Asperger i voksen alder

[AnonymBruker]

10 minutter siden, FGT skrev:

Hvorfor ikke det ?

Fordi majoriteten as aspergere lever alene og jobber ikke. 

Anonymkode: f20c4...b27

[AnonymBruker]

7 minutter siden, FGT skrev:

Jeg kunne bruke diagnosen, noe jeg har gjort nå snart i 7 år.

Til hva da?

Anonymkode: f20c4...b27

[FGT]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi majoriteten as aspergere lever alene og jobber ikke. 

Anonymkode: f20c4...b27

Ja det kan være forståelig i teorien, men i praksis er det ikke slik. Jeg har jobbet i ca. 25 år, ca 10 år ac dem med kone og barn. Gikk så over på attføring pga. depresjonen . Ble for mye og taa meg av både jobb og famille. Dessuten var det en rutinemessig og kjedelig jobb, og den tappet meg for mye energi, ble lite igjen til meg selv og familien.  

Endret 11. juli 2016 av FGT

[AnonymBruker]

5 minutter siden, FGT skrev:

Ja det kan være forståelig i teorien, men i praksis er det ikke slik.

Jeg forholder meg til det som står på autismesiden.no

Hvis en fungerer så bra som mange gjør, er en nok feildiagnostisert og har ikke aspergers.

Anonymkode: f20c4...b27

[FGT]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forholder meg til det som står på autismesiden.no

Hvis en fungerer så bra som mange gjør, er en nok feildiagnostisert og har ikke aspergers.

Anonymkode: f20c4...b27

Ja det har vært mye feildiagnostisering opp igjennom tiden, men en kan ikke måle en diagnose opp mot hva en kan prestere.  

[AnonymBruker]

1 time siden, FGT skrev:

Ja det har vært mye feildiagnostisering opp igjennom tiden, men en kan ikke måle en diagnose opp mot hva en kan prestere.  

Men hvis diagnosen ikke setter begreningser for en kan en lure på om en egentlig har diagnosen. Over 90% av de med AS står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, over 80% bor alene, ofte i trekkfulle trygdeleiligheter. 

Anonymkode: f20c4...b27

[FGT]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis diagnosen ikke setter begreningser for en kan en lure på om en egentlig har diagnosen. Over 90% av de med AS står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, over 80% bor alene, ofte i trekkfulle trygdeleiligheter. 

Anonymkode: f20c4...b27

Nei det er ikke enkelt, men systemet er heller ikke  så asperger  vennilg når det gjelder ordinært arbeid. Arbeidsmarkedet er på mange måter mer krev somt nå en før også  Jeg gikk over på attføring i 1990 i 6 år. Tenkt ikke trygd da. Ble innkalt et par ganger, men de kunne ikke finne noe til meg som passet, arbeidsmarkedet begynt å bli for krev somt, eller for å si det på en annen måte, jeg hadde ingen formell utdannelse som jeg kunne bruke.   Psykiateren ba meg bare om å søke trygd. Men  jeg alltid  vært innstilt på å jobbe. Tror også det har mye med personligheten å gjøre. Noen kan tro at de ikke kan jobbe, eller er i stand til det.  Dette gir jo dem ikke motivasjonen som de trenger. . En annen ting er jo at en skal til en viss grad trives på en jobb, ellers så tapper en seg for  krefter.  For det tredje så er det mange som har tatt god utdannelse, som kreves en del. Noen får ikke brukt utdannelsen  pga. de kommer i en annen situasjon ( mye på det å takle det sosiale )  i når de skal ut i arbeidslivet, mens andre kan finne seg bedre til rette.  

[AnonymBruker]

6 minutter siden, FGT skrev:

Nei det er ikke enkelt, men systemet er heller ikke  så asperger  vennilg når det gjelder ordinært arbeid. Arbeidsmarkedet er på mange måter mer krev somt nå en før også  Jeg gikk over på attføring i 1990 i 6 år. Tenkt ikke trygd da. Ble innkalt et par ganger, men de kunne ikke finne noe til meg som passet, arbeidsmarkedet begynt å bli for krev somt, eller for å si det på en annen måte, jeg hadde ingen formell utdannelse som jeg kunne bruke.   Psykiateren ba meg bare om å søke trygd. Men  jeg alltid  vært innstilt på å jobbe. Tror også det har mye med personligheten å gjøre. Noen kan tro at de ikke kan jobbe, eller er i stand til det.  Dette gir jo dem ikke motivasjonen som de trenger. . En annen ting er jo at en skal til en viss grad trives på en jobb, ellers så tapper en seg for  krefter.  For det tredje så er det mange som har tatt god utdannelse, som kreves en del. Noen får ikke brukt utdannelsen  pga. de kommer i en annen situasjon ( mye på det å takle det sosiale )  i når de skal ut i arbeidslivet, mens andre kan finne seg bedre til rette.  

