Asperger i voksen alder

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30-årene, og mistenker at jeg kanskje kan ha asperger. Dette kan isåfall forklare bl.a. hvorfor jeg strever med det sosiale. Jeg kjenner meg igjen i mange av kriteriene/symptomene når jeg leser om syndromet. Men det kan jo selvfølgelig hende at jeg bare er introvert, sensitiv, detaljorientert mm. Jeg har alltid vært skoleflink, og har universitetsutdannelse. Jeg er gift og har barn. Er for tiden i behandling for depresjon.

Det jeg lurer på er: har det noen hensikt å be om å bli utredet for dette nå? Vil det kunne hjelpe meg på noen måte, annet enn å få bekreftet eller avkreftet mistanken? 

Anonymkode: b8b64...b4b

[slabbedask]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i midten av 30-årene, og mistenker at jeg kanskje kan ha asperger. Dette kan isåfall forklare bl.a. hvorfor jeg strever med det sosiale. Jeg kjenner meg igjen i mange av kriteriene/symptomene når jeg leser om syndromet. Men det kan jo selvfølgelig hende at jeg bare er introvert, sensitiv, detaljorientert mm. Jeg har alltid vært skoleflink, og har universitetsutdannelse. Jeg er gift og har barn. Er for tiden i behandling for depresjon.

Det jeg lurer på er: har det noen hensikt å be om å bli utredet for dette nå? Vil det kunne hjelpe meg på noen måte, annet enn å få bekreftet eller avkreftet mistanken? 

Anonymkode: b8b64...b4b

Egentlig ikke noe poeng. Finnes ikke behandling uansett.

[FGT]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i midten av 30-årene, og mistenker at jeg kanskje kan ha asperger. Dette kan isåfall forklare bl.a. hvorfor jeg strever med det sosiale. Jeg kjenner meg igjen i mange av kriteriene/symptomene når jeg leser om syndromet. Men det kan jo selvfølgelig hende at jeg bare er introvert, sensitiv, detaljorientert mm. Jeg har alltid vært skoleflink, og har universitetsutdannelse. Jeg er gift og har barn. Er for tiden i behandling for depresjon.

Det jeg lurer på er: har det noen hensikt å be om å bli utredet for dette nå? Vil det kunne hjelpe meg på noen måte, annet enn å få bekreftet eller avkreftet mistanken? 

Anonymkode: b8b64...b4b

Selv om du kanskje ikke trenger noen diagnose , så kan det jo være greit å vite om du kan ha AS utenom din depressive tilstand. Syns jeg kjenner meg igjen i noe av den livssituasjonen du nevner. Jeg var selv lagt inn i 2009 til en grundig utredning i to og en halv mnd. for min depressive tilstand, og jeg visste ikke om diagnosen AS da.  Jeg fikk AS som hoved diagnose, i tillegg til dystymi, da var jeg 59 år gammel. Egentlig så trengte jeg den ikke, men siden jeg var gift og hadde barn, så kan en jo ikke bare leve for seg selv lenger. Da bør mest mulig komme frem på bordet.

[AnonymBruker]

10 timer siden, FGT skrev:

Selv om du kanskje ikke trenger noen diagnose , så kan det jo være greit å vite om du kan ha AS utenom din depressive tilstand. Syns jeg kjenner meg igjen i noe av den livssituasjonen du nevner. Jeg var selv lagt inn i 2009 til en grundig utredning i to og en halv mnd. for min depressive tilstand, og jeg visste ikke om diagnosen AS da.  Jeg fikk AS som hoved diagnose, i tillegg til dystymi, da var jeg 59 år gammel. Egentlig så trengte jeg den ikke, men siden jeg var gift og hadde barn, så kan en jo ikke bare leve for seg selv lenger. Da bør mest mulig komme frem på bordet.

Ja, enig i at man har flere å ta hensyn til når man har familie. Har det å ha fått diagnosen hjulpet deg/familien på noen måte? Det nevnes over her, at det ikke er noen behandling å få..

