Forventninger til en selv..

[umakenverdt]

Jeg har blitt fortalt at jeg kanskje setter for høye krav til meg selv på enkelte områder. Jeg synes dette er svært vanskelig å godta, da jeg på så mange områder er mye dårligere enn de aller fleste. Jeg må jo sette meg noen forventninger på de få områdene jeg får noe til når det er så mye jeg ikke får til. Jeg kan kanskje være med på at jeg setter feil krav til meg selv i noen sammenhenger, at mitt fokus en del ganger er på feil ting, men hvordan klare å endre noe man ikke vet om er riktig? Man kan se veldig tydelig på mitt liv at jeg ikke er et menneske som setter for høye krav til meg selv...

Er det andre som har erfaring med hvordan man kan endre forventninger, slik at det fremdeles blir akseptable forventninger? Jeg må jo sette noen krav til meg selv?

[AnonymBruker]

Hva slags krav er det du stiller og på hvilke områder? Er kravet å være perfekt på disse områdene?

Anonymkode: 01c95...cfe

[umakenverdt]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags krav er det du stiller og på hvilke områder? Er kravet å være perfekt på disse områdene?

Anonymkode: 01c95...cfe

Nei, det er så langt fra å være perfekt. Men det er så mange som har sagt at kravene jeg forteller om er for høye. Jeg forstår det ikke, jeg skjønner ikke hvorfor det fortsetter å nevnes, og jeg forstår ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det når jeg ikke opplever at de krav jeg setter er for høye...

Det er bl.a. krav til å ikke gjøre andre lei seg, frustrerte eller sinte på grunn av meg. Ikke gå i veien eller plage, gjøre jobben min på en akseptabel måte o.l.  

 

[XbellaX]

32 minutter siden, umakenverdt skrev:

Nei, det er så langt fra å være perfekt. Men det er så mange som har sagt at kravene jeg forteller om er for høye. Jeg forstår det ikke, jeg skjønner ikke hvorfor det fortsetter å nevnes, og jeg forstår ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det når jeg ikke opplever at de krav jeg setter er for høye...

Det er bl.a. krav til å ikke gjøre andre lei seg, frustrerte eller sinte på grunn av meg. Ikke gå i veien eller plage, gjøre jobben min på en akseptabel måte o.l.  

 

 

Nå er det jo slik at vi mennesker er... mennesker, og ikke maskiner, det innebærer at vi iblant går i veien, at vi påfører andre tristhet, smerte, frustrasjon, irritasjon, osv osv. Jeg tror ikke jeg helt skjønner at det skal være et mål å være usynlig, for det fremstår nesten slik for meg når jeg leser det du skriver.

 

[umakenverdt]

15 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Nå er det jo slik at vi mennesker er... mennesker, og ikke maskiner, det innebærer at vi iblant går i veien, at vi påfører andre tristhet, smerte, frustrasjon, irritasjon, osv osv. Jeg tror ikke jeg helt skjønner at det skal være et mål å være usynlig, for det fremstår nesten slik for meg når jeg leser det du skriver.

 

Nei, jeg vil jo gjøre andre gladere, at de skal synes det er en ok opplevelse å snakke med meg, det er slik sett ikke å være usynlig tror jeg. Men siden jeg er så dårlig på det, så må jeg passe på at jeg i alle fall ikke blir et mareritt for andre å møte, da er det bedre å være usynlig...

[XbellaX]

17 minutter siden, umakenverdt skrev:

Nei, jeg vil jo gjøre andre gladere, at de skal synes det er en ok opplevelse å snakke med meg, det er slik sett ikke å være usynlig tror jeg. Men siden jeg er så dårlig på det, så må jeg passe på at jeg i alle fall ikke blir et mareritt for andre å møte, da er det bedre å være usynlig...