Er nok billigere for samfunnet å stue folk bort på trygd. 

Anonymkode: f20c4...b27

[FGT]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til hva da?

Anonymkode: f20c4...b27

Jeg tok tak med en gang , å begynte å undersøke og reflektere over hva det vil si å ha AS. Ut fra dette har jeg skrevet noen bøker, fått med div. fagfolk til dette, holdt foredrag , og andre skriverier til div magasiner  om AS og de som er bære av den diagnosen. Både unge on voksne, men voksne. For tiden er jeg med på å utvikle et e- kurs  fra en faginstans som er først og fremst beregnet for personal folk som jobber med mennesker med Autismespekterforstyrrelse .Fikk fore spørsmål derfra. Så jeg føler at jeg har kunnet bruke diagnosen, både min erfaring, min privat forskning, og mine kontakter med andre , både de som har diagnosen og andre pårørende og fagfolk.

[FGT]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er nok billigere for samfunnet å stue folk bort på trygd. 

Anonymkode: f20c4...b27

Sikkert det, når de også er så usikker på hva de kan

[FGT]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis diagnosen ikke setter begreningser for en kan en lure på om en egentlig har diagnosen. Over 90% av de med AS står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, over 80% bor alene, ofte i trekkfulle trygdeleiligheter. 

 

En annen viktig ting som en ikke må glemme, er at mange av de med AS som ikke jobber og bor i trygdeleiligheter, også har andre vansker og psykiske ting å slite med i tillegg . Ofte utgjør disse tilleggs diagnoser og vanskene større begrensinger en AS i seg selv . Dette var noe jeg forstå ganske tidlig.

[AnonymBruker]

Den 7/12/2016 at 12.38, FGT skrev:

Jeg tok tak med en gang , å begynte å undersøke og reflektere over hva det vil si å ha AS. Ut fra dette har jeg skrevet noen bøker, fått med div. fagfolk til dette, holdt foredrag , og andre skriverier til div magasiner  om AS og de som er bære av den diagnosen. Både unge on voksne, men voksne. For tiden er jeg med på å utvikle et e- kurs  fra en faginstans som er først og fremst beregnet for personal folk som jobber med mennesker med Autismespekterforstyrrelse .Fikk fore spørsmål derfra. Så jeg føler at jeg har kunnet bruke diagnosen, både min erfaring, min privat forskning, og mine kontakter med andre , både de som har diagnosen og andre pårørende og fagfolk.

Det er da jeg lurer på om man kan få utgitt bøker hvis man har en diagnose, og  nok folk med sympati for vanskene.

Du svarer jo ikke alltid, selv ved forsøk på oppklaring, til poenget

Jeg syns terskelen for å få utgi bøker bør være høyere enn den er! Beklager!

Anonymkode: a59eb...c3c

[SaltLakris]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da jeg lurer på om man kan få utgitt bøker hvis man har en diagnose, og  nok folk med sympati for vanskene.

Du svarer jo ikke alltid, selv ved forsøk på oppklaring, til poenget

Jeg syns terskelen for å få utgi bøker bør være høyere enn den er! Beklager!

Anonymkode: a59eb...c3c

Unnskyld meg, men hva vet du om kvaliteten på bøkene FGT har skrevet? Siden du syns "terskelen for å utgi bøker bør være høyere enn den er".

[FGT]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da jeg lurer på om man kan få utgitt bøker hvis man har en diagnose, og  nok folk med sympati for vanskene.

Du svarer jo ikke alltid, selv ved forsøk på oppklaring, til poenget

Jeg syns terskelen for å få utgi bøker bør være høyere enn den er! Beklager!

Anonymkode: a59eb...c3c

Selvfølgelig kan en utgi bøker , selv om en har en diagnose. Hvis du er en slik person som har en trang til å meddele til andre, så skulle ikke det være noe hindring, Hvorfor skulle det det ? Men en annen ting er det at forlagene får så uendelig mange  manuser å velge melleom at  det kan være  vanskelig å bli prioitert.  

Hva er du mener jeg ikke svarer på.?  Jeg prøver å svare på  det meste, beklager , men du må vise meg  hva det er.

Det er som sagt ikke enkelt å få utgitt bøker, spesielt de store forlagene. Men hvis du finner det rette forlaget som er interessert nok i det du har, så kan det lykkes. Ellers kan du  utgi den selv, det går også  greit.