Skjønner ikke hvorforde sier jeg er bipolar

[Annkarin]

Jeg er jo aldri oppstemt, bare nøytral eller har det helt for jævlig og bare klikker på gata og blir lagt inn med mani, mani er helt for jææævlig!!! Var kanskje oppstemt for fire år siden , men det var en lang prosess å komme dit, flere mnd med jææævlig irritasjonshypomani og klikk og så var alt psykose og klikk 

[Annkarin]

Nå er jeg livredd for å ha kreft og være død innen året er omme fordi jeg ikke følger Guds plan for meg og havne i helvete fordi jeg IKKE tror selv om Gud viser seg for meg

[AnonymBruker]

Du tenker på hvorvidt du bør bruke stemningsstabiliserende i tillegg til antipsykotika?

Anonymkode: f050b...839

[Annkarin]

Føler ikke at "mani" er å være "oppe", som en god tilstand å være i, som en motsats til depresjon 

[Annkarin]

Omtrent like jævlig

[frosken]

29 minutter siden, Annkarin skrev:

Føler ikke at "mani" er å være "oppe", som en god tilstand å være i, som en motsats til depresjon 

Jeg tror de færreste synes full mani er en god tilstand å være i, men for noen er nok starten på en mani (eller en hypomani) noe som en stund kan oppleves positivt.

Det høres ut som om du er ordentlig dårlig nå. Håper du får god hjelp!

[Annkarin]

Får god hjelp er på en utrolig god plass... Og de sørger for jeg får kjempebra oppfølging når jeg flytter hjem..

[Cilien]

Kriteriene for bipolar lidelse er nettopp å ha en mani + depresjoner. 

Jeg kan være enig i at det å være manisk ikke alltid føles noe bra i det hele tatt, men like fullt er du innenfor diagnosekriteriene.

[Annkarin]

Kjenner meg ikke igjen i å ha mani 

[Annkarin]

Og vet ikke om depresjonene varer i over to uker

[Annkarin]

Men jeg er vel atypisk

[frosken]

2 timer siden, Annkarin skrev:

Får god hjelp er på en utrolig god plass... Og de sørger for jeg får kjempebra oppfølging når jeg flytter hjem..

Det ble jeg glad for å høre:-) Det er jo heldigvis ennå noen uker til du har planlagt flyttingen, så jeg håper du blir bedre innen da.

[FjellOgDalar]

Jeg synes det er helt pyton å være hypoman. Kanskje positivt i starten fordi det føles godt å ha mer energi, men lyset brenner i begge ender og det blir bare slitsomt etter hvert når det går i hundre i hodet og man ikke klarer å holde tridt med seg selv og alle ideene man får. Jeg skjønte ikke selv at jeg hadde bipolar lidelse før jeg fikk en hypomani hvor jeg ble oppstemt og svært euforisk, vippet nesten over i full mani... Men heldigvis var det observante mennesker rundt meg så jeg fikk hjelp raskt. I ettertid når jeg ser tilbake, så har jeg hatt hypomanier uten den oppstemtheten mange nok forbinder med det, for jeg ble irritabel - ikke euforisk. Masse energi, mange prosjekter på en gang, selvtillit, fikk unna mye for jeg holdt på dag og natt. Og nåde den som ba meg roe ned eller sette grenser  (noe jeg så på som å stille seg i veien for mine brilliante prosjekter). De ble jeg skikkelig uspiselig overfor. Jeg sa mye jeg virkelig angret på i ettertid av disse episodene. Jeg hadde dog bakkekontakt nok til å skjønne at jeg ikke kunne fortsette uten søvn, så jeg rappet Nozinan fra bestefaren min som fikk det til sovemedisin. Det hjalp. Men jeg skjønte ikke sammenhengen før det hadde gått flere år og jeg fikk denne euforisk oppstemte episoden. Min bipolare lidelse debuterte trolig da jeg var rundt 17, men diagnosen fikk jeg ikke før den episoden hvor med den klassiske oppstemtheten, 25 år gammel.

[Annkarin]

Jeg fikk diagnosen 20 år gammel

 

men aldri hatt prosjekter på gang

 

annet enn mere sex med en muslim

trolig dette jeg blir straffet av Gud for

brukte masse penger på det

[FjellOgDalar]

Jeg er selv agnostiker, men mitt inntrykk er at dette er vrangforestillinger. I mine tanker er ikke Gud en "straffende makt." Imidlertid er nok terskelen for å ha ukritisk sex og anger for dette en del av det bipolare - for noen. Ikke for alle. Jeg vil råde deg til å forsøke stemningsstabiliserende medisin som Seroquel og Lamictal i samråd med psykiater. Om dette hjelper deg, vil det være en ganske klar indikator for noe innen det bipolare spekteret. Kanskje vanskelig å svelge, vanskelig å forstå. For mange er det viktig å vite hvordan nærstående personer opplever en. Pårørende, samboer/ektefelle, venner. Disse kan ofte gi nøkterne svar, iom at de kjenner deg godt over tid og dermed også innesitter en innsikt rundt hvordan de oppfatter deg igjennom ulike stemningsleier. Uansett - det finnes virkelig hjelp å få! Min personlige erfaring er at det er lurt å forsøke det som ble tilrådd meg. Etter å ha brukt medisiner mot bipolar i drøyt ti år, kan jeg med sikkerhet forstå hvorfor jeg fikk diagnosen. Svingninger har jeg fortsatt, men de er langt mindre alvorlige enn de var før jeg fikk riktig hjelp. Noen kan ha nytte av å snakke med en prest om de religiøse/eksistensielle sidene. Det kreves ikke noen religiøs tro for å snakke med en prest.

[AnonymBruker]

Den 2.7.2016 at 22.31, Annkarin skrev:

Jeg er jo aldri oppstemt, bare nøytral eller har det helt for jævlig og bare klikker på gata og blir lagt inn med mani, mani er helt for jææævlig!!! Var kanskje oppstemt for fire år siden , men det var en lang prosess å komme dit, flere mnd med jææævlig irritasjonshypomani og klikk og så var alt psykose og klikk 

Hvordan "klikka på gata" mener du?

Anonymkode: 692fe...eee

[Annkarin]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan "klikka på gata" mener du?

Anonymkode: 692fe...eee

Kan dessverre ikke utdype da jeg har hatt en Stalker på forum 

[Annkarin]

Men nå har jeg falt i depresjon og startet opp med litium igjen 

[FjellOgDalar]

Håper du snart får det bedre.