Nå kan hele psykiatrien dra til helvete

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Trine skrev:

Man har et visst ansvar selv for at man skal kunne få riktig diagnose. Alt psykiateren har å gå ut ifra er det du forteller. Og er du uanig med psykiateren så er det din oppgave å fortelle hvorfor. Hvilken diagnose mener du selv at du har?

 

Ærlig?  Etter 10 år med en haug med innleggelser og samtaler som har variert fra hver uke til hver 14 dag ,så skulle jeg vel ha snakket nok til at psykiatrien hadde nok informasjon til riktig diagnose? 

Mener du virkelig at det er mitt ansvar å få riktig diagnose? Det er vel ikke jeg som skal ha kunnskapen her ?

Hvilken diagnose jeg har ?tja, jeg har fått BP, personlighetsforstyrrelse begge har de forkastet. Så schizofreni i 10 år og nå kanskje dissosiativlidelse.Burde jeg  elle melle kanskje?  

Det er ikke viktig for meg å ha en diagnose, Men det er sterkt traumatiske å få alle disse diagnosene for det blir bare mer og mer vanskelig å ha håp om å bli frisk.Spesielt når jeg fungerer dårlig i det daglige og har barn ,som jeg fikk før jeg ble syk og de trenger meg og jeg klare ikke å gjøre det som blir forventet av en foreldre. 

I tillegg har jeg en fysisk sykdom som krever samarbeid med psykiatrien og nå vil jeg vel slite med å få behandling for den og når jeg har slutta i psykiatrien. 

Når du får diagnosen schizofreni så er det veldig viktig for behandleren at du aksepterer diagnosen, vis du ikke gjør det så er du ihvertfall syk ,mangler sykdomsinnsikt så ikke lett å være i mot diagnosen da.

Jeg vet ikke diagnosen det er som plager meg mest er at jeg sliter med å være sosial, jeg vil helst være alene ,men litt sosial er koselig det og bare ikke mer enn to timer da er jeg utslitt. Lite energi er og et problem for det meste er alt et ork ,men jeg kan være rastløs og urolig å må være i bevegelse hele tide i perioder. 

Så er jeg plaget med stemmer som psykiatrien så fint kaller det,en som er tilstede hele dagen og som er utrolig plagsom og en som kommer og går i løpet av dagen .

I perioder er jeg plaget med at jeg ser ting som er skremmende, men heldigvis ikke så ofte.

Pluss at jeg er skeptisk til alle fremmede og ofte flere av de jeg kjenner og,stoler ikke på noen.

Store problemer med hukommelse, alltid hatt en del problemer med det men etter ECT behandling for noen år til bake ble det mye verre og blir vist bare verre og verre ettersom årene går.

Så det er problemene som psykiatrien ikke klarer å hjelpe med eller finne ut av

 

 

 

Anonymkode: 9e228...90f

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig?  Etter 10 år med en haug med innleggelser og samtaler som har variert fra hver uke til hver 14 dag ,så skulle jeg vel ha snakket nok til at psykiatrien hadde nok informasjon til riktig diagnose? 

Mener du virkelig at det er mitt ansvar å få riktig diagnose? Det er vel ikke jeg som skal ha kunnskapen her ?

Hvilken diagnose jeg har ?tja, jeg har fått BP, personlighetsforstyrrelse begge har de forkastet. Så schizofreni i 10 år og nå kanskje dissosiativlidelse.Burde jeg  elle melle kanskje?  

Det er ikke viktig for meg å ha en diagnose, Men det er sterkt traumatiske å få alle disse diagnosene for det blir bare mer og mer vanskelig å ha håp om å bli frisk.Spesielt når jeg fungerer dårlig i det daglige og har barn ,som jeg fikk før jeg ble syk og de trenger meg og jeg klare ikke å gjøre det som blir forventet av en foreldre. 

I tillegg har jeg en fysisk sykdom som krever samarbeid med psykiatrien og nå vil jeg vel slite med å få behandling for den og når jeg har slutta i psykiatrien. 

Når du får diagnosen schizofreni så er det veldig viktig for behandleren at du aksepterer diagnosen, vis du ikke gjør det så er du ihvertfall syk ,mangler sykdomsinnsikt så ikke lett å være i mot diagnosen da.

Jeg vet ikke diagnosen det er som plager meg mest er at jeg sliter med å være sosial, jeg vil helst være alene ,men litt sosial er koselig det og bare ikke mer enn to timer da er jeg utslitt. Lite energi er og et problem for det meste er alt et ork ,men jeg kan være rastløs og urolig å må være i bevegelse hele tide i perioder. 

