Balansen mellom å akseptere at man er syk, og bruke det som "sutteklut"

[umakenverdt]

Jeg har snakket mye med personer det siste året om å akseptere at det er sykdom inne i bildet når det gjelder den situasjonen er i. Jeg har syntes det er vanskelig, men har fått inntrykk av at det kan være viktig (?)

Men jeg synes grensen er vanskelig mot å "unnskylde" meg i det. Jeg har alltid vært redd for å skylde på noe annet enn bare meg selv, men jeg har vel fått inntrykk av at det kan være positivt. Jeg har bla. i arbeidslivet og i enkelte situasjoner forklart hva som blir vanskelig for meg. Jeg har blitt møtt på en fantastisk måte, men vil ikke at det skal oppleves som urettferdig forskjellsbehandling. For meg oppleves det imidlertid å ha betydning for at jeg klarer gå på jobb hver dag. Jeg vil ikke skylde på det, men synes det er vanskelig å forholde meg til dette.

[frosken]

Du bekymrer deg ofte unødvendig for ting. Det har aldri falt meg inn at du bruker sykdom som unnskyldning, du strekker deg jo tvert i mot maksimalt hele tiden. Det er imponerende at du har klart å være så lite sykemeldt de siste årene, og måten du forholder deg til din arbeidsplass mener jeg er helt eksemplarisk - (og så er de også veldig greie mot deg også:-) ).

[umakenverdt]

22 minutter siden, frosken skrev:

Du bekymrer deg ofte unødvendig for ting. Det har aldri falt meg inn at du bruker sykdom som unnskyldning, du strekker deg jo tvert i mot maksimalt hele tiden. Det er imponerende at du har klart å være så lite sykemeldt de siste årene, og måten du forholder deg til din arbeidsplass mener jeg er helt eksemplarisk - (og så er de også veldig greie mot deg også:-) ).

Jeg synes det er vanskelig å si høyt at det er sykdom som påvirker. Jeg tror jeg aksepterer det litt mer at sykdom kan spille en rolle nå enn før, men jeg synes fortsatt det er vanskelig å ikke føle at jeg bruker det som en unnskyldning. Jeg vet ikke om andre opplever det slik, men synes det er en vanskelig balansegang å akseptere og ikke bruke som unnskyldning.

Jeg er veldig heldig med min arbeidsplass når det kommer til dette. Jeg har en åpen dialog med min leder, og selv om det er tider jeg tviler, så har det i alle fall forhindret sykemelding hele det siste året 

[frosken]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig å si høyt at det er sykdom som påvirker. Jeg tror jeg aksepterer det litt mer at sykdom kan spille en rolle nå enn før, men jeg synes fortsatt det er vanskelig å ikke føle at jeg bruker det som en unnskyldning. Jeg vet ikke om andre opplever det slik, men synes det er en vanskelig balansegang å akseptere og ikke bruke som unnskyldning.

Jeg er veldig heldig med min arbeidsplass når det kommer til dette. Jeg har en åpen dialog med min leder, og selv om det er tider jeg tviler, så har det i alle fall forhindret sykemelding hele det siste året 

Det er lettere å se sykdoms innvirkning når det gjelder et benbrudd enn psykiske vansker, så det er ikke så rart at du synes dette er litt komplisert. 

[umakenverdt]

1 minutt siden, frosken skrev:

Det er lettere å se sykdoms innvirkning når det gjelder et benbrudd enn psykiske vansker, så det er ikke så rart at du synes dette er litt komplisert. 

Ja, selv om helsepersonell jeg har vært hos, lett trekker sammenligninger mellom dette, så synes jeg fremdeles det er lettere å se sykdoms innvirkning når det gjelder benbrudd, enn det som er blandet så nært sammen med hvem jeg er som person...