få tak i hva du ønsker innspill i forhold til? Hva mener du med å "gi opp å kjempe"? Hvilket alternativ ser du for deg?

Og hvilke tanker har du om det å være en taper. Hva er en taper - og hvilken respekt fortjener de du vil definere som tapere?

[AnonymBruker]

Innspill: 

"Kanskje det forsvinner om jeg bruker tid og energi på å kjempe til siste slutt, for da vet jeg at jeg har gjort ALT? "

"Gi opp å kjempe": slutte å lete etter løsninger. Løsnlnger som høyst sannsynligvis ikke finnes. Ikke med tiden til hjelp heller.

Alternativ: søke hjelp, la andre ta over.

Taper: Jeg ser ikke på noen andre som tapere. Jeg ser på _meg selv_ som en taper fordi jeg mislykkes på viktige områder i _mitt_ liv. Jeg føler jeg har kjempet forgjeves i mange år. Jeg kan ikke noe for at jeg føler meg som en taper. Dette er følelser som kommer om jeg vil eller ei.

Anonymkode: 76689...016

[Fionys]

Nå vet jeg ikke helt hva du snakker om å gi opp. Det finnes nesten alltid en løsning, men kanskje ikke løsningen er akkurat det du ser for deg. Kanskje du trenger hjelp av andre til å se løsninger på problemene dine og finne verdien med livet ditt.

Det kan være vanskelig å se lyst på det når alt føles svart. Anbefaler deg å snakke med noen hvis du ikke allerede har gjort det.

Man er ikke en taper selv om ikke alt er så bra.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Fionys skrev:

Nå vet jeg ikke helt hva du snakker om å gi opp. Det finnes nesten alltid en løsning, men kanskje ikke løsningen er akkurat det du ser for deg. Kanskje du trenger hjelp av andre til å se løsninger på problemene dine og finne verdien med livet ditt.

Det kan være vanskelig å se lyst på det når alt føles svart. Anbefaler deg å snakke med noen hvis du ikke allerede har gjort det.

Man er ikke en taper selv om ikke alt er så bra.

Jeg har fått den beste hjelpen jeg kunne fått til å finne løsninger. Det er ikke noe mer jeg kan snakke med noen om. 

Men jeg tar til meg det du skriver helt til slutt. Det gjorde godt å lese det:)

Anonymkode: 76689...016

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått den beste hjelpen jeg kunne fått til å finne løsninger. Det er ikke noe mer jeg kan snakke med noen om. 

Men jeg tar til meg det du skriver helt til slutt. Det gjorde godt å lese det:)

Anonymkode: 76689...016

Kanskje prøve å gjøre så godt en kan, men innse at ingen av oss er fullkomne. Enkelte ting mestrer vi ikke på den beste måte, men vi kan prøve så godt vi kan. Enkelte ganger vil vi falle i dårlige vaner, men vi kan reise oss opp igjen.

Hvis vi skal se oss selv som tapere hver gang vi ikke mestrer noe, hver gang vi faller i dårlige vaner. Ja da er vi tapere alle sammen.

Alle mennesker har sitt å slite med, og har de ikke det så er det vi som sliter med dem.

Anonymkode: aaff4...50e

[Fionys]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått den beste hjelpen jeg kunne fått til å finne løsninger. Det er ikke noe mer jeg kan snakke med noen om. 

Men jeg tar til meg det du skriver helt til slutt. Det gjorde godt å lese det:)

Anonymkode: 76689...016

Så bra du har fått hjelp  

Det er forresten ikke et alternativ å gi opp, man må leve for de små lysglimt man får.

Hver kveld når jeg legger meg bruker jeg å tenke på en positiv ting som har skjedd i løpet av dagen. Noen ganger kan det positive bare være at jeg har klart å dusje eller vasket klær, mens andre ganger har jeg kanskje vært å kjøpt meg noe fint eller hatt venner på besøk. Det har hjulpet meg en del med å se verdien av helt hverdagslige ting som faktisk betyr mye, men som vanligvis man ikke tenker på på den måten.

Kanskje slike enkle ting også kan hjelpe deg å få en bedre hverdag.

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Innspill: 

"Kanskje det forsvinner om jeg bruker tid og energi på å kjempe til siste slutt, for da vet jeg at jeg har gjort ALT? "

"Gi opp å kjempe": slutte å lete etter løsninger. Løsnlnger som høyst sannsynligvis ikke finnes. Ikke med tiden til hjelp heller.

Alternativ: søke hjelp, la andre ta over.

Taper: Jeg ser ikke på noen andre som tapere. Jeg ser på _meg selv_ som en taper fordi jeg mislykkes på viktige områder i _mitt_ liv. Jeg føler jeg har kjempet forgjeves i mange år. Jeg kan ikke noe for at jeg føler meg som en taper. Dette er følelser som kommer om jeg vil eller ei.

Anonymkode: 76689...016

Roter du deg ikke her inn i svart-hvitt tenkning? Enten kjempe eller gi opp, søke hjelp og la andre ta over? Mener du terapi med å søke hjelp? Det vil vanligvis ikke være å la andre ta over, tvert om vil behandling som regel bidra til økt evne til å ta ansvar selv. 

Å akseptere både sitt liv og seg selv vil ofte kunne bidra til vekst. Dette står ikke i motsetning til å søke å finne løsninger på problemer som kan endres. Ofte kan ikke alt endres, men det kan være utfordrende å se forskjellen på det som kan løses og det som bør aksepteres. 

[Wretch]

Sett at det du prøver på er å bli president i USA, så bør du jo gi opp. Hvis du prøver å holde hygienen og lage sunn mat så bør du ikke gi opp.

[Gjest Gargamel]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktige ting i livet mitt som holder på og går til hel***. Jeg ser virkelig ingen hensikt med å kjempe lenger. Har kjempet i flere år, og jeg ser nesten ingen utsikter til noen endring. Jeg lever vel heller mer i et urealistisk håp om at noe bra skal skje. Et håp som har holdt meg oppe lenge. 

Er jeg en taper om jeg gir opp og kjemper? Eller skal jeg fortsette å kjempe litt til?

Følelsen av å være en taper plager meg veldig. Så mye at jeg er på vei ned i depresjon. Kanskje det forsvinner om jeg bruker tid og energi på å kjempe til siste slutt, for da vet jeg at jeg har gjort ALT? 

Dette er tid og energi jeg egentlig trenger til andre, viktige ting. Men om det er dette som skal til for å få taper-følelsen til å forsvinne så gjør jeg det. Har dere noen tanker rundt det?

Anonymkode: 76689...016

Det kommer an på hva du kjemper for. Noen ganger kan det være riktig å gi slipp på noe for å kunne gå videre. Jeg synes ikke man "er en taper" om man mister jobben, blir skilt, blir syk eller lignende. Det kan skje med alle uansett hvor mye man kjemper.

Hvis du snakker om å generelt slutte å kjempe for en ok tilværelse, så tror jeg det er en garanti for et miserabelt liv.

Jeg kommer på et sitat fra en amerikansk film, hvor en som ville gi opp fikk beskjed om at "det finnes ingen bunn, hvis man lar seg synke". Det er veldig brutalt, men sant. Om man mister jobb, helse og samboer må man i det minste trå i vannet.