Ekspertsvar Hvordan unngå bli ufør/havne utenfor arbeidslivet?

[AnonymBruker]

Hei. Er i midten av 20 årene. Er utdannet, og er i jobb. 100 prosent. 
Har siden jeg begynte å jobbe hatt tilbakevendende depresjoner, og slitt med sykmeldinger pga dette og sliter rett og slett med å jobbe i perioder. Dette sliter også på selvtilliten. I noen perioder skulle jeg ønske jeg ikke hadde jobb i det hele tatt, da det hadde vært "enklere" og forholde seg til, da jeg syns det er flaut og ikke greie det hvis dere skjønner. Jeg klarer rett og slett ikke holde ut og trenger den pausen innimellom. Problemet er jo at det ikke er hensiktsmessig for en arbeidsplass og ha en arbeidstaker som meg som ikke greier å være i jobb mer enn noen måneder av ganger, før jeg kanskje er noen uker/ eller i verste fall måneder syk.. Det sliter sånn på helsa. Men jeg liker også å jobbe når jeg er frisk.. Hva gjør dere som er syke og som greier å jobbe? er dere åpne om det? får dere tilrettelagt? jobber i helsevesenet, så kan ikke "flekse"... åh.. grubler sånn. Har hatt noen måneder som har vært gode nå, men er igjen på vei inn i en dårlig periode kjenner jeg, og da begynner tankene igjen. Har mest lyst til å gå på soverommet, låse døra og bli der. Skulle ønske jeg var normal og elsket å gå på jobb hver dag, og at alt var greit. Vet jo at alt ikke er greit for alle hver dag uansett, men at man hvertfall ikke hadde sånne lange perioder av og på. Er så ufattelig slitsomt. Og som om det ikke er slitsomt nok å være nedfor, så må jeg i tillegg gruble på hva alle på jobben tenker og mener om hvorfor jeg er borte og det tærer sånn på selvtillitten. Hater det..  

Anonymkode: 08d17...c03

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Er i midten av 20 årene. Er utdannet, og er i jobb. 100 prosent. 
Har siden jeg begynte å jobbe hatt tilbakevendende depresjoner, og slitt med sykmeldinger pga dette og sliter rett og slett med å jobbe i perioder. Dette sliter også på selvtilliten. I noen perioder skulle jeg ønske jeg ikke hadde jobb i det hele tatt, da det hadde vært "enklere" og forholde seg til, da jeg syns det er flaut og ikke greie det hvis dere skjønner. Jeg klarer rett og slett ikke holde ut og trenger den pausen innimellom. Problemet er jo at det ikke er hensiktsmessig for en arbeidsplass og ha en arbeidstaker som meg som ikke greier å være i jobb mer enn noen måneder av ganger, før jeg kanskje er noen uker/ eller i verste fall måneder syk.. Det sliter sånn på helsa. Men jeg liker også å jobbe når jeg er frisk.. Hva gjør dere som er syke og som greier å jobbe? er dere åpne om det? får dere tilrettelagt? jobber i helsevesenet, så kan ikke "flekse"... åh.. grubler sånn. Har hatt noen måneder som har vært gode nå, men er igjen på vei inn i en dårlig periode kjenner jeg, og da begynner tankene igjen. Har mest lyst til å gå på soverommet, låse døra og bli der. Skulle ønske jeg var normal og elsket å gå på jobb hver dag, og at alt var greit. Vet jo at alt ikke er greit for alle hver dag uansett, men at man hvertfall ikke hadde sånne lange perioder av og på. Er så ufattelig slitsomt. Og som om det ikke er slitsomt nok å være nedfor, så må jeg i tillegg gruble på hva alle på jobben tenker og mener om hvorfor jeg er borte og det tærer sånn på selvtillitten. Hater det..  

Anonymkode: 08d17...c03

Bruker du medsiner?

Anonymkode: 03d36...763

[AnonymBruker]

Brukte antidepressiva. Men måtte kutte ut, for de gjorde meg verre.  

