Ekspertsvar Bruker nick for første gang

[tiara89]

Jeg skriver for første gang med nick og håper på svar. Jeg har hatt og har fortsatt tvangstanker om ulike temaer som kommer og går som jeg har skrevet om tidligere uten nick.

Har vært til en psykologtime for vurdering så det føles litt lettere.

 

Men er det noen som kjenner seg igjen i følgende:

Hvis det er noe sosialt eller tilstelning og nesten hele kvelden dukker det opp tanker f eks hvis jeg skal på vinkveld med venninner og har senvakt dagen etter bruker jeg nesten hele kvelden på å tenke at andre synes det er uansvarlig av meg som drikker dagen før jobb osv. Samtidig har jeg en fornuft i meg som tenker at jeg er voksen og tar det rolig og da har en lovt å kose seg så lenge man ikke drikker mye og holder seg innen de reglene som er. Likevel dukker denne tanken hele kvelden og ødelegger for meg. Selv om jeg dagen etter forstår hvor unødvendig det er å bruke tid på en slik tanke.

 

Et annet eksempel er hvis jeg skal møte venner eller gjøre nå sosialt plager jeg meg selv med tanker som at tenk hvis det skjer og hvis den personen tenker det om meg osv. Dagen etter forstår jeg hvor unødvendig disse tankene er. Men det er ødeleggende når jeg prøver å være flink til å være sosial og jeg Ikke klarer å glede meg like mye som før til slike ting.

 

Er også dette tvangstanker selv om det er en ny tanke hver gang? Noen som kjenner seg igjen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes ikke dette høres ut som tvangstanker. Jeg vil kalle det grubling. Dette vil du og psykologen kunne fikse sammen :-)

[tiara89]

2 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg synes ikke dette høres ut som tvangstanker. Jeg vil kalle det grubling. Dette vil du og psykologen kunne fikse sammen :-)

Takk for svar.

 

Men jeg kjenner jeg ble litt usikker på når det kan kalles en tvangstanke. For når jeg da grubler når jeg er i sosial tilstelning/med venninner kommer tankene i hodet om og om igjen.

 

Det at jeg har tanker om at jeg er redd for å bli utsatt for overgrep av familiemedlem (uten å forstå hvorfor) og får bilder i hodet og analyserer barndom om igjen og om igjen uansett hvor mye fornuftig jeg prøver å tenke, er det tvangstanke?

 

Det at jeg den siste tiden er veldig redd for at f eks tantebarna mine skal få blåflekker pga meg og at jeg etter å ha passet dem kan tenke over dette og plage meg selv, er det tvangstanke? 

 

 

[ISW]

3 timer siden, tiara89 skrev:

Takk for svar.

 

Men jeg kjenner jeg ble litt usikker på når det kan kalles en tvangstanke. For når jeg da grubler når jeg er i sosial tilstelning/med venninner kommer tankene i hodet om og om igjen.

 

Det at jeg har tanker om at jeg er redd for å bli utsatt for overgrep av familiemedlem (uten å forstå hvorfor) og får bilder i hodet og analyserer barndom om igjen og om igjen uansett hvor mye fornuftig jeg prøver å tenke, er det tvangstanke?

 

Det at jeg den siste tiden er veldig redd for at f eks tantebarna mine skal få blåflekker pga meg og at jeg etter å ha passet dem kan tenke over dette og plage meg selv, er det tvangstanke? 

 

 

Du er ganske anonym med det navnet :-)

Nei, det er ikke en tvangstanke. Det er grubling og bekymring.

Tvangstanker følger gjerne et fast tema, er gjentakende over tid og ofte veldig skremmende. Typisk for tvangstanker er også at de er irrasjonelle eller veldig overdrevne. Det du beskriver er noe overdrevne bekymringer over et rasjonelt tema (som dessuten varierer).

Dette med overgrep virker mer i retning av en tvangstanke.

Endret 27. juni 2016 av issomethingwrong

[Kalevaala]

Jeg kjenner meg veldig igjen i de overdrevne grublingene du beskriver rundt det som skal være enkle ting i hverdagen, selv om temaet ikke var akkurat det samme. 

