Føler jeg blir sett på som hysterisk

[AnonymBruker]

Jeg lever sammen med en kronisk syk med alvorlige anfall. Jeg reagerer fort på forverrelse av lidelsen som jeg vet kan gi et alvorlig anfall. Da setter jeg alt inn for å forebygge. Ofte er det vanskelig å få de i helsevesenet som ikke kjenner sykehistorien til å forstå alvoret. Da blir jeg lett frustrert og opprørt, og får problemer med å forklare. Noe som kanskje kan gi inntrykk av at jeg er hysterisk.

Jeg har aldri vært noe særlig hysterisk, men disse livstruende anfallene gjør meg redd. 

Personen er nå på jobb, men jeg har sett en forverrelsen som plutselig kan gi et alvorlig anfall, til tross for høy medisinering. Jeg trenger råd til mer forebygging, og hvordan jeg skal takle et event. anfall. 

Men jeg vet ikke hvor jeg skal ringe. Fastlegen er ikke til stede. Jeg føler jeg blir sett på som hysterisk når jeg skal få andre til å forstå.

Vi skal på sommerferie, men jeg er redd og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: f0012...e47

[frosken]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lever sammen med en kronisk syk med alvorlige anfall. Jeg reagerer fort på forverrelse av lidelsen som jeg vet kan gi et alvorlig anfall. Da setter jeg alt inn for å forebygge. Ofte er det vanskelig å få de i helsevesenet som ikke kjenner sykehistorien til å forstå alvoret. Da blir jeg lett frustrert og opprørt, og får problemer med å forklare. Noe som kanskje kan gi inntrykk av at jeg er hysterisk.

Jeg har aldri vært noe særlig hysterisk, men disse livstruende anfallene gjør meg redd. 

Personen er nå på jobb, men jeg har sett en forverrelsen som plutselig kan gi et alvorlig anfall, til tross for høy medisinering. Jeg trenger råd til mer forebygging, og hvordan jeg skal takle et event. anfall. 

Men jeg vet ikke hvor jeg skal ringe. Fastlegen er ikke til stede. Jeg føler jeg blir sett på som hysterisk når jeg skal få andre til å forstå.

Vi skal på sommerferie, men jeg er redd og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: f0012...e47

Jeg tror at det første som må skje, er at du må gi ansvaret tilbake til han som er syk når det gjelder forebygging. Det er hans kropp, hans helse, hans liv. Helsevesenet vil oppfatte det som rimelig sært om det er du som henvender deg når det gjelder forebyggende tiltak. Du skriver om ham omtrent som om det skulle være et barn.

Når det gjelder håndtering av akutte situasjoner, så vil det beste sannsynligvis være å ringe 113.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tror at det første som må skje, er at du må gi ansvaret tilbake til han som er syk når det gjelder forebygging. Det er hans kropp, hans helse, hans liv. Helsevesenet vil oppfatte det som rimelig sært om det er du som henvender deg når det gjelder forebyggende tiltak. Du skriver om ham omtrent som om det skulle være et barn.

Når det gjelder håndtering av akutte situasjoner, så vil det beste sannsynligvis være å ringe 113.

Jeg forstår at det ikke er rette plass å få råd. Det er jeg som kjenner til alt. Også det jeg ikke kan skrive her.

Anonymkode: f0012...e47

[frosken]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at det ikke er rette plass å få råd. Det er jeg som kjenner til alt. Også det jeg ikke kan skrive her.

Anonymkode: f0012...e47

Det kan godt hende at du ikke kan få gode råd her. Du brukte imidlertid overskriften "Føler jeg blir sett på som hysterisk" - og en av grunnene til at du muligens ikke oppnår så mye, er at vedkommende selv ikke er den som tar kontakt når det gjelder forebygging. Helsepersonell er av og til ganske avvisende i forhold til det de oppfatter som overaktive ektefeller.

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Det kan godt hende at du ikke kan få gode råd her. Du brukte imidlertid overskriften "Føler jeg blir sett på som hysterisk" - og en av grunnene til at du muligens ikke oppnår så mye, er at vedkommende selv ikke er den som tar kontakt når det gjelder forebygging. Helsepersonell er av og til ganske avvisende i forhold til det de oppfatter som overaktive ektefeller.

Skremmende at det skal være slik. Jeg er ikke overaktiv uten grunn.

Anonymkode: f0012...e47

[Kayia]

Jeg får ikke helt tak på hva du ønsker råd til.

Du skriver - på psykiatri- at du føler du blir oppfattet som hysterisk, mens resten av innlegget handler om at din mann (som er i jobb) er syk, men at hverken han eller helsevesenet er enige med deg i at det er behov for strakstiltak. Jeg blir sittende å lure på om det er din eller mannen din sin situasjon som trenger råd, men tror faktisk det er din  

Kan det være at du er redd for at noe skal skje fordi han _har vært_ syk? Kanskje du skal øve deg på å la han få være "tidligere syk" eller aller helst "frisk", ikke "fremdeles syk", slik du gjør?

Ellers er jeg enig med Frosken i at dette uansett er din manns ansvar. 

Pust med magen og ha en fin sommer  

Endret 7. juli 2016 av Kayia

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg får ikke helt tak på hva du ønsker råd til.

Du skriver - på psykiatri- at du føler du blir oppfattet som hysterisk, mens resten av innlegget handler om at din mann (som er i jobb) er syk, men at hverken han eller helsevesenet er enige med deg i at det er behov for strakstiltak. Jeg blir sittende å lure på om det er din eller mannen din sin situasjon som trenger råd, men tror faktisk det er din  

Kan det være at du er redd for at noe skal skje fordi han _har vært_ syk? Kanskje du skal øve deg på å la han få være "tidligere syk" eller aller helst "frisk", ikke "fremdeles syk", slik du gjør?

Ellers er jeg enig med Frosken i at dette uansett er din manns ansvar. 

Pust med magen og ha en fin sommer  

 

Anonymkode: f0012...e47

[AnonymBruker]

5 timer siden, frosken skrev:

 

Når det gjelder håndtering av akutte situasjoner, så vil det beste sannsynligvis være å ringe 113.

Det vet jeg, og det gjør jeg. Men målet er kontroll før det går så langt.

 

Anonymkode: f0012...e47

[frosken]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg, og det gjør jeg. Men målet er kontroll før det går så langt.

 

Anonymkode: f0012...e47

Jeg er enig i at det er målet, men ganske overbevist om dette kun kan oppnås gjennom at du gir mannen ansvar for dette selv. Du kan gjerne mase på ham, skjelle ham ut eller hva du måtte finne passende for å få ham til å ta kontakt med sin lege om det er hensiktsmessig, men du kan neppe med suksess overta hans ansvar for egen kropp.