Jeg er redd for at det kanskje er bedre å leve i uvitenhet, fremfor å bli møtt med stigmatisering, som man kanskje blir med en diagnose?

Anonymkode: b8b64...b4b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, enig i at man har flere å ta hensyn til når man har familie. Har det å ha fått diagnosen hjulpet deg/familien på noen måte? Det nevnes over her, at det ikke er noen behandling å få..

Jeg er redd for at det kanskje er bedre å leve i uvitenhet, fremfor å bli møtt med stigmatisering, som man kanskje blir med en diagnose?

Anonymkode: b8b64...b4b

Hva skal du bruke "diagnosen" til?

Anonymkode: f20c4...b27

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal du bruke "diagnosen" til?

Anonymkode: f20c4...b27

Nei, det er jo akkurat det. Den kan vel ikke brukes til noe som helst, i og med at det ikke er behandling å få? 

Anonymkode: b8b64...b4b

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i midten av 30-årene, og mistenker at jeg kanskje kan ha asperger. Dette kan isåfall forklare bl.a. hvorfor jeg strever med det sosiale. Jeg kjenner meg igjen i mange av kriteriene/symptomene når jeg leser om syndromet. Men det kan jo selvfølgelig hende at jeg bare er introvert, sensitiv, detaljorientert mm. Jeg har alltid vært skoleflink, og har universitetsutdannelse. Jeg er gift og har barn. Er for tiden i behandling for depresjon.

Det jeg lurer på er: har det noen hensikt å be om å bli utredet for dette nå? Vil det kunne hjelpe meg på noen måte, annet enn å få bekreftet eller avkreftet mistanken? 

Anonymkode: b8b64...b4b

Hei!

For min del hadde utredning for asperger, den hensikt at jeg fikk svar på at det ikke var rart jeg strevde i sosiale relasjoner, med en såpass annen opplevelse av menneskene og virkeligheten, at det gikk mot depresjon.,

Jeg slapp unna depresjon,  fordi jeg fikk svar på hvorfor jeg opplevde det sosiale så komplisert og lite givende, videre fikk jeg nok forklaringer, over lengre tid,  til at jeg både tålte, taklet, og til slutt fikk mer glede av den sosiale omgangsform vanlig blant mennesker.

Behandling for å bli kvitt asperger fins jo ikke, da det er en utviklingsforstyrrelse, kanskje forrårsaket av høye nivåer av testosteron i tredje trimester, men uavhengig av det, en livslang tilstand som:

Hvis man greier livet, har utdanning, jobb og et godt nok forhold til andre mennesker, tenker da særlig på de mer private forhold, og de intime, dvs ektefelle-rallasjonen, så trenger man vel ingen diagnose.

Men strever man i de nevnte forhold, og særlig er det ekteskapelige, kjæresteforholdet meget komplisert for mange med asperger, av de som lever i slike rellasjoner, vanskelig ikke bare fordi vi trenger mer alenetid, men fordi mye, feks sanseforstyrrelser, kan gjøre selv det intime, til en krevende affære. 

Jeg lever selv i et ekteskap, der jeg pga av asperger vansker, ikke greier gjøre min ektefelle lykkelig, det er problemet mitt for tiden ikke selve diagnosen.

Fordi jeg har fått veldig god hjelp til å forstå de mellom-menneskelige rellasjoner, jeg syns de er så enkle da jeg ble forklart dem og selv systematiserte dem,  at jeg trengte mer å bli satt på tankesporet, men at jeg forstår mekanismene i de mellom-menneskelige rellasjoner, gjør det enklere for meg, men løste ikke de private vanskene, dvs med å ha en ulykkelig ektefelle, som er i kronisk mangel av å bli sett, elsket, forstått og i følge hn, elsket.

Så til ditt spørsmål, om du kan ha nytte og hjelp av en asperger utredning, har med hvilke typer vansker du opplever.

Psykiateren jeg går til nå, har selv nesten asperger, er et grensetilfelle, men som sa selv, har ikke asperger syndrom.

