Uforutsigbar form, hvordan takle dette?

[AnonymBruker]

Jeg kan være noenlunde bra i noen dager, for så å ramle omtrent sammen igjen. Da har jeg null energi, føler meg syk og tankene blir deretter, negative. Så går det noen dager og energien er bra igjen, jeg makter å gjøre litt, noe som også styrker selvfølelsen. Jeg tenker mere positivt og gleder meg litt over livet.

Problemet er at jeg aldri kan planlegge noe. Jeg greier ikke å følge opp noe over tid. Flere som har det sånn og hvordan takler dere dette?

Anonymkode: e48ae...d43

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan være noenlunde bra i noen dager, for så å ramle omtrent sammen igjen. Da har jeg null energi, føler meg syk og tankene blir deretter, negative. Så går det noen dager og energien er bra igjen, jeg makter å gjøre litt, noe som også styrker selvfølelsen. Jeg tenker mere positivt og gleder meg litt over livet.

Problemet er at jeg aldri kan planlegge noe. Jeg greier ikke å følge opp noe over tid. Flere som har det sånn og hvordan takler dere dette?

Anonymkode: e48ae...d43

Slik jeg ser det, så håndteres varierende form best ved å unngå enten-eller tenkning. På dager med lite energi går det an å mobilisere seg selv til å gjøre noe, selv om det blir mindre enn på gode dager. Sannsynligvis vil selvfølelsen din styrkes også av at du klarer å gjøre litt selv om energien er lav.

[XbellaX]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan være noenlunde bra i noen dager, for så å ramle omtrent sammen igjen. Da har jeg null energi, føler meg syk og tankene blir deretter, negative. Så går det noen dager og energien er bra igjen, jeg makter å gjøre litt, noe som også styrker selvfølelsen. Jeg tenker mere positivt og gleder meg litt over livet.

Problemet er at jeg aldri kan planlegge noe. Jeg greier ikke å følge opp noe over tid. Flere som har det sånn og hvordan takler dere dette?

Anonymkode: e48ae...d43

Utredet? Bruker du medisiner?

[umakenverdt]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan være noenlunde bra i noen dager, for så å ramle omtrent sammen igjen. Da har jeg null energi, føler meg syk og tankene blir deretter, negative. Så går det noen dager og energien er bra igjen, jeg makter å gjøre litt, noe som også styrker selvfølelsen. Jeg tenker mere positivt og gleder meg litt over livet.

Problemet er at jeg aldri kan planlegge noe. Jeg greier ikke å følge opp noe over tid. Flere som har det sånn og hvordan takler dere dette?

Anonymkode: e48ae...d43

Jeg kjenner meg igjen i variasjonene, det å føle at noen dager er bra og så falle fullstendig sammen av den minste ting noen dager etter. Jeg vet jo ikke om hvilke type helseutfordringer som du er rammet av, men uansett er slike store svingninger ganske vanskelige å håndtere og uvissheten gjør det vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre i forholdet til andre mennesker synes jeg.

Jeg er nok, som frosken er inne på, dårlig på ikke å tenke enten eller. Det har jeg også fått beskjed av fra min behandler. Jeg kan ikke ha samme mål de dagene jeg er elendig som de dagene det går bedre. Men det å gi opp, ikke komme meg opp fra gulvet, falle helt sammen som du sier, det ødelegger bare mer enn det hjelper. Da er det nok bedre å prøve å gjøre et par veldig små ting. Problemet blir jo da at jeg får dårlig samvittighet, for hvis jeg faktisk klarer dette burde jeg klart mer (mine vanlige gjøremål). Jeg jobber med saken, men det er virkelig vanskelig synes jeg.

Og det blir jo slik at dersom man egentlig skulle gjort noe som tilsvarer 100, er man kommet lenger hvis man gjør noe som tilsvarer en eller to, enn dersom man ikke gjør noenting. Jeg må jobbe med å klare å snu hodet mitt til det.

Jeg synes også det er vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere dette med planlegging av ting frem i tid. Min filosofi har vel vært å ikke planlegge for mye, ikke sette meg opp på for mye. Men jeg vet ikke om det er riktig det heller.

Dette var bare noen tanker rundt dette, jeg synes dette er vanskelig selv, men prøver å bli bedre på det.