Ekspertsvar Ubehagelige hemmeligheter

[AnonymBruker]

Jeg har fått beskjed av min mann å ikke si at jeg la en sentralstimulerende tabl i mitt barns vitaminblanding en morgen,

resultatet levnet ingen tvil om hva barnet strever med:-(

Det positive er at dette fins det hjelp for, når hyperaktiviteten får så god og skolebokpresis virkning av sentralstimulerende.

Jeg skrev om det her for en tid siden, jeg skrev til en voksenpsykiater, han forstod, men kunne jo ikke heller forutsi hvordan en psykiater på BUP ville takle en beskjed om at foresatte har gjort dette.

Forrige uke nevnte jeg det jeg hadde gjort for en psykiater i akuttpsykiatrien, jeg har det bra, men da jeg hadde time der, valgte jeg å fortelle om dette, samt spørre. Psykiateren sa dette var en god måte å finne ut av om et barn har denne tilstanden, men heller ikke denne psykiateren kunne si om jeg burde eller ikke burde si det til psykiateren på bup? Det hele kom an på hvem jeg møtte, og det vet jeg ikke.

Psykiateren på bup er hyggelig, men det syns jeg stort sett omtrent om alle, og inni mellom fins det de mindre forståelsesfulle, men jeg vet jo ikke det på forhånd, jeg kan ikke forutsi sånt.

Jeg ser nå at bup skal bruke i vertfall halve skoleåret som kommer på utredning, jeg ser det på fordeling av alt fra utfylling av skjemaer, til møter som skal passe for alle parter, fra skole til ppt, bup m.fl. at dette vil ta tid!

Mest er sommerferien et stort tap av tid, lærer kunne ikke fylle ut skjema siste skoledag, så det betyr kunne ikke se på dette før etter skolestart, og der begynner tiden å gå, fort mot jul. Tro meg.

Så vi har time i morgen på bup til legeundersøkelsen, for meg var det så viktig at mitt barn får hjelp, før enda et halvt skoleår skal gå, så jeg satte ferien på noen dagers vent, for å få gjort mest mulig inni mellom psykiateren og nevropsykologens egne ferier, skuffelsen var jo der, når lærer ikke kunne fylle ut skjema før nesten september, da ser jeg jo at tiden skal gå og vi orker ikke mer se barnet vårt streve med noe det fins såå utrolig god hjelp for mer.

Så spørsmålet er:

En grei voksenpsykiater har sagt han kan se på barnet vårt, det er gjort mange tester av barnet, og barnet har i tillegg en autismespekterforstyrrelse. Men det beste er vel om en barnepsykiater bedre kunne fulgt det opp, men hva kan skje om jeg i morgen innrømmer hva jeg har gjort?

Kan barnevernet bli koblet inn?

Kan det får andre uheldige  konsekvenser?

Jeg har vært åpen med to psykiatere og et autismesenter,, alle forstod dette, men bup, har jeg til nå, ikke den beste erfaringen med jevnt over, så hva syns dere jeg bør gjøre? og kan det få konsekvenser som er svært uheldige for barnet?

Takknemmmelig for svar.

 

 

 

Anonymkode: c10f0...5bb

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Barnevernet blir ikke koblet inn.

I verste fall blir barnepsykiateren litt irritert, men verre/tregere enn systemet allerede er, kan det vel knapt bli så jeg kan ikke se at du har noe å tape.

[AnonymBruker]

.......

Anonymkode: d461e...4ab

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Barnevernet blir ikke koblet inn.

I verste fall blir barnepsykiateren litt irritert, men verre/tregere enn systemet allerede er, kan det vel knapt bli så jeg kan ikke se at du har noe å tape.

ok, takk for svar.

Irritasjon tåler jeg, om det er det verste som kan skje, jeg forstår på en måte den reaksjonen, men jeg forstår jo også situasjonen min, barmets, vår,, jeg som daglig ser barnet mitt streve forferdelig med å ikke gli ned fra stoler m.m, fordi hun trenger løpe lenge lenge etter skoledagen, og blir ikke sliten., og vet om en så presis hjelp at barnet nå selv etter fikk vite ber om å få medisinen:-(

Jeg syns ikke det jeg gjorde kan forsvares , skulle villet det annerledes, men jeg sier det i morgen, stoler på det du skriver.