Det er et spektrum, og uten at man møter virkelige vansker, så trenger man ingen diagnose.

Din depresjon kan ha med asperger å gjøre, noen ganger får man deppresjon fordi man strever med de mellom-menneskelige relasjoner, og i de tilfellene kan diagnose være viktig, da innfallsvinkel og måte gi hjelp er annerledes for et deprimert menneske med autisme, enn uten autisme.

Anonymkode: a59eb...c3c

[Cilien]

Jeg tror ofte det kan være godt for pårørende å få bekreftet at en i familien faktisk har en diagnose. Det kan gi svar på mange spørsmål en strever med. I tillegg kan de lese om diagnosen og få større forståelse for dine reaksjonsmåter etc. Det kan være en hjelp og ofte en trøst.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, enig i at man har flere å ta hensyn til når man har familie. Har det å ha fått diagnosen hjulpet deg/familien på noen måte? Det nevnes over her, at det ikke er noen behandling å få..

Jeg er redd for at det kanskje er bedre å leve i uvitenhet, fremfor å bli møtt med stigmatisering, som man kanskje blir med en diagnose?

Anonymkode: b8b64...b4b

Du blir ikke møtt med stigmatisering dersom du ikke forteller den om til noen... såklart vil du fortelle din gubbe/kjærring og barn men du trenger vel ikke fortelle alle venner og kolleger at du har det med mindre det virkelig har noe for seg, f.eks at du trenger tilrettelegging på jobben og sånt.

Anonymkode: e8af3...3e1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

For min del hadde utredning for asperger, den hensikt at jeg fikk svar på at det ikke var rart jeg strevde i sosiale relasjoner, med en såpass annen opplevelse av menneskene og virkeligheten, at det gikk mot depresjon.,

Jeg slapp unna depresjon,  fordi jeg fikk svar på hvorfor jeg opplevde det sosiale så komplisert og lite givende, videre fikk jeg nok forklaringer, over lengre tid,  til at jeg både tålte, taklet, og til slutt fikk mer glede av den sosiale omgangsform vanlig blant mennesker.

Behandling for å bli kvitt asperger fins jo ikke, da det er en utviklingsforstyrrelse, kanskje forrårsaket av høye nivåer av testosteron i tredje trimester, men uavhengig av det, en livslang tilstand som:

Hvis man greier livet, har utdanning, jobb og et godt nok forhold til andre mennesker, tenker da særlig på de mer private forhold, og de intime, dvs ektefelle-rallasjonen, så trenger man vel ingen diagnose.

Men strever man i de nevnte forhold, og særlig er det ekteskapelige, kjæresteforholdet meget komplisert for mange med asperger, av de som lever i slike rellasjoner, vanskelig ikke bare fordi vi trenger mer alenetid, men fordi mye, feks sanseforstyrrelser, kan gjøre selv det intime, til en krevende affære. 

Jeg lever selv i et ekteskap, der jeg pga av asperger vansker, ikke greier gjøre min ektefelle lykkelig, det er problemet mitt for tiden ikke selve diagnosen.

Fordi jeg har fått veldig god hjelp til å forstå de mellom-menneskelige rellasjoner, jeg syns de er så enkle da jeg ble forklart dem og selv systematiserte dem,  at jeg trengte mer å bli satt på tankesporet, men at jeg forstår mekanismene i de mellom-menneskelige rellasjoner, gjør det enklere for meg, men løste ikke de private vanskene, dvs med å ha en ulykkelig ektefelle, som er i kronisk mangel av å bli sett, elsket, forstått og i følge hn, elsket.

Så til ditt spørsmål, om du kan ha nytte og hjelp av en asperger utredning, har med hvilke typer vansker du opplever.

Psykiateren jeg går til nå, har selv nesten asperger, er et grensetilfelle, men som sa selv, har ikke asperger syndrom.

Det er et spektrum, og uten at man møter virkelige vansker, så trenger man ingen diagnose.