Så er jeg plaget med stemmer som psykiatrien så fint kaller det,en som er tilstede hele dagen og som er utrolig plagsom og en som kommer og går i løpet av dagen .

I perioder er jeg plaget med at jeg ser ting som er skremmende, men heldigvis ikke så ofte.

Pluss at jeg er skeptisk til alle fremmede og ofte flere av de jeg kjenner og,stoler ikke på noen.

Store problemer med hukommelse, alltid hatt en del problemer med det men etter ECT behandling for noen år til bake ble det mye verre og blir vist bare verre og verre ettersom årene går.

Så det er problemene som psykiatrien ikke klarer å hjelpe med eller finne ut av

 

 

 

Anonymkode: 9e228...90f

Jeg vet jo ikke hvor mye du snakker, noen sier jo omtrent ingenting til behandleren. Men Noen diagnoser har så mange likhetstrekk at jeg forstår at det kan være vanskelig å skille dem. Det er ikke du som skal ha kunnskapen, men det kan ofte hjelpe å sette seg litt inn i de ulike diagnosene for å se om det kan stemme at man har den diagnosen man har fått. Jeg tror enkelte lidelser kan kreve veldig mange år med behandling for å bli kvitt/bli bedre. Da er det kanskje ikke så rart at det tar mange år før de tenker at kanskje diagnosen er feil. Så er det jo noen som aldri blir bra. Nå virker det jo som det har begynt å tenke at diagnosen kanskje er feil, da er det jo en mulighet for at du får en mer korrekt behandling.

[Madelenemie]

20 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg tror problemet er at mennesker kan gjøre feil, og at psykiatri ikke er en eksakt vitenskap.

Selv om man følger alle råd kan det hende man ikke blir bra, fordi vitenskapen tross alt ikke har kommet lenger enn den har. Gode psykiatere kan være helt uenige, som man så i ABB saken.(Til deres forsvar er de nok sjelden uenige om det aller mest grunnleggende, men man har alltid gråsoner).

Allikevel mener jeg det beste alternativet er å høre på de som kan mest om faget og dra nytte av den kunnskapen som tross alt finnes. Så får vi håpe at det kommer enda bedre metoder og medisiner i fremtiden. 

 

Hei!

De var vel ganske uenige de gode psykiaterne også i ABB saken. Tilregnelig, eller ikke tilregnelig....diagnosene spriket på sitt verste.

De er også fullstendig uenig i mange andre saker, som ikke har med diagnostisering en gang å gjøre , men feks tilnærming til problem, metode, og ikke minst det ansvaret de har for å ta mennesker mer på alvor, også når en behandling ikke fungerer fordi bivirekningene er uforenlig med et godt liv.

Til tross for at jeg selv har fått den beste hjelp i den offentlige psykiatrien, på sett og vis diagnostisering med presisjon, og imponerende mye omsorg, støtte og oppfølging, så er erfaringen som jeg møter gjennom andre, at så rosenrødt eller dyktig er ikke hverdagspsykiatrien.

Stilt selv ovenfor barn med nokså åpenbare arvelige vansker, er det den private psykiatrien, som har ikke bare god kompetanse, men vilje til å hjelpe fort, og lytte, og jobbe effektivt. Men det koster jo, så det er forbeholdt de som kan betale for sine helsetjenester.

Etter alle de erfaringer jeg har gjort etter all den hjelp jeg har fått, trakk jeg forhastet den konklusjon at psykiatrien er bra, men etter ikke bare å ha lest på dol, men møtt mennesker i RL, så ser jeg jo at all den forhastede feildiagnostiseringen, levner mange med sår, de kunne vært foruten, så hastverk er sjeldent godt for noe annet enn økonomien til stat og kommune.

 

 

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Trine skrev:

Jeg vet jo ikke hvor mye du snakker, noen sier jo omtrent ingenting til behandleren. Men Noen diagnoser har så mange likhetstrekk at jeg forstår at det kan være vanskelig å skille dem. Det er ikke du som skal ha kunnskapen, men det kan ofte hjelpe å sette seg litt inn i de ulike diagnosene for å se om det kan stemme at man har den diagnosen man har fått. Jeg tror enkelte lidelser kan kreve veldig mange år med behandling for å bli kvitt/bli bedre. Da er det kanskje ikke så rart at det tar mange år før de tenker at kanskje diagnosen er feil. Så er det jo noen som aldri blir bra. Nå virker det jo som det har begynt å tenke atdiagnosen kanskje er feil, da er det jo en mulighet for at du får en mer korrekt behandling.