Jeg/vi (far og jeg)  ønsker jo både oppfølging, legeundersøkelse og det beste for barnet.

Da skal jeg skrive i morgen hvordan det gikk, jeg gruer meg.

 

 

 

Anonymkode: c10f0...5bb

[tilstede]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ok, takk for svar.

Irritasjon tåler jeg, om det er det verste som kan skje, jeg forstår på en måte den reaksjonen, men jeg forstår jo også situasjonen min, barmets, vår,, jeg som daglig ser barnet mitt streve forferdelig med å ikke gli ned fra stoler m.m, fordi hun trenger løpe lenge lenge etter skoledagen, og blir ikke sliten., og vet om en så presis hjelp at barnet nå selv etter fikk vite ber om å få medisinen:-(

Jeg syns ikke det jeg gjorde kan forsvares , skulle villet det annerledes, men jeg sier det i morgen, stoler på det du skriver.

Jeg/vi (far og jeg)  ønsker jo både oppfølging, legeundersøkelse og det beste for barnet.

Da skal jeg skrive i morgen hvordan det gikk, jeg gruer meg.

 

 

 

Anonymkode: c10f0...5bb

Lykke til i morgen. Det går ofte mye bedre enn man tror med slike ting som man gruer seg mye til.

[AnonymBruker]

Takk for at du minnet meg på det

Det er en erfaring jeg også har gjort

Anonymkode: c10f0...5bb

[Janus30]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått beskjed av min mann å ikke si at jeg la en sentralstimulerende tabl i mitt barns vitaminblanding en morgen,

resultatet levnet ingen tvil om hva barnet strever med:-(

Det positive er at dette fins det hjelp for, når hyperaktiviteten får så god og skolebokpresis virkning av sentralstimulerende.

Jeg skrev om det her for en tid siden, jeg skrev til en voksenpsykiater, han forstod, men kunne jo ikke heller forutsi hvordan en psykiater på BUP ville takle en beskjed om at foresatte har gjort dette.

Forrige uke nevnte jeg det jeg hadde gjort for en psykiater i akuttpsykiatrien, jeg har det bra, men da jeg hadde time der, valgte jeg å fortelle om dette, samt spørre. Psykiateren sa dette var en god måte å finne ut av om et barn har denne tilstanden, men heller ikke denne psykiateren kunne si om jeg burde eller ikke burde si det til psykiateren på bup? Det hele kom an på hvem jeg møtte, og det vet jeg ikke.

Psykiateren på bup er hyggelig, men det syns jeg stort sett omtrent om alle, og inni mellom fins det de mindre forståelsesfulle, men jeg vet jo ikke det på forhånd, jeg kan ikke forutsi sånt.

Jeg ser nå at bup skal bruke i vertfall halve skoleåret som kommer på utredning, jeg ser det på fordeling av alt fra utfylling av skjemaer, til møter som skal passe for alle parter, fra skole til ppt, bup m.fl. at dette vil ta tid!

Mest er sommerferien et stort tap av tid, lærer kunne ikke fylle ut skjema siste skoledag, så det betyr kunne ikke se på dette før etter skolestart, og der begynner tiden å gå, fort mot jul. Tro meg.

Så vi har time i morgen på bup til legeundersøkelsen, for meg var det så viktig at mitt barn får hjelp, før enda et halvt skoleår skal gå, så jeg satte ferien på noen dagers vent, for å få gjort mest mulig inni mellom psykiateren og nevropsykologens egne ferier, skuffelsen var jo der, når lærer ikke kunne fylle ut skjema før nesten september, da ser jeg jo at tiden skal gå og vi orker ikke mer se barnet vårt streve med noe det fins såå utrolig god hjelp for mer.

Så spørsmålet er:

En grei voksenpsykiater har sagt han kan se på barnet vårt, det er gjort mange tester av barnet, og barnet har i tillegg en autismespekterforstyrrelse. Men det beste er vel om en barnepsykiater bedre kunne fulgt det opp, men hva kan skje om jeg i morgen innrømmer hva jeg har gjort?

Kan barnevernet bli koblet inn?

Kan det får andre uheldige  konsekvenser?

Jeg har vært åpen med to psykiatere og et autismesenter,, alle forstod dette, men bup, har jeg til nå, ikke den beste erfaringen med jevnt over, så hva syns dere jeg bør gjøre? og kan det få konsekvenser som er svært uheldige for barnet?

