Kjennes som nærmest fysiske sperrer...

[umakenverdt]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det når du drikker alkohol, slapper du mer av da? Får du det til da? Tror jeg skjønner hva du mener. Det er som Trine sier.

Anonymkode: 9abd8...e06

Ikke hvis jeg kun drikker litt, da blir det noenlunde de samme vanskelighetene. Hvis jeg drikker en god del, så blir det ikke like umulig å gjennomføre den typen ting. Jeg dummer meg nok ut da også, men da er ofte ikke den følelsen av at det er helt umulig der, om det gir noen mening. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke skal greie helt enkle ting som å løfte hendene over hodet eller hoppe. Det er jo enkle ting, men kjennes i noen situasjoner helt umulige.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ikke hvis jeg kun drikker litt, da blir det noenlunde de samme vanskelighetene. Hvis jeg drikker en god del, så blir det ikke like umulig å gjennomføre den typen ting. Jeg dummer meg nok ut da også, men da er ofte ikke den følelsen av at det er helt umulig der, om det gir noen mening. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke skal greie helt enkle ting som å løfte hendene over hodet eller hoppe. Det er jo enkle ting, men kjennes i noen situasjoner helt umulige.

Mener jeg har (hatt) det likedan. Jeg driver nå og trener, og fysioterapeuten sa at vi er mange som spenner oss fordi vi ikke klarer å slippe oss fri med tanke på bevegelse slik du nevner. Bare det å bruke armene. Vi er redde for å dumme oss ut. 

Ga det deg noen mening? 

Anonymkode: 9abd8...e06

[umakenverdt]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener jeg har (hatt) det likedan. Jeg driver nå og trener, og fysioterapeuten sa at vi er mange som spenner oss fordi vi ikke klarer å slippe oss fri med tanke på bevegelse slik du nevner. Bare det å bruke armene. Vi er redde for å dumme oss ut. 

Ga det deg noen mening? 

Anonymkode: 9abd8...e06

Trener på dette eller generelt trener? Det må vel være fordi vi er redde for å dumme oss ut, jeg kan ikke forstå hvilke andre grunner det kan være til at det kjennes så umulig å gjennomføre. Det er vel kanskje vanskeligere hvis man er veldig spent i kroppen, at det gjør det verre. 

[AnonymBruker]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Nei, det er ikke det. Det er i sosiale lag og situasjoner. Jeg vet ikke om det fremstår som det er veldig spesielle bevegelser eller det å si veldig spesielle ting. Det er ofte ganske hverdagslige situasjoner i lag med andre mennesker. 

Hva slags rare sosiale lag og situasojner er dette da?

Anonymkode: 639ad...9ee

[AnonymBruker]

3 minutter siden, umakenverdt skrev:

Trener på dette eller generelt trener? Det må vel være fordi vi er redde for å dumme oss ut, jeg kan ikke forstå hvilke andre grunner det kan være til at det kjennes så umulig å gjennomføre. Det er vel kanskje vanskeligere hvis man er veldig spent i kroppen, at det gjør det verre. 

Det kan være fordi man syntes den type aktiviteter bare er teit og unaturlig.

Anonymkode: 639ad...9ee

[AnonymBruker]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Trener på dette eller generelt trener? Det må vel være fordi vi er redde for å dumme oss ut, jeg kan ikke forstå hvilke andre grunner det kan være til at det kjennes så umulig å gjennomføre. Det er vel kanskje vanskeligere hvis man er veldig spent i kroppen, at det gjør det verre. 

Individuell fysisk styrketrening og deretter fysisk trening  i gruppe. Men fysioterapeuten er også god på det psykologiske, det var hun som gjorde iallefall meg oppmerksom på det, og det var da vi trente i gruppe. Vi er mange som sliter med å slippe oss løs slik du beskriver, og det fører til at vi spenner oss også fysisk (og ikke bare psykisk)

Anonymkode: 9abd8...e06

[umakenverdt]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags rare sosiale lag og situasojner er dette da?

Anonymkode: 639ad...9ee

Jeg tror ikke det er rare situasjoner, det er bare jeg som ikke får til å gjøre de enkle bevegelser i en del sammenhenger. Eksempler er bursdagsfeiringer, arrangementer og lignende. Det kjennes bare fysisk umulig å løfte hendene over hodet for eksempel i noen situasjoner.

