Bonussønn sårer min mor - hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har en bonussønn på 8 år. Vi har et godt forhold, han sier alltid han er glad i meg når vi treffes, og jeg er glad i ham. Han sier dog stort sett det han mener om andre mennesker, uten noe som helst filter. Jeg får f.eks høre hver gang vi møtes at jeg har stor mage og stor nese - begge deler noe jeg har komplekser for. Han finner som regel menneskers ømme punkt når det gjelder utseende og sier dette høyt. Jeg tror bestemt han ikke mener å såre, men det er jo ofte sånn at man blir lei seg likevel, til tross for at han er et barn.

Nå skal vi på ferie til mine foreldre og han gjentar og gjentar at han mener hun ser ut som en heks. Det gjør hun på ingen måte; hun er en velstelt 68-åring, pen i tøyet, fint sminket etc. Helt vanlig utseende. Men han terper og terper på dette at hun ser ut som en heks, at hun ser skummel ut fordi hun har krøller (!) og har rynker. Han synes også nesen er stygg (den er helt vanlig). Dette sa han også til henne sist, og hun ble lei seg - hun har som meg, dårlig selvfølelse. Min mor er veldig snill med ham, og siden jeg ikke har noen barn selv er hun omtrent like opptatt av ham som om han skulle være hennes barnebarn. Hun har heller ikke andre barnebarn. 

Hans far - min kjæreste - mener vi alle bare må tåle det han sier, siden han ikke mener noe med det. Men min mor er inne i en strevsom periode akkurat nå, med mye sykdom, og jeg vet hun er ekstra sårbar. Hun liker ikke sitt eget utseende i det hele tatt og har lav selvtillit.Er det noen som har noen tips til hva jeg kan si til gutten? Jeg har sagt at jeg blir lei meg når han f.eks sier jeg har stor mage, men det preller av. 

Anonymkode: 89aea...4dd

[Trine]

Jeg hadde først prøvd å forklare at slike ting som han sier sårer andre, men det funker jo tydeligvis ikke. Så da hadde jeg bare sagt klart ifra at sånne ting sier man ikke. Om ikke det heller hadde fungert så hadde jeg latt det få en eller annen konskvens å si stygge ting til andre ev. så hadde jeg latt han få smake sin egen medisin, men det er neppe særlig pedagogisk korrekt.

Jeg syns ikke man skal tåle det ihvertfall, han må jo lære at man ikke sier alt man tenker høyt. På et eller annet tidspunkt vil han jo komme til å si noe til feil person og det kan gå ganske galt.

[frosken]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg har en bonussønn på 8 år. Vi har et godt forhold, han sier alltid han er glad i meg når vi treffes, og jeg er glad i ham. Han sier dog stort sett det han mener om andre mennesker, uten noe som helst filter. Jeg får f.eks høre hver gang vi møtes at jeg har stor mage og stor nese - begge deler noe jeg har komplekser for. Han finner som regel menneskers ømme punkt når det gjelder utseende og sier dette høyt. Jeg tror bestemt han ikke mener å såre, men det er jo ofte sånn at man blir lei seg likevel, til tross for at han er et barn.

Nå skal vi på ferie til mine foreldre og han gjentar og gjentar at han mener hun ser ut som en heks. Det gjør hun på ingen måte; hun er en velstelt 68-åring, pen i tøyet, fint sminket etc. Helt vanlig utseende. Men han terper og terper på dette at hun ser ut som en heks, at hun ser skummel ut fordi hun har krøller (!) og har rynker. Han synes også nesen er stygg (den er helt vanlig). Dette sa han også til henne sist, og hun ble lei seg - hun har som meg, dårlig selvfølelse. Min mor er veldig snill med ham, og siden jeg ikke har noen barn selv er hun omtrent like opptatt av ham som om han skulle være hennes barnebarn. Hun har heller ikke andre barnebarn. 

Hans far - min kjæreste - mener vi alle bare må tåle det han sier, siden han ikke mener noe med det. Men min mor er inne i en strevsom periode akkurat nå, med mye sykdom, og jeg vet hun er ekstra sårbar. Hun liker ikke sitt eget utseende i det hele tatt og har lav selvtillit.Er det noen som har noen tips til hva jeg kan si til gutten? Jeg har sagt at jeg blir lei meg når han f.eks sier jeg har stor mage, men det preller av. 

Anonymkode: 89aea...4dd

Jeg ser ingen grunn til at en 8-åring skal få lov til å snakke nedsettende om andre mennesker. Hvis han ikke skjønner at slike bemerkninger kan virke sårende på andre, så må dere lære ham det (det vil jo fort bli trøbbel også i forhold til jevnaldrende dersom han ikke utvikler en evne til å skjønne hva slags bemerkninger som kan virke sårende på andre).

Jeg synes du og faren hans skal bli enige om å tydelig irettesette ham hver gang han gjentar slike bemerkninger en periode. Om han ikke skjønner at noe virker sårende første gangen han sier det, så bør det ikke være vanskelig for ham å forholde seg til en beskjed om at han ikke får gjenta kommentaren av hensyn til andre. Før dere drar på ferie med foreldrene dine, så synes jeg dere skal nedlegge forbud om å si at din mor ligner på en heks.

 

[AnonymBruker]

Et barn må lære at man ikke kommenterer utseendet på folk, at man ikke sier stygge ting til/om folk. Det hjelper ikke om han ikke mener noe med det, det er vanlig folkeskikk å ikke holde på sånn. Hvordan ville han reagert om noen gjorde det samme med han? Folkeskikk er noe man skal lære hjemme.

Anonymkode: 77e2f...1f0

[Inner self]

Slik oppførsel må ikke tolereres. Ærlig talt, vil kjæresten din være far til skolens bølle???

[Lillemus]

Pappan har tydeligvis skylapper for sin sønns drittoppførsel og det å bagatellisere dette er å gjøre ungen en gedigen bjørnetjeneste. En unge på 8 år er da mer enn stor nok til å skjønne at man ikke sier sånt til andre! Spør gutten hva han hadde tenkt om noen sa til ham at han har stor mage / stygge ører / ser ut som en frosk eller noe - kanskje han rett og slett ikke har tenkt så langt? Hadde han vært min unge hadde han blitt sendt ut av rommet - om enn med makt - om han ikke sluttet med slike kommentarer etter å ha fått beskjed om at det er helt uakseptabelt. 

[Dorthe]

Sikker på at han ikke har noen diagnose?  Noen barn med diagnose kan mangle impulskontroll.  Det kan heldigvis avlæres med mye mas.

Endret 13. juli 2016 av Dorthe