Takknemmmelig for svar.

 

 

 

Anonymkode: c10f0...5bb

Tror ikke du skal bekymre deg så veldig. Du har gitt barnet et medikament vi gir til seksåringer, ikke Rohypnol eller noe i den duren.

Tror som NHD at psykiateren kan bli irritert eller komme med pliktsvaret at det skulle du ikke ha gjort. 

[frosken]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått beskjed av min mann å ikke si at jeg la en sentralstimulerende tabl i mitt barns vitaminblanding en morgen,

resultatet levnet ingen tvil om hva barnet strever med:-(

Det positive er at dette fins det hjelp for, når hyperaktiviteten får så god og skolebokpresis virkning av sentralstimulerende.

Jeg skrev om det her for en tid siden, jeg skrev til en voksenpsykiater, han forstod, men kunne jo ikke heller forutsi hvordan en psykiater på BUP ville takle en beskjed om at foresatte har gjort dette.

Forrige uke nevnte jeg det jeg hadde gjort for en psykiater i akuttpsykiatrien, jeg har det bra, men da jeg hadde time der, valgte jeg å fortelle om dette, samt spørre. Psykiateren sa dette var en god måte å finne ut av om et barn har denne tilstanden, men heller ikke denne psykiateren kunne si om jeg burde eller ikke burde si det til psykiateren på bup? Det hele kom an på hvem jeg møtte, og det vet jeg ikke.

Psykiateren på bup er hyggelig, men det syns jeg stort sett omtrent om alle, og inni mellom fins det de mindre forståelsesfulle, men jeg vet jo ikke det på forhånd, jeg kan ikke forutsi sånt.

Jeg ser nå at bup skal bruke i vertfall halve skoleåret som kommer på utredning, jeg ser det på fordeling av alt fra utfylling av skjemaer, til møter som skal passe for alle parter, fra skole til ppt, bup m.fl. at dette vil ta tid!

Mest er sommerferien et stort tap av tid, lærer kunne ikke fylle ut skjema siste skoledag, så det betyr kunne ikke se på dette før etter skolestart, og der begynner tiden å gå, fort mot jul. Tro meg.

Så vi har time i morgen på bup til legeundersøkelsen, for meg var det så viktig at mitt barn får hjelp, før enda et halvt skoleår skal gå, så jeg satte ferien på noen dagers vent, for å få gjort mest mulig inni mellom psykiateren og nevropsykologens egne ferier, skuffelsen var jo der, når lærer ikke kunne fylle ut skjema før nesten september, da ser jeg jo at tiden skal gå og vi orker ikke mer se barnet vårt streve med noe det fins såå utrolig god hjelp for mer.

Så spørsmålet er:

En grei voksenpsykiater har sagt han kan se på barnet vårt, det er gjort mange tester av barnet, og barnet har i tillegg en autismespekterforstyrrelse. Men det beste er vel om en barnepsykiater bedre kunne fulgt det opp, men hva kan skje om jeg i morgen innrømmer hva jeg har gjort?

Kan barnevernet bli koblet inn?

Kan det får andre uheldige  konsekvenser?

Jeg har vært åpen med to psykiatere og et autismesenter,, alle forstod dette, men bup, har jeg til nå, ikke den beste erfaringen med jevnt over, så hva syns dere jeg bør gjøre? og kan det få konsekvenser som er svært uheldige for barnet?

Takknemmmelig for svar.

 

 

 

Anonymkode: c10f0...5bb

Så tullete at en utredning skal ta så lang tid :-(  Synes også det er rart at ikke barnehabiliteringen kan ta tak i dette, de kjenner henne jo fra før, men disse systemene er av og til vanskelige å forstå. Jeg synes du både skal si fra om tabletten og samtidig være helt på tydelig at du synes hun har strevd lenge nok, og at det burde være mulig å komme i gang med medikamentutprøvning relativt raskt. 

Lykke til i morgen:-)

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Janus30 skrev:

Tror ikke du skal bekymre deg så veldig. Du har gitt barnet et medikament vi gir til seksåringer, ikke Rohypnol eller noe i den duren.

Tror som NHD at psykiateren kan bli irritert eller komme med pliktsvaret at det skulle du ikke ha gjort. 

ok,

takk for påminnelsen.

