Ekspertsvar Hjelp!

[stjernestøv]

2 minutter siden, Liten40 skrev:

Ja, noen er sånn som faren din :0) Men vi er ikke alle slik, vi andre må finne andre måter å holde hjulene i gang.

 God sommer videre!

Ja han er "altmuligmann". Sikkert fortvilet over sine barn. 

Takk og god sommer videre til deg og :-) 

[Fionys]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Ok. Kan prøve med små forandringer. Men føler det ligger noe mørkt rundt meg som trekker meg ned, da er det ikke mye jeg klarer. Men håper latuda gjør at det mørke forsvinner. 

Bare husk at det må være små forandringer som ikke er uoverkommelig. For eksempel kan det være at du skal spise en frukt om dagen. Denne forandringen må du holde på til den er godt innarbeidet før du starter med neste lille forandring.

For store forandringer går gjerne rett i dass etter en uke eller to.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Fionys skrev:

Bare husk at det må være små forandringer som ikke er uoverkommelig. For eksempel kan det være at du skal spise en frukt om dagen. Denne forandringen må du holde på til den er godt innarbeidet før du starter med neste lille forandring.

For store forandringer går gjerne rett i dass etter en uke eller to.

Ok skal huske på det. I dag skal jeg spise jordbær iallefall :-) 

[Fionys]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok skal huske på det. I dag skal jeg spise jordbær iallefall :-) 

Selv om det bare er små forandringer så må du huske å være stolt av deg selv.

Kan også anbefale deg når du legger deg å tenke på en positiv ting som har skjedd i løpet av dagen. Jeg gjør det hver kveld og det har vært til hjelp, noen ganger har den positive tingen jeg har gjort vært for eksempel at jeg har vasket en maskin med klær eller at jeg ikke har sovet bort dagen, andre ganger kan det vært at jeg har vært på besøk, klippet håret. Dette har hjulpet meg med å se verdien av ting jeg ikke så tidligere.

[stjernestøv]

7 minutter siden, Fionys skrev:

Selv om det bare er små forandringer så må du huske å være stolt av deg selv.

Kan også anbefale deg når du legger deg å tenke på en positiv ting som har skjedd i løpet av dagen. Jeg gjør det hver kveld og det har vært til hjelp, noen ganger har den positive tingen jeg har gjort vært for eksempel at jeg har vasket en maskin med klær eller at jeg ikke har sovet bort dagen, andre ganger kan det vært at jeg har vært på besøk, klippet håret. Dette har hjulpet meg med å se verdien av ting jeg ikke så tidligere.

Ok, takk for tipset. Skal se en positiv ting hver kveld jeg legger meg :-) 

Gleder meg til å klippe meg i august jeg, ser ut som en hulder. 

[Gjest Liten40]

Den 13. juli 2016 at 20.18, stjernestøv skrev:

NHD tror du jeg kan bli bedre enn nå? Eller må jeg leve med visse begrensninger? 

Ville også svare på dette, hvis det er greit. Når jeg analyserer livet mitt så ser jeg at jeg lever med begrensinger. Jeg har begrenset sosial omgang. Jeg er delvis uføretrygdet. Jeg måler hele tiden aktivitet mot hvile. Men jeg tenker lite over dette i hverdagen nå og opplever ikke selv at jeg lever med begrensinger. Jeg er fornøyd med å treffe en venninne en gang i mnd. Så får jeg mitt sosiale behov dekket. Jeg er fornøyd med å jobbe litt, det føles som om jeg jobber fullt siden det tar så mye krefter(men det er jo langt fra full stillingen for å si det sånn). Å trekke seg tilbake etter aktivitet/sosial omgang ser jeg bare på som en praktisk konsekvens. Heller det enn å slite seg ut og bli syk i månedsvis/år. Og jeg må ut på tur hver dag for å holde humøret mitt nogenlunde jevnt. Har hund som hjelper meg med det. Jeg må også tidlig ut, for hvis jeg venter mister jeg energien og det blir vanskeligere og vanskeligere å få gjort det. Det tar tid å finne ut teknikker og bli kjent med hva man kan klare (evt få hjelp av andre til). For deg er kanskje medisiner en del av løsningen. For meg ble det et større problem, og jeg er heller forsiktig med meg selv.

Men mitt poeng er at å leve med begrensinger trenger ikke være en stor sorg, det trenger ikke være det samme som å lide/være syk. Man kan faktisk føle seg helt frisk og velfungerende hvis man tar hensyn til sine begrensninger. 

[stjernestøv]

29 minutter siden, Liten40 skrev:

Ville også svare på dette, hvis det er greit. Når jeg analyserer livet mitt så ser jeg at jeg lever med begrensinger. Jeg har begrenset sosial omgang. Jeg er delvis uføretrygdet. Jeg måler hele tiden aktivitet mot hvile. Men jeg tenker lite over dette i hverdagen nå og opplever ikke selv at jeg lever med begrensinger. Jeg er fornøyd med å treffe en venninne en gang i mnd. Så får jeg mitt sosiale behov dekket. Jeg er fornøyd med å jobbe litt, det føles som om jeg jobber fullt siden det tar så mye krefter(men det er jo langt fra full stillingen for å si det sånn). Å trekke seg tilbake etter aktivitet/sosial omgang ser jeg bare på som en praktisk konsekvens. Heller det enn å slite seg ut og bli syk i månedsvis/år. Og jeg må ut på tur hver dag for å holde humøret mitt nogenlunde jevnt. Har hund som hjelper meg med det. Jeg må også tidlig ut, for hvis jeg venter mister jeg energien og det blir vanskeligere og vanskeligere å få gjort det. Det tar tid å finne ut teknikker og bli kjent med hva man kan klare (evt få hjelp av andre til). For deg er kanskje medisiner en del av løsningen. For meg ble det et større problem, og jeg er heller forsiktig med meg selv.

Men mitt poeng er at å leve med begrensinger trenger ikke være en stor sorg, det trenger ikke være det samme som å lide/være syk. Man kan faktisk føle seg helt frisk og velfungerende hvis man tar hensyn til sine begrensninger. 

Takk. Ja det gjelder vel å finne måter å leve med begrensningene på.