For meg har det handlet mest om grubling rundt jobb.  F.eks. har jeg kunnet komme på at jeg muligens glemte å utføre en viktig ting på jobben.  Det er reelt at jeg glemte det, men konsekvensene har jeg dratt ut i det absurde. Jeg har flere ganger vært sikker på at jeg kom til å få sparken når jeg viste meg på jobb dagen etter.  Det er lenge siden nå, men den gang klarte jeg ikke å se dette før jeg faktisk stilte på jobb dagen etter og så at det gikk bra allikevel. Dette gjentok seg flere ganger. 

Jeg har også hatt tvangstanker. Disse har vært mer alvorlige, med gjentakende frykt for å skade andre f.eks. 

Alt dette forsvant som dugg for solen da jeg begynte på Cipralex.  Det er 3 år siden nå. 

[AnonymBruker]

Du kan nok trygt stole på svaret til NHD.

Anonymkode: e60c9...57b

[tiara89]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Du er ganske anonym med det navnet :-)

Nei, det er ikke en tvangstanke. Det er grubling og bekymring.

Tvangstanker følger gjerne et fast tema, er gjentakende over tid og ofte veldig skremmende. Typisk for tvangstanker er også at de er irrasjonelle eller veldig overdrevne. Det du beskriver er noe overdrevne bekymringer over et rasjonelt tema (som dessuten varierer).

Dette med overgrep virker mer i retning av en tvangstanke.

Takk for svar. 

 

Det er tungt å gå rundt med tanker som handler om sine nærmeste. Da jeg var på vurderingstime forrige uke skrev jeg et brev som beskrev de verste tankene eks det å være redd for å ha blitt overgrepet som barn og at jeg nå den dag i dag skal bli det og overanalyserer alt. Det har vært sånn i 3 mnd og det hjalp litt å fortelle en psykolog. Jeg selv har sett på dette som en tvangstanke men denne tanken for meg kan føles nesten ekte noen ganger som skaper ubehag og slikt, og derfor tenker jeg plutslig nå tenk hvis dette også bare er grubling da og er noe sannhet i det? 

 

Noen dager har jeg mer fornuft og tankene er ikke så sterke. Og det å være med tantebarna kan være slitsomt når jeg etter å holdt dem lett i armen er redd for at de skal få blåmerke.

Det er 12 ukers ventetid for evt behandling etter den vurderingstime jeg var på men psykologen sa at hvis tankene ble for ille kunne jeg kontakte dem og evt starte med medisin. Men jeg vil jo helst klare det uten. 

[tiara89]

1 time siden, Kalevaala skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i de overdrevne grublingene du beskriver rundt det som skal være enkle ting i hverdagen, selv om temaet ikke var akkurat det samme. 

For meg har det handlet mest om grubling rundt jobb.  F.eks. har jeg kunnet komme på at jeg muligens glemte å utføre en viktig ting på jobben.  Det er reelt at jeg glemte det, men konsekvensene har jeg dratt ut i det absurde. Jeg har flere ganger vært sikker på at jeg kom til å få sparken når jeg viste meg på jobb dagen etter.  Det er lenge siden nå, men den gang klarte jeg ikke å se dette før jeg faktisk stilte på jobb dagen etter og så at det gikk bra allikevel. Dette gjentok seg flere ganger. 

Jeg har også hatt tvangstanker. Disse har vært mer alvorlige, med gjentakende frykt for å skade andre f.eks. 

Alt dette forsvant som dugg for solen da jeg begynte på Cipralex.  Det er 3 år siden nå. 

Takk for svar. Kan tenke meg at dette var slitsom for deg. De tankene som er lette bekymringer kan likevel være slitsomme som du sier, og jeg kan kjenne meg igjen i det med jobben. Så håper det blir bedre for man tilbringer jo en del tid der.

 

Etter vurderingstime hos psykolog sa h*n at hvis tankene ble for ille frem til jeg får neste time som kan ta 12 uker kunne jeg kontakte dem for evt starte med medisin. Hvordan var det å stå på cipralex?

[tiara89]

Ønsker gjerne å høre hva dere tenker om medisin mot tvangstanker? Da tenker jeg på tanken jeg har om redsel for overgrep i nåtid og fortid og overanalysering av f eks hva som blir sagt osv av de jeg har tankene om selv om jeg vet at det er syke tanker.

