Anders Behring Breiviks barndom kartlagt. Ligger svarene på 22/7 der?

[AnonymBruker]

https://www.document.no/2016/03/17/anders-behring-breiviks-barndom-kartlagt-ligger-svarene-pa-227-der/

Sann­he­ten om Brei­viks barn­dom og den svikt han ble utsatt for, er en knu­sende dom, over dati­dens barne­vern som ikke grep inn, til tross for inn­sten­dige råd fra SSBU.

Men enda mer er det en dom over norsk presse, det poli­tiske miljø og retts­sys­te­met som dømte ham. Pres­sen kjente til de fag­lige vur­de­rin­gene fra SSBU som TV2-jour­na­lis­tene site­rer fra, men valgte å holde dem skjult. I ste­det star­tet de en kam­panje mot psy­kia­terne Synne Sør­heim og Tor­geir Husby for å få omstøtt deres judi­si­elle obser­va­sjon, som stem­mer med det SSBU-teamet hadde beskre­vet 28 år tid­li­gere. Dom­mer Wen­che Arnt­zen grep den for­kla­ring som pres­sen ser­verte: Behring Brei­vik var et resul­tat av det mørke net­tet, av høyre­fløy­ens anti­mus­limske kri­tikk. Hun utførte et sam­funns­opp­drag ved å slå ned på denne “tredje bøl­gen” som Aften­pos­ten kalte det. Og slik ble det.

Denne for­tolk­nin­gen har bun­det det norske poli­tiske sys­te­met til å behandle Behring Brei­vik som en aparte repre­sen­tant for noe de hater: Alt som er til høyre for Høyre og deler av FrP.  Stats­ad­vo­kat Marius Ember­land er en repre­sen­tant for denne les­nin­gen når han sier til Aften­pos­ten at vi må huske på at han ble radi­ka­li­sert på net­tet.

Det bin­der opp hele det norske sys­te­met til et bestemt syn på alle som ikke bekjen­ner seg til poli­tisk korrekthet.

I ste­det for å for­søke å for­stå og stille spørs­mål, slik pres­sen skal, har mediene for­falt til en sjab­long av Brei­vik, som de kan lat­ter­lig­gjøre.

Men er det egent­lig til­freds­stil­lende å lat­ter­lig­gjøre ham for hans Fjord­land-vit­ser når det åpen­bart er noe ved man­nen som ikke stem­mer? Er han ikke mer enn “pom­pøs og nar­sis­sis­tisk”?

Det er tra­gisk å lese fami­lie­his­to­rien til Anders Behring Brei­vik. Han kunne vært red­det. For psy­ko­log Arild Gjert­sen må det ha vært tra­gisk og bit­tert å gjen­kjenne gut­ten som ble masse­mor­der 27 år senere.

Hvis denne his­to­rien hadde vært kjent i 2012 kunne ikke Oslo ting­rett ha dømt som de gjorde og det ville ikke blitt noen ny judi­si­ell obser­va­sjon.

Men medie-Norge og venstre­si­den øns­ket å følge det poli­tiske spo­ret, ikke det psy­kiatriske.

Det gjør at de hel­ler ikke nå kla­re­rer å se Brei­vik for den han er.

Anonymkode: 76ffd...d75

[motorPrøysen]

Alle svar ligger sjelden ett sted, men jeg tror en av de viktigste årsakene til at ABB ble som han ble ligger i morens mishandling av ham i tidlig barndom, samt (i mindre grad) genetisk disposisjon. Jeg syns også norsk presse har vært unfallende når det gjelder å belyse dette.

Resten av påstandene i artikkelen klarer jeg ikke helt å følge; jeg tror ikke primært dommen skyldtes politisk korrekthet. Jeg har lest store deler av den første judi­si­elle obser­va­sjon og opplever den som svak og med sviktende argumentasjon. Mitt inntrykk av ABB er at han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket, men at han har dype og alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Jeg tror imidlertid at ideologien han påberopte seg var et tynt ferniss for å rasjonalisere hatet og sadismen som lå i ugjerningene. Sånn sett kunne han like gjerne vært jihadist, men for en hvit norsk mann var det mer nærliggende å bli fascist. Valget av ideologi er helt underordnet. Å tro at ABBs ugjerninger kunne vært forhindret ved å ta et oppgjør med høyrekreftene, rasisme osv. er naivt og i ytterste konsekvens skadelig fordi det forhindrer en i å ta inn over seg den andre forklaringen — at han som barn ble sviktet av familien sin og av viktige institusjoner i samfunnet som skal beskytte barn, og at han senere følte seg mislykket og utstøtt i det norske sosialdemokratiet.

[FGT]

"Det er tra­gisk å lese fami­lie­his­to­rien til Anders Behring Brei­vik. Han kunne vært red­det. For psy­ko­log Arild Gjert­sen må det ha vært tra­gisk og bit­tert å gjen­kjenne gut­ten som ble masse­mor­der 27 år senere. "

Dette kan virke svært  komplisert. Men en kan ikke legge skylden  på verken foreldre eller fagpersoner hvis  en voksen person blir kriminell mange mange år etter han har forlatt sitt rede. Noen har hatt en forferdelig barndom, men siden har ikke vært nærheten av et våpen en gang.  Noen har  klart å skikket seg bra selv om de selvfølgelig har vært mer eller mindre preget av fortiden. Beivik har nok stimulert den destruktive siden av seg med alt han har stimulert sinnet med. Andre kan konsentrer seg  av helt andre ting og på den måten overvinne sine svakheter og tendenser. Fokuset betyr mye her.