 

Dersom vi følger tankegangen din på dette så blir det et problem å vurdere hvorvidt du er et "mareritt" eller om du kan tilføre andre noe konstruktivt, hvem skal ta den jobben? Du kan jo slettes ikke gjøre det fordi du er alt annet enn objektiv, du er farget av dine ganske sterke selvhat-tanker. Så hvem skal vurdere? Jeg tror kanskje du må begynne å stole på andres opplevelse av deg som en god, ansvarsbevisst og pliktoppfyllende kollega. 

[umakenverdt]

14 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Dersom vi følger tankegangen din på dette så blir det et problem å vurdere hvorvidt du er et "mareritt" eller om du kan tilføre andre noe konstruktivt, hvem skal ta den jobben? Du kan jo slettes ikke gjøre det fordi du er alt annet enn objektiv, du er farget av dine ganske sterke selvhat-tanker. Så hvem skal vurdere? Jeg tror kanskje du må begynne å stole på andres opplevelse av deg som en god, ansvarsbevisst og pliktoppfyllende kollega. 

Det kjennes som jeg er nærmest til å vurdere, jeg ser meg selv i alle relasjoner, kan vurdere det samlet. Men det er jo flere som sier jeg ikke er god til å vurdere det. 

Men hva kan jeg flytte fokus til da hvis jeg ikke kan vurdere om jeg kan gi andre noe konstruktivt? Det er vanskelig å vite hvilke forventninger jeg skal sette opp da...

[XbellaX]

15 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det kjennes som jeg er nærmest til å vurdere, jeg ser meg selv i alle relasjoner, kan vurdere det samlet. Men det er jo flere som sier jeg ikke er god til å vurdere det. 

Men hva kan jeg flytte fokus til da hvis jeg ikke kan vurdere om jeg kan gi andre noe konstruktivt? Det er vanskelig å vite hvilke forventninger jeg skal sette opp da...

 

Du er ikke i stand til å vurdere deg selv, overhodet. Du er den verst tenkelige personen til akkurat den jobben, du er dyktig på mye umaken men på dette området er du helt på viddene. Din rolle bør mer gå på å akseptere at akkurat nå er ikke du istand til å se deg selv tydelig (selv om du tror det), og jobbe med å forsøke å ha tillit til det disse menneskene forteller deg/opplever deg. Hvor fokuset bør ligge, ja si det...., en start er å spise mer jordbær, puste mer, og leke mer (jeg mener det) :-) 

[umakenverdt]

21 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Du er ikke i stand til å vurdere deg selv, overhodet. Du er den verst tenkelige personen til akkurat den jobben, du er dyktig på mye umaken men på dette området er du helt på viddene. Din rolle bør mer gå på å akseptere at akkurat nå er ikke du istand til å se deg selv tydelig (selv om du tror det), og jobbe med å forsøke å ha tillit til det disse menneskene forteller deg/opplever deg. Hvor fokuset bør ligge, ja si det...., en start er å spise mer jordbær, puste mer, og leke mer (jeg mener det) :-) 

Jeg synes det er vanskelig å se at jeg kan være så utpå viddene, men folk sier jo veldig mye hyggelig til meg, uten at jeg forstår hvorfor. 

Tihi, jeg får prøve å høre på deg da  

[AnonymBruker]

Gjør deg DG selv den tjenesten å la andre vurdere om det skal gjøres noen vurdering overhodet. Bare vær og gjør er mitt råd 😀

Anonymkode: 1db4e...5a6

[umakenverdt]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjør deg DG selv den tjenesten å la andre vurdere om det skal gjøres noen vurdering overhodet. Bare vær og gjør er mitt råd 😀

Anonymkode: 1db4e...5a6

Takk, jeg får prøve å lære meg å ikke foreta de vurderingene jeg gjør da, synes det er vanskelig når det kjennes ut som jeg er et mareritt for alle rundt meg... Men jeg vet jo ikke om det er slik andre oppfatter meg.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, umakenverdt skrev:

Takk, jeg får prøve å lære meg å ikke foreta de vurderingene jeg gjør da, synes det er vanskelig når det kjennes ut som jeg er et mareritt for alle rundt meg... Men jeg vet jo ikke om det er slik andre oppfatter meg.