Jeg er primært skeptisk til medisiner til barn, min mann enda mer, så dette handler om å se en forskjell som er like stor som natt og dag,(om du skjønner) Jeg har ikke greid tvinge barnet til skolen regelmessig etter dette, barnet ber om medisinen som gjør at det ikke er en kamp å greie sitte stille. På skolen greier sitte stille, for ingen disiplin problemer, som om hun holder pusten til kommer hjem, da gråter bare hører ord som lekser, for greier ikke mer sitte stille. 

Men egentlig forklarte ting fint sist for psykiateren på bup, psykiateren spurte hva hun likte og svarte:

turne, løpe og

snakke,  ( og hun snakket og forklarte detaljert og uten stans)

og det er så slitsomt for meg, det går i ett, praten:-(, men det var litt komisk at nevnte likte å snakke, :-)

Da hun fikk tabl, snakket ikke mer, ble kjempestille, var såpass fremmed for meg at jeg ble urolig, og prøvde få henne til å snakke, man blir redd når tng brått endres. Da hun ville lese bok, også sove litt, ble jeg veldig redd, fryktelig følelse av panikk fikk jeg inni meg.

Er et velformulert barn, med stort språkforråd, presisjon i forklaringer og velformulert, så imponerer der, men greier ikke høre på hva andre sier, får bare med seg litt, noe sånt som første eller siste beskjed, alt i mellom forsvinner.,

Jeg er ganske motsatt med prating, snakker lite, men skriver laangt:-)

Jeg syns mye er mer forenlig med adhd, enn med autisme, men adhd fins det altså veldig god hjelp for.

 

Anonymkode: c10f0...5bb

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg legger inn en link fordi du skriver om å være skeptisk til medisin til barn.

Harvard er verdens høyest vurderte universitet. Når det kommer offisielle uttalelser fra dem, skal en ha et meget stort ego om en trekker konklusjonene i tvil.

Om metylfenidat (Ritalin) til barn med ADHD.

[Janus30]

2 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

 

Harvard er verdens høyest vurderte universitet. Når det kommer offisielle uttalelser fra dem, skal en ha et meget stort ego om en trekker konklusjonene i tvil.

Om metylfenidat (Ritalin) til barn med ADHD.

Eventuelt være Scientolog.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Eller sosiolog eller sosialmedisiner :-)

[Janus30]

19 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Eller sosiolog eller sosialmedisiner :-)

"Han hadde det så vanskelig at han måtte gå til sosiolog"

Gammel klassiker. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg legger inn en link fordi du skriver om å være skeptisk til medisin til barn.

Harvard er verdens høyest vurderte universitet. Når det kommer offisielle uttalelser fra dem, skal en ha et meget stort ego om en trekker konklusjonene i tvil.

Om metylfenidat (Ritalin) til barn med ADHD.

 

12 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg legger inn en link fordi du skriver om å være skeptisk til medisin til barn.

Harvard er verdens høyest vurderte universitet. Når det kommer offisielle uttalelser fra dem, skal en ha et meget stort ego om en trekker konklusjonene i tvil.

Om metylfenidat (Ritalin) til barn med ADHD.

Takk,

Beklager, greier ikke svare mye nå, leste linken, men er lei meg etter bup i dag.

Jeg spurte etter legeundersøkelsen, om å få 5 min alene med psykiateren, det fikk jeg, hun var veldig hyggelig, etter en lengre utleggning om hvorfor jeg hadde gjort det jeg hadde gjort, kom jeg videre inn på at jeg hadde spurt deg og en annen og at det verste som kunne skje var at psykiateren ble irritert, og videre at det tåler jeg osv...

Jeg så ikke på psykiateren, men jeg hørte hun si, " jeg er ikke irritert" og videre forklarte hun at hun hadde forståelse for at man kunne gjøre noe sånt.

Det var en lettelse, men så tok jeg tak i Froskens svar, spurte om ikke en så signifikant virkning, for barnet trodde jo hun fikk ekstra vitaminer, og ante ingenting...så dette var ikke placebo, om ikke det var mulig med en raskere utredning og medisinutprøvning.?

Til min skuffelse, snakket psykiateren om at det var mye annet enn medisiner å gjøre, ....:-(

Men hun noterte at vi var positive til medisinering.

