Nå på cisordinol

[KSVW]

Hei.

Dette blir langt.

Har vært så flat/deprimert/interesseløs/nedstemt/rastløs

i en uke nå på cisordinol på langtidsavdeling

at jeg ikke har kunnet gjøre annet enn å sove hele dagen.

Føler at jeg underdriver. Det har vært forferdelig å være våken. Begynte å snuse av den grunn, selv om økonomien ikke strekker til, i skrik om hjelp, og det hjalp veldig i to dager, men nå begynner det å snu igjen.

Jeg har ønsket at livet tar slutt til tider, men er ikke tøff nok til å ta livet mitt. Føler at psykiatrene ser litt for mye gjennom fingrene på dette. Hukommelsen min har også begynt å svikte nå mens jeg har hatt det slik.

Er dette grunn nok til å kunne bli lagt inn på akutten? Hadde følt meg mer ivaretatt der. Har endelig fått igjennom å begynne på ny medisin, zeldox. Det kan høres ut som de har tenkt til å ha dette som tilleggsmedisin. Har fått bivirkninger før av to medisiner som jeg ikke hadde på de individuellt. Det må vel være mulig å få prøve ut kun den nye? Cisordinolen er jeg som du kanskje skjønner ikke så begeistret for og ønsker ikke å gå på den lenger. Jeg kommer til å nekte neste injeksjon neste tirsdag, så da blir jeg vel tvangsinnlagt uansett. Det er det jeg ønsker.

Har man ikke rett til å prøve ut en periode uten medisin? Det er 16 år siden sist jeg var medisinfri.

Historikk: Risperdal: Forferdelig ataksi. Leponex: Natt inkontinens + svelgeproblemer. Seroquel: Av og til plutselig personlighetsbytte hvor jeg ropte høyt psykotisk. Blødning etter å ha gjort nr 2 på toalettet ga seg betraktelig etter bytte til kopimedisin. Abilify: Forferdelig ataksi. Solian: Plutselig intens tvang av å måtte tenke ut hvordan en dorull fungerer hele dagen lang. Olanzapin sprøyte: Hadde løs mage fra dag 1 til avslutning ca 3 år etterpå, hele annen hver uke. Flat (kunne ikke lage musikk, men kunne følge med på film, som jeg ikke kan med cisordinol.) Etter hvert en depresjon som varte i minst 1 år. Til slutt sviktet logikken. Jeg klarte verken å knyte sko eller sette på mikromat. Dette hadde jeg i 1 år. Så begynte jeg på seroquel, og det ga seg helt etter 1 år, selv om alle psykiatrene sa at ingenting ville hjelpe. Det var 1 som til slutt hadde troen på seroquel. Nå er jeg altså på cisordinol.

Det er andre følelser også på cisordinol som er forferdelige annet enn de beskrevet. Vanlig rastløshet f. eks. opptrer annerledes enn normalt. Det er en pine.

Takk på forhånd.