Siste setningen din gjør at du gjør lurest i å bare være og gjøre 😀 Lykke til med det. Og husk at øvelse gjør mester 🙃

Anonymkode: 1db4e...5a6

[AnonymBruker]

Det er ikke din jobb å gjøre alle til lags.  

Syns nesten det er litt irriterende å lese de samme innleggene som går på at du ikke vil være til bry hele tiden, selv ikke for psykologen din (hvis jobb er å behandle deg) om jeg husker rett. Dersom andre, feks vennene dine syns du er så brysom så får de la være å omgås med deg da. Det velger de jo selv.

Unnskyld hvis jeg virker krass, men jeg syns du trenger å høre noen ærlige og velmenende ord. Nå tenker du sikkert at du er til bry for meg siden jeg skrev at det var litt irriterende å lese om, men det må jeg bare understreke at absolutt ikke er noe problem for meg. Jeg liker at andre tenker annerledes enn meg (og så er jeg glad for at jeg har det sånn selv for det høres utrolig slitsomt ut). Jeg forstår at dette er det problematikken din går ut på og nettopp derfor trenger du å utfordres litt på dette.

God sommer  

Anonymkode: 01c95...cfe

[AnonymBruker]

* glad for at jeg ikke har det sånn skulle det stå

Anonymkode: 01c95...cfe

[umakenverdt]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke din jobb å gjøre alle til lags.  

Syns nesten det er litt irriterende å lese de samme innleggene som går på at du ikke vil være til bry hele tiden, selv ikke for psykologen din (hvis jobb er å behandle deg) om jeg husker rett. Dersom andre, feks vennene dine syns du er så brysom så får de la være å omgås med deg da. Det velger de jo selv.

Unnskyld hvis jeg virker krass, men jeg syns du trenger å høre noen ærlige og velmenende ord. Nå tenker du sikkert at du er til bry for meg siden jeg skrev at det var litt irriterende å lese om, men det må jeg bare understreke at absolutt ikke er noe problem for meg. Jeg liker at andre tenker annerledes enn meg (og så er jeg glad for at jeg har det sånn selv for det høres utrolig slitsomt ut). Jeg forstår at dette er det problematikken din går ut på og nettopp derfor trenger du å utfordres litt på dette.

God sommer  

Anonymkode: 01c95...cfe

Jeg synes på ingen måte du virker krass  

Jeg synes også det er litt irriterende at mine tråder ofte ender på det samme, dette med relasjonen til andre og hvordan jeg kjenner meg så veldig til bry. Jeg skjønner at det kan være irriterende å lese dette gang på gang også. Det er jo det som gjør ting enda vanskeligere, at jeg ser at denne unnskyld jeg er til fremgangsmåten kan være veldig irriterende den også, så da er det på en måte ingen gode alternativer. Det blir feil uansett hva jeg gjør... 

Jeg er blitt så veldig vant til å tenke på den måten, at jeg synes det er vanskelig å ha andre parameter for hvordan jeg skal være i relasjon til andre. Jeg vet ærlig talt ikke hva som er riktig fremgangsmåte. Derfor er jeg jo nysgjerrig på hva du tenker er det viktige i dine relasjoner til andre. Hva holder du din handlemåte opp mot? Siden du ikke vurderer opp i mot hva som kan være til bry, hvordan klarer du da å ta valg og forholde deg til andre? Jeg er oppriktig nysgjerrig, for dette synes jeg er vanskelig. Hva er alternative tankemåter?

Jeg trenger utfordres på dette, det har du helt rett i  Jeg setter pris på ditt innlegg! Jeg vil få til å gjøre noe med dette, men sliter med hvordan.

God sommer til deg også  

[AnonymBruker]

Så fint at du ikke tok innlegget mitt ille opp men tolket det slik det var ment.  