For min datter er endringen i personlighet så enorm, at du som voksenpsykiater ville sett det etter 20 min. på ditt kontor!

Jeg tenkte da jeg kjørte til fjellet i dag, at jeg glemte å fortelle om at en fetter med adhd er død, pga av drap, en er død pga av selvmord, en er død pga av narkotika, en lever men ruser seg:-( Det er ganske mange søskenbarn det. Og Etter å ha sett at storesøster ikke har vansker etter fikk medisiner endret hele min oppfatning av medisiner seg, særlig når endringen i mestring er så mildt sagt formidabel!

Voksenpsykiateren sa til min eldste datter at han merket forskjell på henne, han ga henne en tabl. på kontoret, 

Men forskjellen på min lille, hun som er lik meg, er så formidabel, at jeg som mor ble "redd" kontinuerlig snakkeflom, opphørte, kontinuerlig kroppslig uro var borte, og plutselig kunne hun gjøre lekser uten å gråte, vegre seg, skrike, med alt det andre som følger dette mønsteret.

Mine barn er tillitsfulle,, ordlegger seg godt og presist, er ærlige, de har ikke et blåmerke noe sted (jeg har aldri klemt dem hardt i armen engang, jeg er veldig oppmerksom på deres rettigheter som barn, og mine plikter som omsorgsperson) , og jeg gir absolutt privatliv og mulighet for at de skal få fortelle behandlere om jeg utgjør en faktor i deres liv som medfører vansker, 

Men de har ikke en skade noe sted, de har  knapt hatt en ørebettenelse, de har nesten ikke hull i tennene, de spiser så vel anrettede matpakker hver dag, at skolen kan utfyle at det praktiske er på plass, barnehabiliteringen, har sagt barna er usedvanlig harmoniske og fritt talende, (dette vitner for meg om trygghet) ig at vårt hjem er så godt tilrettelagt for autismespekterforstyrrelser og andre forstyrrelser, at de syns det er en fornøyelse å besøke oss.

Jeg håper ikke du tar dette for skryt, jeg mener ikke skryte, men jeg vil bare forklare at jeg kan gi enhver psykiater all den alenetid han/hun trenger med barna, for å avdekke om jeg gjør noe feil eller om noe ikke oppfyller kravene, feks om jeg ikke er tilstede i lekselesing, jeg er alltid det, men jeg blir frustrert når barnet fortsatt etter 6 hele år på skolen ligger under bordet etter ca 2 min på stolen, der ligger hun og gråter, og jeg har forsøkt grenser, konsekvenser, bortfall av goder, men UANSETT hva jeg gjør, så glir hun ned fra stolen, enda jeg vet hun ellers er så pliktoppfyllende og grei.

Gjør alt av praktiske plikter, men sitte stille, det er såå vanskelig for henne:-(

Kunne du være så snill se på mitt barn? Hun er veldig flink til å forklare seg, formulere seg,  tenke seg om, og gjøre nye vurderinger basert på tilbakemeldingene hun får, så på den måten er hun moden. Hun tåler en del, og gråter ikke mye, er en tøffing, og veldig ærlig 

Alternativet er den andre voksenpsykiateren som er privat, eller bup, som vil bruke et helt skoleår på utredning, og nå skal hun opp i syvende klasse, og jeg vil ikke hun skal miste mer skole.

Hele min familie er ganske så full av adhd, og etter jeg så storesøsters bortfall av problemer på medisiner, så er jeg ikke i tvil, om at lillesøster, som i tillegg er kroppslig hyper, selv om hun holder ut timene på skolen må få samme hjelp. 

Du kan få innsikt i alt av utredninger, alle tester, full innsikt i familiehistorikk og arvelighet, jeg orker ikke at datteren min, som jeg er såå glad i skal ha det så vanskelig på skolen med læring mer, hun strever fælt, og jeg trenger noen som evner se helheten, og ikke minst den formidable effekten på medisiner. 

For henne er den så enorm at det kan observeres, hun slutter feks å snakke i ett, greier å site stille og gjøre oppgaver eller lese.

Jeg føler jeg misbruker den private psykiateren, føles ikke ok, at han skal hjelpe alle oss, så kan du se på min datter?