Din depresjon kan ha med asperger å gjøre, noen ganger får man deppresjon fordi man strever med de mellom-menneskelige relasjoner, og i de tilfellene kan diagnose være viktig, da innfallsvinkel og måte gi hjelp er annerledes for et deprimert menneske med autisme, enn uten autisme.

Anonymkode: a59eb...c3c

Takk for at du tok deg tid til å forklare alt dette! 

Det kan godt hende at jeg kun har mange av trekkene. Jeg har klart meg rimelig greit så langt, så kanskje jeg bare skal la spørsmålet ligge.. 

Anonymkode: b8b64...b4b

[FGT]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, enig i at man har flere å ta hensyn til når man har familie. Har det å ha fått diagnosen hjulpet deg/familien på noen måte? Det nevnes over her, at det ikke er noen behandling å få..

Jeg er redd for at det kanskje er bedre å leve i uvitenhet, fremfor å bli møtt med stigmatisering, som man kanskje blir med en diagnose?

Anonymkode: b8b64...b4b

I det store og det hele har det nok det. Særlig da i nære relasjoner. Altså hvorfor ting har  blitt frustrerende, irriterende osv.  Men jeg kan ha litt vanskelig å skille det depressive (dystymien) og AS-en noen ganger. Den depressive  siden kunne en liksom få hjelp for med medisiner blant annet, men med AS må en bare lære å tilpasse seg, og prøve å forstå normale behov, særlig da på det følelsesmessige området. Så jeg   håpet på at de nærmeste ( spesielt kona )kunne  tilpasse seg litt og lære litt av meg også, men føler at jeg må tilpasse meg mer andre, eller å innrette meg, da går det bedre, men blir sliten , men det går seg til. Med god kommunikasjon og trening i passende porsjoner går mye ganske bra.   men ikke alt , noe kan blir for stressende.  

Endret 10. juli 2016 av FGT

[slabbedask]

27 minutter siden, FGT skrev:

I det store og det hele har det nok det. Særlig da i nære relasjoner. Altså hvorfor ting har  blitt frustrerende, irriterende osv.  Men jeg kan ha litt vanskelig å skille det depressive (dystymien) og AS-en noen ganger. 

Hva er det som egentlig er likt der?

[FGT]

1 time siden, slabbedask skrev:

Hva er det som egentlig er likt der?

Vet ikke helt, men det har nok noe med følelser eller følelsene å gjøre.

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du tok deg tid til å forklare alt dette! 

Det kan godt hende at jeg kun har mange av trekkene. Jeg har klart meg rimelig greit så langt, så kanskje jeg bare skal la spørsmålet ligge.. 

Anonymkode: b8b64...b4b

Spesielt mange menn har mange av trekkene.

Men om dette er grunnen til din depresjon, vil du kunne få en bedre hjelp om du får riktig diagnose i behandlingen av din depresjon.

Mange med asperger greier fint en utdanning, det er vel for det meste i de helt nære relasjoner man strever, ekteskap, som foreldre, i vennskap m.m.

Slik at det fins alltså meget god og presis hjelp for aspergere som strever i sosiale relasjoner, men det forutsetter at man får diagnosen. 

Hva skyldes din depresjon?

Anonymkode: a59eb...c3c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spesielt mange menn har mange av trekkene.

Men om dette er grunnen til din depresjon, vil du kunne få en bedre hjelp om du får riktig diagnose i behandlingen av din depresjon.

Mange med asperger greier fint en utdanning, det er vel for det meste i de helt nære relasjoner man strever, ekteskap, som foreldre, i vennskap m.m.

Slik at det fins alltså meget god og presis hjelp for aspergere som strever i sosiale relasjoner

Har ikke jeg sett noe til. Tror ikke det hadde hjulpet heller. Er man sånn så er man sånn man er.

Sånn er det bare.

Anonymkode: f20c4...b27

[FGT]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spesielt mange menn har mange av trekkene.

Men om dette er grunnen til din depresjon, vil du kunne få en bedre hjelp om du får riktig diagnose i behandlingen av din depresjon.