Anonymkode: 08d17...c03

[umakenverdt]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Er i midten av 20 årene. Er utdannet, og er i jobb. 100 prosent. 
Har siden jeg begynte å jobbe hatt tilbakevendende depresjoner, og slitt med sykmeldinger pga dette og sliter rett og slett med å jobbe i perioder. Dette sliter også på selvtilliten. I noen perioder skulle jeg ønske jeg ikke hadde jobb i det hele tatt, da det hadde vært "enklere" og forholde seg til, da jeg syns det er flaut og ikke greie det hvis dere skjønner. Jeg klarer rett og slett ikke holde ut og trenger den pausen innimellom. Problemet er jo at det ikke er hensiktsmessig for en arbeidsplass og ha en arbeidstaker som meg som ikke greier å være i jobb mer enn noen måneder av ganger, før jeg kanskje er noen uker/ eller i verste fall måneder syk.. Det sliter sånn på helsa. Men jeg liker også å jobbe når jeg er frisk.. Hva gjør dere som er syke og som greier å jobbe? er dere åpne om det? får dere tilrettelagt? jobber i helsevesenet, så kan ikke "flekse"... åh.. grubler sånn. Har hatt noen måneder som har vært gode nå, men er igjen på vei inn i en dårlig periode kjenner jeg, og da begynner tankene igjen. Har mest lyst til å gå på soverommet, låse døra og bli der. Skulle ønske jeg var normal og elsket å gå på jobb hver dag, og at alt var greit. Vet jo at alt ikke er greit for alle hver dag uansett, men at man hvertfall ikke hadde sånne lange perioder av og på. Er så ufattelig slitsomt. Og som om det ikke er slitsomt nok å være nedfor, så må jeg i tillegg gruble på hva alle på jobben tenker og mener om hvorfor jeg er borte og det tærer sånn på selvtillitten. Hater det..  

Anonymkode: 08d17...c03

Jeg er vel i noenlunde samme alder og har også hatt en del utfordringer med å være i jobb.

Jeg kan selvsagt bare snakke om min erfaring på min arbeidsplass, men jeg har inntrykk av at det at jeg har vært ganske åpen har gjort det lettere for arbeidsgiver å tilrettelegge og ha en dialog. Jeg har fått beskjed av lederne at de syntes det har vært fint at jeg har vært åpen. Hvis de ikke vet noe av hva problemet er så er det jo ganske umulig for dem å tilrettelegge..

Jeg synes også det å fortelle kolleger kort at jeg har visse utfordringer har hjulpet en del på tankene som du forteller om i dette innlegget. Det er fremdeles flaut, men da vet jeg at de vet og slipper å gruble på det. Selv om mange dager på jobb er utfordrende og perioder er veldig slitsomme, opplever jeg at det gir meg noe å kunne gå på jobb. Jeg er overbevist om at jeg hadde hatt det mye verre, dersom jeg ikke hadde hatt en jobb å gå til. Jeg ønsker også å låse meg inne og ikke møte noen igjen, men jeg vet jo at det ikke hadde løst noe som helst...

[Wretch]

Lamictal hjelper kanskje. Sørg for at serumkonsentrasjon er 15 mikromol/L eller over, noen leger skjønner ikke det der. Det er veldig lite bivirkninger med Lamictal. Jeg skriver dette fordi du snakker om svingninger i affekt (tilbakevendende depresjoner). Da kan Lamictal hjelpe.

[FGT]

Viss du kan jobbe, og er i stand til det, så er det å vise at en kan det. Ellers må en bare være glad hvis en får trygd. Du er like betydningsfull for det. Du kan gjøre andre ting som er viktig, hvis du har trygd. Men hvis du kan og vil gå i en jobb, så skjønner jeg ikke at du skulle komme utenfor arbeidslivet da. Problemet er oftere at de som ønsker å få trygd har vanskeligheter med å få det , selv om de har krav på trygd

Endret 25. juni 2016 av FGT

[AnonymBruker]

Du kan unngå å bli langtiddsykemeldt og eventuelt ufør hvis du søker behandling og terapi i tide. Har du noengang fått en skikkelig utredning? Og har du forsøkt ulike typer antidepressiva? Noen ganger må man prøve ut flere typer, før det fungerer. Men først bør du jo vite sikkert hva du lider av. 