Min måte å være i relasjon til andre er litt på samme måte som klisjéen "vær mot andre som du ønsker de skal være mot deg" (eller hvordan det var). Det innebærer feks at jeg forsøker å behandle mine medmennesker med respekt og på en vennlig måte, som jeg selv vil bli møtt. Jeg tenker over mine egne reaksjoner overfor andre. Hva liker jeg hos andre? Hva irriterer meg med andre? Hva slags person vil jeg absolutt ikke likne på? Hvem vil jeg være? Og så prøver jeg å handle i tråd med disse verdiene. Jeg merker at jeg har det bra når jeg klarer å leve opp til dette så godt jeg kan. Men det hender rett som det er at jeg er usikker eller gjør feil valg. Kanskje gjør jeg ting jeg egentlig ikke har lyst til bare for å være grei, og så kommer jeg ikke på det før etterpå at jeg skulle egentlig sagt nei. Det er ubehagelig å hevde seg selv, men det føles heller ikke bra å bli tråkket på. Hele greia er en prosess som man aldri blir helt ferdig med, for min del.

Du sier du forsøker å ta masse hensyn til de rundt deg, men det høres likevel ikke ut som du får det noe bedre av å gjøre det. Kanskje du burde spørre deg selv: Hvordan liker du at andre behandler deg? Liker du at noen hadde oppført seg som om du var en porselensdokke og listet seg rundt på tå hev for ikke å være til bry? Hva ville du sagt til en venninne som hele tiden tenkte at hun var til bry- hvordan ville du ha hjulpet henne?

Bare noen tanker fra meg, du får ta det til deg om det er noe du synes er nyttig. Ha en god kveld  

 

 

 

Anonymkode: 01c95...cfe

[umakenverdt]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fint at du ikke tok innlegget mitt ille opp men tolket det slik det var ment.  

Min måte å være i relasjon til andre er litt på samme måte som klisjéen "vær mot andre som du ønsker de skal være mot deg" (eller hvordan det var). Det innebærer feks at jeg forsøker å behandle mine medmennesker med respekt og på en vennlig måte, som jeg selv vil bli møtt. Jeg tenker over mine egne reaksjoner overfor andre. Hva liker jeg hos andre? Hva irriterer meg med andre? Hva slags person vil jeg absolutt ikke likne på? Hvem vil jeg være? Og så prøver jeg å handle i tråd med disse verdiene. Jeg merker at jeg har det bra når jeg klarer å leve opp til dette så godt jeg kan. Men det hender rett som det er at jeg er usikker eller gjør feil valg. Kanskje gjør jeg ting jeg egentlig ikke har lyst til bare for å være grei, og så kommer jeg ikke på det før etterpå at jeg skulle egentlig sagt nei. Det er ubehagelig å hevde seg selv, men det føles heller ikke bra å bli tråkket på. Hele greia er en prosess som man aldri blir helt ferdig med, for min del.

Du sier du forsøker å ta masse hensyn til de rundt deg, men det høres likevel ikke ut som du får det noe bedre av å gjøre det. Kanskje du burde spørre deg selv: Hvordan liker du at andre behandler deg? Liker du at noen hadde oppført seg som om du var en porselensdokke og listet seg rundt på tå hev for ikke å være til bry? Hva ville du sagt til en venninne som hele tiden tenkte at hun var til bry- hvordan ville du ha hjulpet henne?

Bare noen tanker fra meg, du får ta det til deg om det er noe du synes er nyttig. Ha en god kveld  

Anonymkode: 01c95...cfe

Takk for nyttige råd  Jeg sliter litt med spørsmålet hvem jeg vil være, er så vant med å tenke ut ifra hva andre kan komme til å tenke der. Men det vet jeg jo ikke egentlig. Jeg kan jo ikke vite hva andre tenker, jeg kan bare vite hva jeg selv tenker og hva de sier. Det er fryktelig ubehagelig å hevde seg selv, jeg får frysninger bare ved tanken egentlig. Der kommer jo på en måte egoismen inn, jeg er redd for å utsette meg for det ubehaget, fordi det er et ubehag jeg ikke er vant med å ta. Jeg kjenner mye annet ubehag, men det er et mer kjent ubehag, om det gir mening?