Mange med asperger greier fint en utdanning, det er vel for det meste i de helt nære relasjoner man strever, ekteskap, som foreldre, i vennskap m.m.

Slik at det fins alltså meget god og presis hjelp for aspergere som strever i sosiale relasjoner, men det forutsetter at man får diagnosen. 

Hva skyldes din depresjon?

Anonymkode: a59eb...c3c

Det var kanskje ikke meg du spurte, men min Depresjon kom som lyn fra klar himmel. Vi kom fem ti i ettertid at det var en kombinasjon av en stressituasjon  og en arvelig faktor.  Men selvfølgelig , det hadde bygd seg opp et indre stress pga. viktige valg  som lå foran meg.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spesielt mange menn har mange av trekkene.

Men om dette er grunnen til din depresjon, vil du kunne få en bedre hjelp om du får riktig diagnose i behandlingen av din depresjon.

Mange med asperger greier fint en utdanning, det er vel for det meste i de helt nære relasjoner man strever, ekteskap, som foreldre, i vennskap m.m.

Slik at det fins alltså meget god og presis hjelp for aspergere som strever i sosiale relasjoner, men det forutsetter at man får diagnosen. 

Hva skyldes din depresjon?

Anonymkode: a59eb...c3c

Min depresjon kommer trolig av jobbsituasjonen. Har hatt samme stilling i flere år, men fant plutselig at jeg hadde et stort ansvar som jeg ikke ønsket å ha. Mestret ikke lenger oppgavene mine, og ønsket annen jobb i svært lang tid. Arbeidsmarkedet gjorde det tilnærmet umulig å bytte jobb. Tror det var dette som gjorde at jeg følte meg fanget og ubrukelig. (ser ut som filleting når jeg leser det nå, men det er rart hvordan situasjonen svartmales når man er nede)

Nå har jeg blitt omplassert, og så langt går det fint. Depresjonen har i stor grad sluppet taket, selv om det skal svært lite til for å vippe meg av pinnen.

Når det er sagt, så jobber jeg kun en dag i uken, er fortsatt under opplæring, og nesten alle andre er på ferie. Er veldig spent på hvordan det blir når hverdagen inntreffer, jeg må begynne å vise resultater, og ikke minst omgås alle de nye kollegene..

TS 

Anonymkode: b8b64...b4b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min depresjon kommer trolig av jobbsituasjonen. Har hatt samme stilling i flere år, men fant plutselig at jeg hadde et stort ansvar som jeg ikke ønsket å ha. Mestret ikke lenger oppgavene mine, og ønsket annen jobb i svært lang tid. Arbeidsmarkedet gjorde det tilnærmet umulig å bytte jobb. Tror det var dette som gjorde at jeg følte meg fanget og ubrukelig. (ser ut som filleting når jeg leser det nå, men det er rart hvordan situasjonen svartmales når man er nede)

Nå har jeg blitt omplassert, og så langt går det fint. Depresjonen har i stor grad sluppet taket, selv om det skal svært lite til for å vippe meg av pinnen.

Når det er sagt, så jobber jeg kun en dag i uken, er fortsatt under opplæring, og nesten alle andre er på ferie. Er veldig spent på hvordan det blir når hverdagen inntreffer, jeg må begynne å vise resultater, og ikke minst omgås alle de nye kollegene..

TS 

Anonymkode: b8b64...b4b

Hvis du mann, barn og har jobbet i alle år kan du ikke ha så mye aspergers tror jeg.

Anonymkode: f20c4...b27

[FGT]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du mann, barn og har jobbet i alle år kan du ikke ha så mye aspergers tror jeg.

Anonymkode: f20c4...b27

Hvorfor ikke det ?

[FGT]

Den ‎10‎.‎07‎.‎2016 at 11.43, AnonymBruker skrev:

Nei, det er jo akkurat det. Den kan vel ikke brukes til noe som helst, i og med at det ikke er behandling å få? 

Anonymkode: b8b64...b4b

Jeg kunne bruke diagnosen, noe jeg har gjort nå snart i 7 år.