Jeg synes 10 år er langt over det akseptabelt for å ha feil diagnose når en går fast i behandling ,det var ikke bare en psykiatere som satte den diagnosen heller de var et team ,der den ene var professor som at på til forsket på schizofreni. Så vis en da tar feil så er det vel så galt som det kan få bli.

Anonymkode: 9e228...90f

[Trine]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes 10 år er langt over det akseptabelt for å ha feil diagnose når en går fast i behandling ,det var ikke bare en psykiatere som satte den diagnosen heller de var et team ,der den ene var professor som at på til forsket på schizofreni. Så vis en da tar feil så er det vel så galt som det kan få bli.

Anonymkode: 9e228...90f

Ellerså har du symptomer som tyder på schizofreni. Hvorfor ombestemte de seg nå?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

De var vel ganske uenige de gode psykiaterne også i ABB saken. Tilregnelig, eller ikke tilregnelig....diagnosene spriket på sitt verste.

De er også fullstendig uenig i mange andre saker, som ikke har med diagnostisering en gang å gjøre , men feks tilnærming til problem, metode, og ikke minst det ansvaret de har for å ta mennesker mer på alvor, også når en behandling ikke fungerer fordi bivirekningene er uforenlig med et godt liv.

Til tross for at jeg selv har fått den beste hjelp i den offentlige psykiatrien, på sett og vis diagnostisering med presisjon, og imponerende mye omsorg, støtte og oppfølging, så er erfaringen som jeg møter gjennom andre, at så rosenrødt eller dyktig er ikke hverdagspsykiatrien.

Stilt selv ovenfor barn med nokså åpenbare arvelige vansker, er det den private psykiatrien, som har ikke bare god kompetanse, men vilje til å hjelpe fort, og lytte, og jobbe effektivt. Men det koster jo, så det er forbeholdt de som kan betale for sine helsetjenester.

Etter alle de erfaringer jeg har gjort etter all den hjelp jeg har fått, trakk jeg forhastet den konklusjon at psykiatrien er bra, men etter ikke bare å ha lest på dol, men møtt mennesker i RL, så ser jeg jo at all den forhastede feildiagnostiseringen, levner mange med sår, de kunne vært foruten, så hastverk er sjeldent godt for noe annet enn økonomien til stat og kommune.

 

 

 

Ja du har så rett i det du skriver.Jeg prøvde privat psykolog en gang men han ville ikke ha meg da han mente jeg var så syk at jeg hørte hjemme i det offentlige, så ikke lett å velge seg hjelp da...

Anonymkode: 9e228...90f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Trine skrev:

Ellerså har du symptomer som tyder på schizofreni. Hvorfor ombestemte de seg nå?

Vet ikke alt men tror det har med at jeg har veldig dårlig hukommelse, husker dårlig fra da jeg var barn på gunn av mange traumer. Og etter ECT behandling for en del år siden ble hukommelsen mye dårligere og blir egentlig bare verre og verre. 

Det var det jeg fikk som svar fra fastlegen ihvertfall. 

Men bare for å ha sagt det så ønsker jeg ikke å ha schizofreni diagnosen, men den har ført med seg en masse dritt ,den er jo en av de verste diagnosene en kan få i psykiatrien .Familien måtte komme på informasjons møter og det er ikke en god følelse at alle vet at psykiatrien mener at du er "gal" .Mange andre vet det selfølgelig og.

Og så er det alle de rare fordommene en møter ellers i helsevesenet,somatikken og tannlegen. 

Og alt det presset ,tvangen og trusslene en blir utsatt for i psykiatrien. Som at jeg automatisk ikke får gå ut av avdelingene når jeg har vært innlagt, ingen grunn til hvorfor selv om jeg har vært der frivillig. 

Så jeg klarer ikke å la være å være sint nå.

Anonymkode: 9e228...90f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke alt men tror det har med at jeg har veldig dårlig hukommelse, husker dårlig fra da jeg var barn på gunn av mange traumer. Og etter ECT behandling for en del år siden ble hukommelsen mye dårligere og blir egentlig bare verre og verre. 

Det var det jeg fikk som svar fra fastlegen ihvertfall. 

Men bare for å ha sagt det så ønsker jeg ikke å ha schizofreni diagnosen, men den har ført med seg en masse dritt ,den er jo en av de verste diagnosene en kan få i psykiatrien .Familien måtte komme på informasjons møter og det er ikke en god følelse at alle vet at psykiatrien mener at du er "gal" .Mange andre vet det selfølgelig og.

Og så er det alle de rare fordommene en møter ellers i helsevesenet,somatikken og tannlegen. 