[umakenverdt]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Individuell fysisk styrketrening og deretter fysisk trening  i gruppe. Men fysioterapeuten er også god på det psykologiske, det var hun som gjorde iallefall meg oppmerksom på det, og det var da vi trente i gruppe. Vi er mange som sliter med å slippe oss løs slik du beskriver, og det fører til at vi spenner oss også fysisk (og ikke bare psykisk)

Anonymkode: 9abd8...e06

Jeg synes det er veldig imponerende at dere klarer å trene i grupper  Det er en situasjon jeg nok hadde hatt store problemer med selv også. Kan være det er vanskelig å gjøre ting fordi jeg spenner meg sånn fysisk altså? Kanskje jeg kan prøve å øve på å ikke spenne meg så mye i alle situasjoner.. Takk

[AnonymBruker]

6 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er veldig imponerende at dere klarer å trene i grupper  Det er en situasjon jeg nok hadde hatt store problemer med selv også. Kan være det er vanskelig å gjøre ting fordi jeg spenner meg sånn fysisk altså? Kanskje jeg kan prøve å øve på å ikke spenne meg så mye i alle situasjoner.. Takk

Har klart det med terapi  håper du også kommer dit etter hvert  

Anonymkode: 9abd8...e06

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har klart det med terapi  håper du også kommer dit etter hvert  

Anonymkode: 9abd8...e06

Glemte å svare på en ting: det virker som du spenner deg mye rent psykisk fordi du er så "forsiktig" rent generelt inkl redd redd for å dumme deg ut - og det kan også føre til at du spenner deg rent fysisk.

Virker som du ikke tør å være "deg selv" om du skjønner, du skriver jo at det blir litt lettere om du drikker alkohol også. Jeg blir også sånn når jeg drikker alkohol, tør å bruke kroppen, om du skjønner. 

Kan også nevne et eks fra meg selv: jeg var med en venninne på fotballkamp en gang, på Lerkendal. Da RBK  scoret, reiste hun seg og hadde hendene i været sammen med mange andre. Jeg klarte det ikke, satt helt stille. Turte ikke slippe meg løs. 

Håper dette er til noe hjelp for deg. Kan være greit å reflektere over om det er noe du kjenner deg igjen i og bygge videre på det. 

Anonymkode: 9abd8...e06

[umakenverdt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å svare på en ting: det virker som du spenner deg mye rent psykisk fordi du er så "forsiktig" rent generelt inkl redd redd for å dumme deg ut - og det kan også føre til at du spenner deg rent fysisk.

Virker som du ikke tør å være "deg selv" om du skjønner, du skriver jo at det blir litt lettere om du drikker alkohol også. Jeg blir også sånn når jeg drikker alkohol, tør å bruke kroppen, om du skjønner. 

Kan også nevne et eks fra meg selv: jeg var med en venninne på fotballkamp en gang, på Lerkendal. Da RBK  scoret, reiste hun seg og hadde hendene i været sammen med mange andre. Jeg klarte det ikke, satt helt stille. Turte ikke slippe meg løs. 

Håper dette er til noe hjelp for deg. Kan være greit å reflektere over om det er noe du kjenner deg igjen i og bygge videre på det. 

Anonymkode: 9abd8...e06

Ja, det er noe jeg kan kjenne meg veldig igjen i. Og det som er så rart er at hvis alle andre reiser seg med hendene i været, så dummer jeg meg jo mer ut ved å sitte stille og klappe forsiktig. Men det kjennes nesten umulig å skulle som du sier "slippe meg løs". 

Jeg er nok generelt en person med litt høye skuldre og ganske nervøs av meg, men det er så rart at det nesten kjennes fysisk umulig å gjøre noe så "lett" som å reise seg opp med hendene i været.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, umakenverdt skrev:

Ja, det er noe jeg kan kjenne meg veldig igjen i. Og det som er så rart er at hvis alle andre reiser seg med hendene i været, så dummer jeg meg jo mer ut ved å sitte stille og klappe forsiktig. Men det kjennes nesten umulig å skulle som du sier "slippe meg løs". 

Jeg er nok generelt en person med litt høye skuldre og ganske nervøs av meg, men det er så rart at det nesten kjennes fysisk umulig å gjøre noe så "lett" som å reise seg opp med hendene i været.

Har (hatt) det akkurat likedan. Skjønner absolutt hva du mener. Jeg har gått i gruppeterapi, har du forsøkt dette? 

Anonymkode: 9abd8...e06

[umakenverdt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har (hatt) det akkurat likedan. Skjønner absolutt hva du mener. Jeg har gått i gruppeterapi, har du forsøkt dette? 

Anonymkode: 9abd8...e06

Nei, det har jeg ikke, men går til en behandler . Tror du dette er noe jeg kan jobbe med sammen med en psykolog? Det kan jo kanskje for enkelte høres ut som et mindre problem, men det er jo en del av det jeg gruer meg til i forkant av ting jeg skal på. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, umakenverdt skrev:

Nei, det har jeg ikke, men går til en behandler . Tror du dette er noe jeg kan jobbe med sammen med en psykolog? Det kan jo kanskje for enkelte høres ut som et mindre problem, men det er jo en del av det jeg gruer meg til i forkant av ting jeg skal på. 

Ja, det tror jeg absolutt at du kan  la det bli et viktig tema, for det mener jeg absolutt at det er selv om det for noen kan virke banalt - diskuter det i timen og så øver du på det du pg psykologen din blir enig om at du skal øve på. I neste time diskuterer dere hvordan det har gått siden forrige time for så å gå videre med neste øvelse(r) eller evt diskutere hva du ikke fikk til og finne andre løsninger som passer DEG for at du skal få det til. Bruk psykologen din som en veileder og støttepartner.