Hun har ikke blitt sånn pga av vold, omsorgssvikt, mishandling, hun har ikke et blåmerke, hun snakker meg i mot, når det trengs, er trygg, osv..da jeg kom ut etter de 5 min med psykiateren, stod hun og ordnet seg kakao på venterommet, hun er en meget avslappet peronlighet, jeg tror ikke hun hadde vært så frimodig, fritt talende og stødig om jeg var grunn for hennes vansker.

Jeg har noen vansker, men jeg har forsøkt skjerme barna fra dem, og når de har blitt krenket, har jeg sagt, unnskyld og rettet opp. Det viktigste for meg er barnas ve og vel, jeg syns deres fritt talethet virtner om en trygghet, de kan sette meg på plass, sånt tåler jeg, jeg forlanger vel også det samme motsatt vei, men selv om jeg er veldig direkte, så er jo de trygge, og det bemerker alt fra skole til habilitering til andre helsetjenester, at barna er velformulerte, ordrike og fritt talende.

Takk for svar.

Beklager at jeg er lei meg, men heldigvis er jeg på fjellet, her får jeg hvilt, så etter noen dager med beising blir nok hverdagsstrevet litt mer satt i perspektiv.

Anonymkode: c10f0...5bb

[frosken]

Hei:-)

Sett utenifra, så høres det ut som om samtalen i dag gikk bra. Akkurat nå i sommer, så er det vel greit for jenta di uansett å ikke starte opp på medisiner - og jeg tror ikke det er utelukket at BUP kan komme til å jobbe raskere enn vanlig gitt omfanget av ADHD i nær familie i kombinasjon med tilleggslidelser. 

Noe tid vil alltid BUP bruke, blant annet fordi det skal være en strukturert medisinutprøvning når man kommer så langt, hvor flere enn foreldre bør være med å vurdere effekten av medisinene. 

Jeg synes dere nå skal nyte ferien, og så ta tak i dette til høsten. Dersom du synes det går altfor tregt med BUP, så finnes det noen helprivate barnepsykiatere i Oslo som er dyktige - men prøv BUP først. 

God ferie:-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, frosken skrev:

Hei:-)

Sett utenifra, så høres det ut som om samtalen i dag gikk bra. Akkurat nå i sommer, så er det vel greit for jenta di uansett å ikke starte opp på medisiner - og jeg tror ikke det er utelukket at BUP kan komme til å jobbe raskere enn vanlig gitt omfanget av ADHD i nær familie i kombinasjon med tilleggslidelser. 

Noe tid vil alltid BUP bruke, blant annet fordi det skal være en strukturert medisinutprøvning når man kommer så langt, hvor flere enn foreldre bør være med å vurdere effekten av medisinene. 

Jeg synes dere nå skal nyte ferien, og så ta tak i dette til høsten. Dersom du synes det går altfor tregt med BUP, så finnes det noen helprivate barnepsykiatere i Oslo som er dyktige - men prøv BUP først. 

God ferie:-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da har du misforstått.

Vi ønsker ikke miste enda et skoleår, på endeløse utredninger på bup, og utredelsesløpet vil medføre det, så da forstår jeg at vi må gå privat.

Jeg kjenner kun en privat voksenpsykiater, når jeg bare får pause mellom fyring og "livet på en hytte på fjellet er kjempetravelt" når alenemor, men godt er det, for ellers ville jeg blitt urolig, jeg har i vertfall så mye å gjøre at bare pga av barns sykdom nå, har jeg i vertfall et hytteliv, men uten dagsturer.

Brått endrer jo det seg, da planene er flere, dvs toppturer og villreinsafari.

Jeg skal nå skrive til voksenpsykiateren, hva som skjedde på bup og lengden av utredning vi står stilt ovenfor før en evt medisinutprøving engang vil bli vurdert, , enda vår datter har en meeget lang utredning fra før, og alle tester man kan tenkes tatt er tatt. Så får vel han ta det fra der, og selv om jeg primært ønsket meg en barnepsykiater så trenger vi en psykiater som er pragmatisk og ikke byråkratisk, en som er effektiv, og som forstår hva å miste et skoleår betyr, så får vi bare fortsette å betale, for det er jo det man gjør alltid og til slutt, gode helsetjenester, er etter det jeg til nå har erfart for det meste betalte tjenester man selv betjener.

 

Anonymkode: c10f0...5bb