Og alt det presset ,tvangen og trusslene en blir utsatt for i psykiatrien. Som at jeg automatisk ikke får gå ut av avdelingene når jeg har vært innlagt, ingen grunn til hvorfor selv om jeg har vært der frivillig. 

Så jeg klarer ikke å la være å være sint nå.

De har ikke ombestemt seg ennå de vurderer dissosiativlidelse, så jeg vet ikke hva de hadde falt ned på men det får jeg heller aldri vite siden jeg sluttet ,og det er bra for da kan jeg tenke at jeg verken har schizofreni eller dissosiativlidelse. Jeg kan ha ingenting ☺

Anonymkode: 9e228...90f

 

Anonymkode: 9e228...90f

[Trine]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke alt men tror det har med at jeg har veldig dårlig hukommelse, husker dårlig fra da jeg var barn på gunn av mange traumer. Og etter ECT behandling for en del år siden ble hukommelsen mye dårligere og blir egentlig bare verre og verre. 

Det var det jeg fikk som svar fra fastlegen ihvertfall. 

Men bare for å ha sagt det så ønsker jeg ikke å ha schizofreni diagnosen, men den har ført med seg en masse dritt ,den er jo en av de verste diagnosene en kan få i psykiatrien .Familien måtte komme på informasjons møter og det er ikke en god følelse at alle vet at psykiatrien mener at du er "gal" .Mange andre vet det selfølgelig og.

Og så er det alle de rare fordommene en møter ellers i helsevesenet,somatikken og tannlegen. 

Og alt det presset ,tvangen og trusslene en blir utsatt for i psykiatrien. Som at jeg automatisk ikke får gå ut av avdelingene når jeg har vært innlagt, ingen grunn til hvorfor selv om jeg har vært der frivillig. 

Så jeg klarer ikke å la være å være sint nå.

Anonymkode: 9e228...90f

Men er det ikke vanlig med dårlig hukommelse når man har schizofreni da?

Jeg forstår godt at du blir sint, jeg holdt på å klikke i vinkel da jeg leste journalen min fra DPS. Men det ordnet seg igjen. Jeg er litt usikker på om det er så lurt at du bare gir faen i behandlingen. Tror du har mer å hente på å diskutere dette med behandleren og forklare frustrasjonen. Men det er klart, jeg har ikke schizofreni og jeg ser jo problemet med at alt man sier blir tatt som sykdom.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Trine skrev:

Men er det ikke vanlig med dårlig hukommelse når man har schizofreni da?

Jeg forstår godt at du blir sint, jeg holdt på å klikke i vinkel da jeg leste journalen min fra DPS. Men det ordnet seg igjen. Jeg er litt usikker på om det er så lurt at du bare gir faen i behandlingen. Tror du har mer å hente på å diskutere dette med behandleren og forklare frustrasjonen. Men det er klart, jeg har ikke schizofreni og jeg ser jo problemet med at alt man sier blir tatt som sykdom.

Vet ikke hvordan det er med hukommelse i forhold til schizofreni. 

Ja det står mye rart i journalen, alt fra direkte feil til rare tolkninger av det en har sagt til direkte usannheter. Leste Min for en del år tilbake. 

Jeg skulle ha utredning av psykiateren nå for at han skullensaker  gi svar om noen medisiner som skal brukes i behandlingen av min fysiske sykdom .Somatisk lege vil ikke behandle vis han ikke får hjelp fra psykiatrien, så jeg blir vel ikke veldig populært hos verken psykiatrien, somatisk lege eller fastlegen nå .Får håpe på at somatikk legen allikevel vil behandle uten psykiatrien men tvilsomt. 

Håper bare ikke jeg blir nødt til å gå tilbake til psykiatrien for å få den somatiske behandlingen jeg må ha.

Anonymkode: 9e228...90f

[Trine]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvordan det er med hukommelse i forhold til schizofreni. 

Ja det står mye rart i journalen, alt fra direkte feil til rare tolkninger av det en har sagt til direkte usannheter. Leste Min for en del år tilbake. 

Jeg skulle ha utredning av psykiateren nå for at han skullensaker  gi svar om noen medisiner som skal brukes i behandlingen av min fysiske sykdom .Somatisk lege vil ikke behandle vis han ikke får hjelp fra psykiatrien, så jeg blir vel ikke veldig populært hos verken psykiatrien, somatisk lege eller fastlegen nå .Får håpe på at somatikk legen allikevel vil behandle uten psykiatrien men tvilsomt. 

Håper bare ikke jeg blir nødt til å gå tilbake til psykiatrien for å få den somatiske behandlingen jeg må ha.

