Benteelise Skrevet 15. juli 2016 Skrevet 15. juli 2016 Jeg bor på gård og har tre katter. To (ei hokatt og en hankatt) som er tretten og femten. Veldig hjemmekjær men er ute også. I påske kom det en liten tass (sjekket ut i avis, facebooksider, dyrebeskyttelsen etter eier) som nå er registrert på meg, kastrert, chippet, vaksinert. Han går greit med de andre så lenge han ikke prøver å leke for mye med de da, han blir en aktiv jypling, men har respekt for de andre. Han har nok vært villkatt, er to år ut i fra veterinærens vurdering. Han var skvetten til å begynne med, mjaua og prata vodsomt når vi anerkjente den, og han ble gradvis tryggere. Han er for det meste ute men kommer og smyger seg inn mot beina når han synes det er på tide med mat. Etter mat er han ute igjen. Jeg har ofte løftet han for å kose med han og han har endelig skjønt at å ligge på fanget eller på sofaen er deilig. Han ligger likevel ikke lenge. Det jeg nå har oppdaget med han er at han ikke vil ha øyekontakt. Han har ingen god tilknytning til mennesket i utgangspunktet. Han unnviker å se på meg når jeg prøver. Hva kan jeg gjøre for å opprette en mer personlig forbindelse? Noen tips der ute? Jeg løfter han opp og koser han mot ansiktet innimellom, og da er det som han sier at hold opp di merr. 0 Siter
morsan Skrevet 15. juli 2016 Skrevet 15. juli 2016 istedenfor vanlig øyenkontakt bør du prøve med lange langsomme blunk med øynene. Mer åpne øyne kan signalisere aggresjon. Gjør som kattene og bli smal i blikket og blunk. Og er det så viktig med fangkos da? Vi har en veldig trygg og kosete omplasseringskatt som ikke ligger på fang, men som gjerne ligger inntil oss for å få kos. 0 Siter
Benteelise Skrevet 15. juli 2016 Forfatter Skrevet 15. juli 2016 takk for tips. Ja, den må ikke kose på fanget, men den viser tydelig at den liker det. Blir vel litt annerledes når kulda kommer. Lange blikk som smalner og blunker tar jeg med meg. Hankatten min er god på det i grunn 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2016 Skrevet 15. juli 2016 Ikke alle katter liker øyekontakt. Vi har to katter, og den ene - som vi har hatt helt fra den er kattunge - liker ikke øyekontakt eller at vi har ansiktet nær hodet dens. Trist, men katter er forskjellige, og slik er den bare, og vi aksepterer den som den er. Vi koser heller med den på de måtene hun liker. Jeg leste i en kattebok at fordi katter egentlig er villdyr, så vil (nesten alle) katter få et metningspunkt på kos etter en viss tid, fordi den bare tåler en viss mengde nærhet. Kanskje disse kattene vi beskriver har et annet metningspunkt på nærhet. Anonymkode: 4eaeb...672 1 Siter
Gjest Xtra Skrevet 15. juli 2016 Skrevet 15. juli 2016 (endret) Jo mer katter har igjen av naturlige instinkter, jo mindre naturlig er "vanlig" øyekontakt (for oss mennesker) for dem. Jeg hadde en kjærlig katt som kunne bli aggresiv om jeg så den rett inn i øynene, derfor unngikk jeg det. Særlig dårlig likte den at jeg holdt blikket. Du kan lese mer om det bl.a. her: https://lifewithchcats.com/2013/03/12/understanding-your-cats-body-language-the-eyes/ Sikkert lurt å myse når man ser på dem, slik morsan foreslår. Endret 15. juli 2016 av Xtra 0 Siter
Benteelise Skrevet 15. juli 2016 Forfatter Skrevet 15. juli 2016 Jeg skal myse og respektere dens adferd. Han er så herlig og prater jo masse da 0 Siter
Gjest Xtra Skrevet 15. juli 2016 Skrevet 15. juli 2016 8 minutter siden, Benteelise skrev: Jeg skal myse og respektere dens adferd. Han er så herlig og prater jo masse da Du er heldig, jeg har aldri hatt en katt som prater 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.