 

Som sagt har det lettet litt etter jeg var åpen om det til lege/psykolog men det plager meg at jeg har hatt så sterke/syke tanker og at jeg noen ganger tror på det. Og føler tankeb når som helst kan komme tilbake på en dårlig dag når jeg er sliten. 

Jeg har mulighet å kontakte der jeg var på vurderingstime for evt å få medisin siden ventetiden på terapi er på 12 uker. Men jeg sa jeg ønsket å se det litt an og se .

 

Men hvilken medisiner er det snakk om? Cipralex? Ønsker gjerne svar for jeg føler denne tanken gjør som at jeg Ikke gleder meg like mye over ting som tidligere i tillegg til den grublingen jeg snakket om i det første innlegget som jeg kan ha når jeg skal være sosial.

[tilstede]

52 minutter siden, tiara89 skrev:

Ønsker gjerne å høre hva dere tenker om medisin mot tvangstanker? Da tenker jeg på tanken jeg har om redsel for overgrep i nåtid og fortid og overanalysering av f eks hva som blir sagt osv av de jeg har tankene om selv om jeg vet at det er syke tanker.

 

Som sagt har det lettet litt etter jeg var åpen om det til lege/psykolog men det plager meg at jeg har hatt så sterke/syke tanker og at jeg noen ganger tror på det. Og føler tankeb når som helst kan komme tilbake på en dårlig dag når jeg er sliten. 

Jeg har mulighet å kontakte der jeg var på vurderingstime for evt å få medisin siden ventetiden på terapi er på 12 uker. Men jeg sa jeg ønsket å se det litt an og se .

 

Men hvilken medisiner er det snakk om? Cipralex? Ønsker gjerne svar for jeg føler denne tanken gjør som at jeg Ikke gleder meg like mye over ting som tidligere i tillegg til den grublingen jeg snakket om i det første innlegget som jeg kan ha når jeg skal være sosial.

Cipralex er et godt valg mot tvangstanker. Det er også slik at de som tar det mot tvangstanker ikke får så mye bivirkninger som andre. Man må ofte opp i litt høye doser. Dobbel styrke sammenlignet med de som tar det mot depresjon. Jeg ville prøvd det om jeg var deg. Vondt å ha tvangstanker.

[Dory]

Jeg tar cipralex. Bare gode ord om det!

[Kalevaala]

Den 27.6.2016 at 14.42, tiara89 skrev:

Etter vurderingstime hos psykolog sa h*n at hvis tankene ble for ille frem til jeg får neste time som kan ta 12 uker kunne jeg kontakte dem for evt starte med medisin. Hvordan var det å stå på cipralex?

Har bare gode erfaringer med Cipralex. Jeg bruker dem ennå, på tredje året.  

[FGT]

Den ‎27‎.‎06‎.‎2016 at 9.47, tiara89 skrev:

Takk for svar.

 

Men jeg kjenner jeg ble litt usikker på når det kan kalles en tvangstanke. For når jeg da grubler når jeg er i sosial tilstelning/med venninner kommer tankene i hodet om og om igjen.

 

Det at jeg har tanker om at jeg er redd for å bli utsatt for overgrep av familiemedlem (uten å forstå hvorfor) og får bilder i hodet og analyserer barndom om igjen og om igjen uansett hvor mye fornuftig jeg prøver å tenke, er det tvangstanke?

 

Det at jeg den siste tiden er veldig redd for at f eks tantebarna mine skal få blåflekker pga meg og at jeg etter å ha passet dem kan tenke over dette og plage meg selv, er det tvangstanke? 

 

 

Det er vel en form for overdreven bekymring. Men hvorfor du bekymrer deg  eller grubler, har du tenkt på det ?

[FjellOgDalar]

Tror nok du vil ha vel så god nytte av terapi som av medisiner. Kanskje en kombinasjon. Det hjelper å skaffe seg innsikt i egne tankemønstre, hva som utløser det, hvordan det påvirker deg videre, om det er noe som hjelper. Er det alternative måter å tenke på? Ofte er ikke det man frykter så ille som man forestiller seg, men det er selvfølgelig veldig slitsomt å ha angst og vanskelige tanker. Du er langt i fra alene om å slite med dette, så psykologen har nok erfaring med lignende problemer så han kan hjlepe deg.