Jeg liker jo ikke når andre behandler meg som en porselensdokke. Jeg liker når jeg får litt motstand (ikke kjeft eller sinne) men konstruktiv motstand setter jeg pris på. Da opplever jeg også at det er lettere å tro på mennesker når jeg får begge deler, ikke bare at de lister seg på tå hev for ikke å være til bry. 

Men hvis jeg nå jobber for å ta handling og ikke unnskylde alt, er jeg redd det vil bli oppfattet som uheldig det også. Jeg vil ikke være utakknemlig eller slem. Jeg er klar over at de "hensyn" jeg tar ikke alltid er de mest hensiktsmessige, men jeg er inne i en dårlig spiral som jeg ikke er sikker på hvordan jeg kan komme meg ut av.

Tusen takk for at du delte dine tanker med meg, det får meg også til å tenke videre

[cathlin]

Fikk lyst til å dele denne artikkelen i tråden din. Jeg syns den var ganske fin

http://psykologisk.no/2016/07/matildas-metode-om-forholdet-mellom-skyld-skam-og-selvfolelse/

[FGT]

Den ‎06‎.‎07‎.‎2016 at 21.48, umakenverdt skrev:

Jeg har blitt fortalt at jeg kanskje setter for høye krav til meg selv på enkelte områder. Jeg synes dette er svært vanskelig å godta, da jeg på så mange områder er mye dårligere enn de aller fleste. Jeg må jo sette meg noen forventninger på de få områdene jeg får noe til når det er så mye jeg ikke får til. Jeg kan kanskje være med på at jeg setter feil krav til meg selv i noen sammenhenger, at mitt fokus en del ganger er på feil ting, men hvordan klare å endre noe man ikke vet om er riktig? Man kan se veldig tydelig på mitt liv at jeg ikke er et menneske som setter for høye krav til meg selv...

Er det andre som har erfaring med hvordan man kan endre forventninger, slik at det fremdeles blir akseptable forventninger? Jeg må jo sette noen krav til meg selv?

Føler du at du må ta for mye hensyn til de såkalte normale ?Slik at de fortsatt kan fungere såkalt normalt ? Jeg snakker her selvfølgelig om en følelse.

Endret 10. juli 2016 av FGT

[umakenverdt]

22 timer siden, cathlin skrev:

Fikk lyst til å dele denne artikkelen i tråden din. Jeg syns den var ganske fin

http://psykologisk.no/2016/07/matildas-metode-om-forholdet-mellom-skyld-skam-og-selvfolelse/

Tusen takk for den fine artikkelen! Noe av det var skummelt gjenkjennelig, selv om jeg ikke har noe negativt å si om mine egne foreldre. Det stakk særlig i under avsnittene: 

"Et innovervendt raseri forkledd som motløshet, selvkritikk og avmakt gir en gnagende, ekkel følelse av å være feil, dum og malplassert. Det er som å bade i håpløshet. Som å ha en indre mobber i lomma. Som å bli usynlig. Hvis det depressive og hemmende vi da havner i, skal regnes for en emosjon av sorten man blir oppfordret til å kjenne mer på, er det ikke rart følelser får dårlig rykte. Men den tåka er ikke følelser, den tildekker og forvirrer

....

Stille spørsmål til seg selv: Hvem er du, hva liker du, hva vil du? Det siste er det mest provoserende spørsmålet klienter kan få. Ikke hvem ligger du med, hva tjener du, hvor mye veier du. Men helt enkelt. Hva vil du nå? Det er ekstremt utfordrende å svare på for den som i mange år har vært opptatt av andre, hva de mener, hva de vil, hva de betyr. Når egeninteressen har vært å kretse rundt seg selv med dømmende og vurderende blikk, snarere enn å være i seg selv. Det føles frekt og utidig å ha selvinteresse."

Jeg må tenke litt mer på dette merker jeg