Anonymkode: 9e228...90f

Jeg googlet det nå og det virker som dårlig hukommelse er vanlig.

Jeg hadde fått en diagnose og da jeg sjekket diagnosekriteriene så hadde jeg jo ikke engang nok symptomer. I tillegg kom det så tydelig fram at paykiateren hadde hørt det hun ville høre. Om man f.eks ikke fikser sosiale settinger så kan det jo være ulike grunner til det, men automatisk blir det angst. Hun sluttet heldigvis da og nå blir jeg ikke behandlet for angst.

Høres ut som litt av ei suppe du står i. Håper virkelig det ordner seg for deg på et vis.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Trine skrev:

Jeg googlet det nå og det virker som dårlig hukommelse er vanlig.

Jeg hadde fått en diagnose og da jeg sjekket diagnosekriteriene så hadde jeg jo ikke engang nok symptomer. I tillegg kom det så tydelig fram at paykiateren hadde hørt det hun ville høre. Om man f.eks ikke fikser sosiale settinger så kan det jo være ulike grunner til det, men automatisk blir det angst. Hun sluttet heldigvis da og nå blir jeg ikke behandlet for angst.

Høres ut som litt av ei suppe du står i. Håper virkelig det ordner seg for deg på et vis.

Ja kanskje jeg får prøve å lese litt jeg og ,det er ikke hver dag jeg kan konsentrere meg nok til å lese eller skrive så får benytte sjansen når den er der.

Min behandler var  utlending snill og ok på alle måter men ikke akkurat stødig i norsk ,måtte stadig hjelpe til med å finne riktige ord og grammatikk. Ikke akkurat perfekt situasjon, kunne ikke engelsk heller.

Ja får håpe jeg får ordnet med den somatiske behandlingen trenger ikke de problemene på toppen av alt annet ☺

 

Anonymkode: 9e228...90f

[Trine]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja kanskje jeg får prøve å lese litt jeg og ,det er ikke hver dag jeg kan konsentrere meg nok til å lese eller skrive så får benytte sjansen når den er der.

Min behandler var  utlending snill og ok på alle måter men ikke akkurat stødig i norsk ,måtte stadig hjelpe til med å finne riktige ord og grammatikk. Ikke akkurat perfekt situasjon, kunne ikke engelsk heller.

Ja får håpe jeg får ordnet med den somatiske behandlingen trenger ikke de problemene på toppen av alt annet ☺

 

Anonymkode: 9e228...90f

Hehe, kjenner til det. Jeg leser bare litt av gangen. Litt her og litt der blir til slutt noe. Om det er noe konkret jeg leter etter så er det greiere. Da er det bare å google akkurat det og da kommer det gjerne opp uten at man trenger lese så mye.

Høres slitsomt ut å ha en behandler som ikke er stødig i norsk. Blir jo fort mye misforståelser da.

[AnonymBruker]

Telefon fra behandleren i dag selv om jeg hadde gitt tydelig beskjed om at jeg har slutta, så da blir det ny time når h*n er tilbake fra ferie. Og kontakt person vis jeg trenger det når h*n er borte.

Får vel bare gå men jeg har tenkt å bruke timen til å finne ut bakrunn til behandleren, stoler ikke på dem i det hele tatt.Selv om jeg liker behandler som person. 

Anonymkode: 9e228...90f

[stjernestøv]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Telefon fra behandleren i dag selv om jeg hadde gitt tydelig beskjed om at jeg har slutta, så da blir det ny time når h*n er tilbake fra ferie. Og kontakt person vis jeg trenger det når h*n er borte.

Får vel bare gå men jeg har tenkt å bruke timen til å finne ut bakrunn til behandleren, stoler ikke på dem i det hele tatt.Selv om jeg liker behandler som person. 

Anonymkode: 9e228...90f

Det er bra du ikke gir dem helt opp, ikke greit å stå alene. Men det er lov å bli forbanna!

[AnonymBruker]

Jeg har gitt dem helt opp ,stoler ikke på dem et sekund, men siden jeg  sliter med å tenke ordentlig alså klarer ikke å tenke fremover, alt blir bare ei røre når jeg forsøker ,så får det bare vært en slags plan nå.Spesielt siden jeg vil slite med å få nødvendig somatisk behandling vis ikke psykiatrien er inne i bildet.

Så får vi  se ,har lett for å stritter imot og gjøre det motsatte av hva behandlingsapparatet vil ,selv om jeg prøver å gjøre mitt beste for å samarbeide. Blir jeg redd eller opprørt så er den eneste jeg stoler på er meg selv.Men det er vist ikke helt velykket det heller.

 

 

Anonymkode: 9e228...90f