Bekymret for psykotisk(?) venninne?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg visste ikke hvor jeg skulle spørre etter hjelp eller råd, så starter bare her. 

Min venninne har i over ett år vært noenlunde isolert fra omverdenen. Ingen skole, ingen jobb. Hun har vært deprimert og slitt med stemmehøring, men jeg har i det siste blitt ekstra bekymret. Hun får ingen hjelp. Hun vil ikke ha hjelp, og hun tar ikke imot hjelp. Hun har fått det for seg at sivilpolitiet overvåker og forfølger henne pga ulovlige ting hun har gjort (hva dette er vet ikke jeg, men vet med sikkerhet at hun ikke har noe politi etter seg) og hun hører to stemmer som diskuterer henne ofte. Om hun har flere symptomer hun sliter med vet jeg ikke, fordi hun sliter med å åpne seg og dette er det eneste jeg har fått utav henne. 

Min bekymring er jo spesielt denne delen med at hun ikke får eller vil ha hjelp. Hva kan jeg gjøre? Jenta er 16 år gammel, og livet hennes faller ifra hverandre. Det må da finnes grenser for når tvang innen psykiatrien burde bli tatt i bruk? Vil kun det beste for venninnen min, og jeg er redd for henne. Hva moren eller tidligere behandlere vet om dette har ikke jeg peiling på. Dette med politiet startet for noen uker siden, sier hun. Stemmene har hun hørt i flere måneder, men de har blitt mer intense. 

Anonymkode: 0f9b2...b44

[frosken]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg visste ikke hvor jeg skulle spørre etter hjelp eller råd, så starter bare her. 

Min venninne har i over ett år vært noenlunde isolert fra omverdenen. Ingen skole, ingen jobb. Hun har vært deprimert og slitt med stemmehøring, men jeg har i det siste blitt ekstra bekymret. Hun får ingen hjelp. Hun vil ikke ha hjelp, og hun tar ikke imot hjelp. Hun har fått det for seg at sivilpolitiet overvåker og forfølger henne pga ulovlige ting hun har gjort (hva dette er vet ikke jeg, men vet med sikkerhet at hun ikke har noe politi etter seg) og hun hører to stemmer som diskuterer henne ofte. Om hun har flere symptomer hun sliter med vet jeg ikke, fordi hun sliter med å åpne seg og dette er det eneste jeg har fått utav henne. 

Min bekymring er jo spesielt denne delen med at hun ikke får eller vil ha hjelp. Hva kan jeg gjøre? Jenta er 16 år gammel, og livet hennes faller ifra hverandre. Det må da finnes grenser for når tvang innen psykiatrien burde bli tatt i bruk? Vil kun det beste for venninnen min, og jeg er redd for henne. Hva moren eller tidligere behandlere vet om dette har ikke jeg peiling på. Dette med politiet startet for noen uker siden, sier hun. Stemmene har hun hørt i flere måneder, men de har blitt mer intense. 

Anonymkode: 0f9b2...b44

Du har helt rett i at hun trenger hjelp fra helsevesenet. Jeg synes det er urimelig at du som er såpass ung skal være den som tar ansvar for dette. Er det noen voksne du kan be om hjelp fra? Hvis det ikke hadde vært skoleferie, så ville jeg ment at du kunne ha bedt helsesøster eller en lærer ta tak i dette, Noen må kontakte enten jentas fastlege eller kommunelegen dersom ikke hennes egen familie sørger for tilstrekkelig hjelp. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, frosken skrev:

Du har helt rett i at hun trenger hjelp fra helsevesenet. Jeg synes det er urimelig at du som er såpass ung skal være den som tar ansvar for dette. Er det noen voksne du kan be om hjelp fra? Hvis det ikke hadde vært skoleferie, så ville jeg ment at du kunne ha bedt helsesøster eller en lærer ta tak i dette, Noen må kontakte enten jentas fastlege eller kommunelegen dersom ikke hennes egen familie sørger for tilstrekkelig hjelp. 

Har vurdert å gi beskjed til moren hennes, tror du det er en god idé? Hun sluttet på skolen for en god stund siden (ikke pga ferie) og vet derfor ikke hvem jeg skulle kontaktet.. Vet hun har gått til BUP før, og vet ikke når eller hvorfor hun sluttet men hun vil ikke ha hjelp lengre, har hun sagt. Vil så gjerne hjelpe henne, men vet ikke hva jeg skal gjøre når hun ikke vil ta imot hjelp. 

ts

Anonymkode: 0f9b2...b44

[frosken]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vurdert å gi beskjed til moren hennes, tror du det er en god idé? Hun sluttet på skolen for en god stund siden (ikke pga ferie) og vet derfor ikke hvem jeg skulle kontaktet.. Vet hun har gått til BUP før, og vet ikke når eller hvorfor hun sluttet men hun vil ikke ha hjelp lengre, har hun sagt. Vil så gjerne hjelpe henne, men vet ikke hva jeg skal gjøre når hun ikke vil ta imot hjelp. 

ts

Anonymkode: 0f9b2...b44

Jeg synes du skal starte med å snakke med moren hennes. Fortell om de forandringene du har oppfattet den siste tiden, de tyder på alvorlig sykdom, akkurat som du antyder. Det er fint om du får snakket med moren hennes snarest mulig. Synes også du skal fortelle dine egne foreldre om situasjonen, hvis det føles naturlig for deg. Det er vanskelig å stå nært noen som er såpass syke som det virker som din venninne er. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes du skal starte med å snakke med moren hennes. Fortell om de forandringene du har oppfattet den siste tiden, de tyder på alvorlig sykdom, akkurat som du antyder. Det er fint om du får snakket med moren hennes snarest mulig. Synes også du skal fortelle dine egne foreldre om situasjonen, hvis det føles naturlig for deg. Det er vanskelig å stå nært noen som er såpass syke som det virker som din venninne er. 

Vet du hvilke tiltak som kan bli gjort, da? Er også redd hun skal få vite det var jeg som varslet moren, og ikke lenger stole på meg. 

ts

Anonymkode: 0f9b2...b44

[frosken]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvilke tiltak som kan bli gjort, da? Er også redd hun skal få vite det var jeg som varslet moren, og ikke lenger stole på meg. 

ts

Anonymkode: 0f9b2...b44

Skjønner at dette er et dilemma for deg, men siden det høres ut som om hun er alvorlig syk og virkelig trenger behandling, så synes jeg du skal ta sjansen på at hun blir sur på deg. 

Dersom en lege finner det nødvendig, så kan hun bli lagt inn til observasjon på sykehus selv om hun selv ikke skulle ønske det. Kanskje vil hun først bli tilbudt medisiner som kan hjelpe henne med tankene hun har, det avhenger litt av hvor syk hun rekker å bli før hun får hjelp.