Anonymkode: 7162f...321

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør utredes hos en spesialist i psykiatri. Det høres ikke ut som om du er optimalt behandlet.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. Vil jo gjerne jobbe. Saken er bare den at jeg ikke alltid klarer og at det ikke alltid er hensiktsmessig for en arbeidsgiver og ha en person som meg i arbeid. Har aldri blitt utredet. Begynt å gå til psykolog nå, men har ingen diagnose. Er skeptisk til medisiner etter opplevelsen min av antidepressiva. Har ikke kommet noen vei i terapien så langt. Når jeg er meg selv eller hva jeg skal si fungerer jeg veldig bra.  Men i de dårlige periodene har jeg det best hjemme uten press utenfra og i det sosiale. 

Anonymkode: 08d17...c03

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle. Vil jo gjerne jobbe. Saken er bare den at jeg ikke alltid klarer og at det ikke alltid er hensiktsmessig for en arbeidsgiver og ha en person som meg i arbeid. Har aldri blitt utredet. Begynt å gå til psykolog nå, men har ingen diagnose. Er skeptisk til medisiner etter opplevelsen min av antidepressiva. Har ikke kommet noen vei i terapien så langt. Når jeg er meg selv eller hva jeg skal si fungerer jeg veldig bra.  Men i de dårlige periodene har jeg det best hjemme uten press utenfra og i det sosiale. 

Anonymkode: 08d17...c03

En psykolog er forpliktet til å sette en diagnose for å kunne iverksette behandling, så du har nok fått en diagnose. Men om du ikke har gjennomgått en skikkelig utredning, kan jo den diagnosen være feil eller mangelfull. 

Anonymkode: 7162f...321

[AnonymBruker]

Er ikke psykologen som har gitt behandling.  Det var fastlegen.  

Anonymkode: 08d17...c03

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle. Vil jo gjerne jobbe. Saken er bare den at jeg ikke alltid klarer og at det ikke alltid er hensiktsmessig for en arbeidsgiver og ha en person som meg i arbeid. Har aldri blitt utredet. Begynt å gå til psykolog nå, men har ingen diagnose. Er skeptisk til medisiner etter opplevelsen min av antidepressiva. Har ikke kommet noen vei i terapien så langt. Når jeg er meg selv eller hva jeg skal si fungerer jeg veldig bra.  Men i de dårlige periodene har jeg det best hjemme uten press utenfra og i det sosiale. 

Anonymkode: 08d17...c03

Er du så skeptisk til en god utredning og evt bruk av medisiner at du heller velge å bli ufør?

[AnonymBruker]

Er ikke akkurat det jeg mener i teksten jeg skriver ? Men jeg kan jo ikke akkurat velge og vrake i psykologer og psykiater. Jeg vet jo ikke hva utredningen går ut på en gang. Og nei, jeg ønsker ikke å bli ufør. Er jo nettopp derfor jeg skriver innlegget her. Lurer på hvordan man kan være i arbeidslivet og fungere med de hemningene man har som psykisk syk. Men det antidepressiva jeg gikk på nekter jeg å gå på igjen. Finner legen en type; tester jeg det ut, men er skeptisk. Det må man få lov å være.  

Anonymkode: 08d17...c03

[frosken]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke akkurat det jeg mener i teksten jeg skriver ? Men jeg kan jo ikke akkurat velge og vrake i psykologer og psykiater. Jeg vet jo ikke hva utredningen går ut på en gang. Og nei, jeg ønsker ikke å bli ufør. Er jo nettopp derfor jeg skriver innlegget her. Lurer på hvordan man kan være i arbeidslivet og fungere med de hemningene man har som psykisk syk. Men det antidepressiva jeg gikk på nekter jeg å gå på igjen. Finner legen en type; tester jeg det ut, men er skeptisk. Det må man få lov å være.  