Dette har vært min måte å trene på ting ift bl.a sterk sosial angst, og har ført til store fremskritt hos meg. 

Anonymkode: 9abd8...e06

[Trine]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Får fortsette å øve selv om jeg mislykkes gang på gang... Vil gjerne bli litt mindre meg selv

Jeg tror første skritt er å akseptere at du er du. Du kan ikke være noen andre enn deg og du er god nok sånn som du er. Men om det er noe du vil endre på så må du øve på det, en dag blir det kanskje naturlig for deg. Jeg har aldri likt slike aktiviteter som du snakker om her, jeg kommer heller aldri til å like det. Så jeg klapper heller forsiktig og unngår helst slike situasjoner. Det virker som at det ikke er noen god idé for deg å unngå situasjonene. Ut ifra hva du skriver så ønsker du å være en del av det. Det er ikke så farlig om du mislykkes, trolig er du den eneste som legger merke til det. Kanskje du kunne hatt nytte av psykomotorisk fysioterapi?

[umakenverdt]

12 minutter siden, Trine skrev:

Jeg tror første skritt er å akseptere at du er du. Du kan ikke være noen andre enn deg og du er god nok sånn som du er. Men om det er noe du vil endre på så må du øve på det, en dag blir det kanskje naturlig for deg. Jeg har aldri likt slike aktiviteter som du snakker om her, jeg kommer heller aldri til å like det. Så jeg klapper heller forsiktig og unngår helst slike situasjoner. Det virker som at det ikke er noen god idé for deg å unngå situasjonene. Ut ifra hva du skriver så ønsker du å være en del av det. Det er ikke så farlig om du mislykkes, trolig er du den eneste som legger merke til det. Kanskje du kunne hatt nytte av psykomotorisk fysioterapi?

Jeg ønsker å ha muligheten til å være med på slike ting en sjelden gang av og til. Jeg har heller ingen ønsker om å være aktiv slik ofte, men jeg vil ha muligheten, om det gir noen mening? Jeg er redd jeg nok heller aldri kommer til å like det, men jeg vil klare å mestre å stå i slike situasjoner innimellom. Jeg vil klare å løfte hendene over hodet og klappe når det passer seg.

Jeg fikk noen råd over i tråden at det også kan ha noe med fysiske spenninger å gjøre. Jeg kan prøve å jobbe litt med det. Takk for råd, fine deg. Det høres kanskje ut som et lite problem, men det er ganske hemmende i samhandling med andre.. 

[Trine]

7 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg ønsker å ha muligheten til å være med på slike ting en sjelden gang av og til. Jeg har heller ingen ønsker om å være aktiv slik ofte, men jeg vil ha muligheten, om det gir noen mening? Jeg er redd jeg nok heller aldri kommer til å like det, men jeg vil klare å mestre å stå i slike situasjoner innimellom. Jeg vil klare å løfte hendene over hodet og klappe når det passer seg.

Jeg fikk noen råd over i tråden at det også kan ha noe med fysiske spenninger å gjøre. Jeg kan prøve å jobbe litt med det. Takk for råd, fine deg. Det høres kanskje ut som et lite problem, men det er ganske hemmende i samhandling med andre.. 

Jeg har ikke problemer med å forstå at det er et problem for deg. Selv har jeg store problemer med å uttrykke glede og det kan for endel misforstås. Jeg kan bli glad for noe selv om jeg ikke hopper i taket og hyler og jubler. Det er ikke meg å "ta helt av" og det får folk bare tåle.

Er nok lurt, uansett, å jobbe med de fysiske spenningene. Lykke til En dag får du nok til å løfte armene over hodet og klappe

[XbellaX]

18 timer siden, umakenverdt skrev:

Det er ikke det at jeg ikke dummer meg ut hver eneste dag. Men det kjennes verre dersom jeg prøver å gjøre noe, enn hvis jeg dummer meg ut fordi jeg er passiv. Jeg vet det høres utrolig dumt ut. I går skulle jeg prøve, men klarte ikke å være med slik jeg skulle. Det kjentes helt umulig ut å klare å gjennomføre noen enkle bevegelser.

 

Hva skjer om du gjør disse øvelsene til tross for at det kjennes både unaturlig, merkelig og vanskelig ut? 

[umakenverdt]

35 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Hva skjer om du gjør disse øvelsene til tross for at det kjennes både unaturlig, merkelig og vanskelig ut? 

Jeg vet ikke. Jeg klarte det ikke på fredag. Det er ofte jeg ikke får det til. Kanskje det kan hjelpe litt å jobbe med å ikke være så spent i kroppen hele tiden, det virker som det har hjulpet for noen andre her. Det kjennes nesten fysisk umulig av og til. Det er nok mer en følelse, men det kjennes nå slikt. Jeg er jo klar over at det ser både unaturlig, merkelig og rart ut, å ikke bli med på dette når alle rundt meg er det..