Innlagde for onani og kjærleikssorg

[Wretch]

Det er julafta 1888 i Bergen. 29 år gamle «Anna» har dei siste åtte dagane hatt maniske anfall der ho har øydelagt møblar og klede, skreke og kjefta. Ho har knapt sove i det heile tatt.

Systra passar på henne. Dei har budd saman det siste halvåret, men no er det nok. Når julefreden er i ferd med å senke seg, orkar ho ikkje raseriet lenger og ber om hjelp.

Herifrå er det Fattigkassa som tar over. Jula ringer inn, og «Anna» blir sendt til sinnssjukehuset. Ho er framleis manisk når ho kjem til Møllendal asyl. Sengetøyet og kleda sine riv ho i stykke, før ho spring naken mellom veggane. Ansiktet er raudt og augo er blanke, ho nektar å sove.

Dei tilsette klarer ikkje å roe henne ned. Medan folk flest legg seg mette og gode etter julemiddagen, endar ho natta tvangsisolert på ei celle i asylet.

Der blir ho i 3 døgn og 14 timar.

Legen er sikker på at det må vere kjærleikssorg som har ført til denne plutselege ulukka.

Møllendal asyl blir siste stopp for henne. Ho reiser aldri heim, og får ikkje oppleve noko anna enn livet som pasient etter julafta 1888.

47 år seinare, i 1935, dør ho i ei seng på asylet.

 

 

 

https://www.nrk.no/hordaland/xl/innlagde-for-onani-og-kjaerleikssorg-1.13023088

[AnonymBruker]

Ja ting har blitt bedre en blir ikke lenger innesperret i årevis eller for resten av livet.Men alt for mange blir fortsatt ikke friske så psykiatrien har fortsatt langt igjen før den tar igjen resten av helsevesenet 

Anonymkode: 512e6...b0b

[Wretch]

Tror de medisinene man bruker i dag etterhvert blir sett på som vi i dag ser på lobotomi. Men det er det man har i dag.

[Inner self]

1 time siden, Wretch skrev:

Tror de medisinene man bruker i dag etterhvert blir sett på som vi i dag ser på lobotomi. Men det er det man har i dag.

Jeg ser iallefall ikke med blide øyne på forrige generasjons AP, som haldol og den driten der...

[Kayia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja ting har blitt bedre en blir ikke lenger innesperret i årevis eller for resten av livet.Men alt for mange blir fortsatt ikke friske så psykiatrien har fortsatt langt igjen før den tar igjen resten av helsevesenet 

Anonymkode: 512e6...b0b

Hva tenker du asylet skulle gjort i 1888, og hva burde psykiatrien gjort i dag?

[frosken]

10 timer siden, Wretch skrev:

Det er julafta 1888 i Bergen. 29 år gamle «Anna» har dei siste åtte dagane hatt maniske anfall der ho har øydelagt møblar og klede, skreke og kjefta. Ho har knapt sove i det heile tatt.

Systra passar på henne. Dei har budd saman det siste halvåret, men no er det nok. Når julefreden er i ferd med å senke seg, orkar ho ikkje raseriet lenger og ber om hjelp.

Herifrå er det Fattigkassa som tar over. Jula ringer inn, og «Anna» blir sendt til sinnssjukehuset. Ho er framleis manisk når ho kjem til Møllendal asyl. Sengetøyet og kleda sine riv ho i stykke, før ho spring naken mellom veggane. Ansiktet er raudt og augo er blanke, ho nektar å sove.

Dei tilsette klarer ikkje å roe henne ned. Medan folk flest legg seg mette og gode etter julemiddagen, endar ho natta tvangsisolert på ei celle i asylet.

Der blir ho i 3 døgn og 14 timar.

Legen er sikker på at det må vere kjærleikssorg som har ført til denne plutselege ulukka.

Møllendal asyl blir siste stopp for henne. Ho reiser aldri heim, og får ikkje oppleve noko anna enn livet som pasient etter julafta 1888.

47 år seinare, i 1935, dør ho i ei seng på asylet.

 

 

 

https://www.nrk.no/hordaland/xl/innlagde-for-onani-og-kjaerleikssorg-1.13023088

Interessant artikkel, synes jeg.

[Janus30]

8 timer siden, Inner self skrev:

Jeg ser iallefall ikke med blide øyne på forrige generasjons AP, som haldol og den driten der...

Samt insulinsjokk, vannbad og ECT for alt.

Hvis du bor i nærheten av Trondheim vil jeg på det aller varmeste anbefale en tur til psykiatrimuseet på Rotvoll. En meget fascinerende utstilling i de faktiske lokalene slik det så ut for nesten 100 år siden. 

Det skal dessverre legges ned. Jeg vet ikke om det er gjort enda. 

[Inner self]

På grunn av min erfaring med Haldol så synes jeg Den dag i dag, synes jeg fryktelig synd på parkinsonspasienter. Jeg vet hvordan det føles, selv om det hos meg var reversibelt, iom att det var medisinbivirkninger (parkinsonisme).

[Wretch]

3 hours ago, Inner self said:

På grunn av min erfaring med Haldol så synes jeg Den dag i dag, synes jeg fryktelig synd på parkinsonspasienter. Jeg vet hvordan det føles, selv om det hos meg var reversibelt, iom att det var medisinbivirkninger (parkinsonisme).

Jeg brukte Trilafon noen måneder. Tror ikke jeg hadde noen bivirkninger, faktisk følte meg meg opplagt så jeg skrev meg ut og sluttet på medisinene. Da fikk jeg mange uker med masse fysisk energi og motivasjon. Men etterhvert fikk jeg masse angst, følte meg konstant full, svimmel i hodet, ble veldig ukonsentrert, og jeg latet som jeg snakket med folk, dvs. snakket høyt med folk jeg fantaserte om. Så ble det medisiner igjen, og tilbake til sløvheten.