Anonymkode: 08d17...c03

Det er ikke sikkert du trenger å ha de hemningene du i dag beskriver, det er det behandling har til hensikt å oppnå, både når det gjelder medikamenter og psykoterapi. Går du til en psykolog på dps? Det høres foruroligende ut at du ikke behandles mer intensivt når du jevnlig må sykemeldes som følge av depresjon. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke akkurat det jeg mener i teksten jeg skriver ? Men jeg kan jo ikke akkurat velge og vrake i psykologer og psykiater. Jeg vet jo ikke hva utredningen går ut på en gang. Og nei, jeg ønsker ikke å bli ufør. Er jo nettopp derfor jeg skriver innlegget her. Lurer på hvordan man kan være i arbeidslivet og fungere med de hemningene man har som psykisk syk. Men det antidepressiva jeg gikk på nekter jeg å gå på igjen. Finner legen en type; tester jeg det ut, men er skeptisk. Det må man få lov å være.  

Anonymkode: 08d17...c03

Du virker skeptisk til behandling. Imidlertid får du ikke uføretrygd uten å ha forsøkt all hensiktsmessig behandling. Det er ikke sikkert at milde/moderate depressive episoder er nok til å få varig ufør uansett. Og i hvert fall ikke ung ufør. Nettopp fordi dette kan behandles med medisiner og terapi.

Hvorfor mener du at du ikke kan forsøke en annen antidepressiva bare fordi du har dårlig erfaring med en type? Og hvorfor spør du ikke psykologen om hva slags utredning som er gjort og hva slags terapi vedkommende gir? 

Anonymkode: 7162f...321

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker skeptisk til behandling. Imidlertid får du ikke uføretrygd uten å ha forsøkt all hensiktsmessig behandling. Det er ikke sikkert at milde/moderate depressive episoder er nok til å få varig ufør uansett. Og i hvert fall ikke ung ufør. Nettopp fordi dette kan behandles med medisiner og terapi.

Hvorfor mener du at du ikke kan forsøke en annen antidepressiva bare fordi du har dårlig erfaring med en type? Og hvorfor spør du ikke psykologen om hva slags utredning som er gjort og hva slags terapi vedkommende gir? 

Anonymkode: 7162f...321

Jeg er villig til å prøve andre type medikamenter enn det jeg gikk på. Skal høre neste gang jeg er hos behandler, hva planen egentlig er. For slik som det er nå føler jeg alt er veldig svevende. Er kun samtaler og har egentlig ikke  fått så veldig mye ut av det, da jeg ikke helt forstår hva vi skal med det hvis du skjønner? Jeg forstår ikke helt tråden i det`? men nå har jeg aldri vært i systemet heller. Er sikkert logikk i det, men hadde vært godt med en forklaring. Men kunne sikkert vært mer på fra min side. Men har vært så sliten at jeg på en måte har latt humla suse.. Men vil jo være frisk. Er jo ikke noe ålreit å ha det slik. Vil jo helst være i arbeid. Trives jo der når jeg faktisk er i form. Men det er når ting ikke er greit jeg helst vil være vekke fra alt og alle. Men det er jo ikke løsningen på noe. Men tror folk har misforstått innlegget mitt. Poenget mitt, er hva folk har gjort for å faktisk kunne fortsette å være i arbeid. Jeg har aldri vært i systemet, derfor er det vanskelig for meg å se "lyset i tunellen". Så fint om ikke folk angriper med en gang, men heller veileder meg i hva jeg kan ta opp med behandler osv :-) 

Anonymkode: dbf5b...38d

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er villig til å prøve andre type medikamenter enn det jeg gikk på. Skal høre neste gang jeg er hos behandler, hva planen egentlig er. For slik som det er nå føler jeg alt er veldig svevende. Er kun samtaler og har egentlig ikke  fått så veldig mye ut av det, da jeg ikke helt forstår hva vi skal med det hvis du skjønner? Jeg forstår ikke helt tråden i det`? men nå har jeg aldri vært i systemet heller. Er sikkert logikk i det, men hadde vært godt med en forklaring. Men kunne sikkert vært mer på fra min side. Men har vært så sliten at jeg på en måte har latt humla suse.. Men vil jo være frisk. Er jo ikke noe ålreit å ha det slik. Vil jo helst være i arbeid. Trives jo der når jeg faktisk er i form. Men det er når ting ikke er greit jeg helst vil være vekke fra alt og alle. Men det er jo ikke løsningen på noe. Men tror folk har misforstått innlegget mitt. Poenget mitt, er hva folk har gjort for å faktisk kunne fortsette å være i arbeid. Jeg har aldri vært i systemet, derfor er det vanskelig for meg å se "lyset i tunellen". Så fint om ikke folk angriper med en gang, men heller veileder meg i hva jeg kan ta opp med behandler osv :-) 

Anonymkode: dbf5b...38d

Jeg tror at beste strategien for å forbli stabilt i arbeid, er å bidra til at du mottar optimal behandling. Snakk med psykologen din om hva vedkommende mener du bør gjøre for å unngå de depressive periodene. Be også om at det blir vurdert om medikamentell behandling vil være hensiktsmessig.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er villig til å prøve andre type medikamenter enn det jeg gikk på. Skal høre neste gang jeg er hos behandler, hva planen egentlig er. For slik som det er nå føler jeg alt er veldig svevende. Er kun samtaler og har egentlig ikke  fått så veldig mye ut av det, da jeg ikke helt forstår hva vi skal med det hvis du skjønner? Jeg forstår ikke helt tråden i det`? men nå har jeg aldri vært i systemet heller. Er sikkert logikk i det, men hadde vært godt med en forklaring. Men kunne sikkert vært mer på fra min side. Men har vært så sliten at jeg på en måte har latt humla suse.. Men vil jo være frisk. Er jo ikke noe ålreit å ha det slik. Vil jo helst være i arbeid. Trives jo der når jeg faktisk er i form. Men det er når ting ikke er greit jeg helst vil være vekke fra alt og alle. Men det er jo ikke løsningen på noe. Men tror folk har misforstått innlegget mitt. Poenget mitt, er hva folk har gjort for å faktisk kunne fortsette å være i arbeid. Jeg har aldri vært i systemet, derfor er det vanskelig for meg å se "lyset i tunellen". Så fint om ikke folk angriper med en gang, men heller veileder meg i hva jeg kan ta opp med behandler osv :-) 

Anonymkode: dbf5b...38d

Du har jo fått det du etterlyser, nemlig hva du bør gjøre for å fortsette å være i arbeid. Det er å slutte "å la humla suse" og aktivt søke behandling og svar på hva som feiler deg og hva som kan gjøres. Som NHD skriver, bør du utredes av en spesialist i psykiatri, dvs en psykiater. Det du går til nå er en psykolog. En psykolog kan ikke så mye om medisiner. En del psykiatere kan gi både terapeutiske samtaler og medisiner. Og ikke minst en skikkelig utredning. Det virker ikke som du har fått det nå. Et alternativ er å fortsette med samtaler hos psykologen, men likevel få henvisning til en psykiater for medisineringsdelen.

Om du skal ta opp noe, er det jo hva slags utredning du har fått, hva slags diagnose, medisiner (som en psykolog uansett ikke kan svare utfyllende på), og om hva slags terapi vedkommende gir, er det kognitiv eller psykodynamisk retning, f eks. 

Anonymkode: 7162f...321

[AnonymBruker]

Har akkurat begynt hos dps så noen diagnose har jeg ikke ennå. Men da skal jeg ta opp dette neste gang :-) 

Anonymkode: 08d17...c03

[AnonymBruker]

Da er det klart at jeg skal begynne med seroquel. Så da krysser jeg fingrene for at denne sammen med samtaler osv kan hjelpe meg og bli friskere. 

Anonymkode: dbf5b...38d